Pressemelding

Av 35.000 nordmenn på attføring kan under halvparten regne med å komme ut i jobb. Altfor dårlig, mener Fretex, og gir derfor som første attføringsbedrift en jobbgaranti til de som deltar i deres programmer.
- Norge er blant de OECD-land som bruker mest offentlige midler på arbeidsinkludering. Når det likevel er under halvparten som kommer ut i jobb igjen, må vi i Fretex og hele attføringsbransjen erkjenne at det ikke er godt nok. Vi må stille strengere krav, til jobbsøkerne og ikke minst oss selv. Derfor innfører vi nå en jobbgaranti, sier Ingvald Hansen, ansvarlig for attføringsprogrammene i Fretex.
Hvert år har Fretex rundt 2 000 mennesker inne på ulike tiltak. Totalt er det i Norge i dag 35.000 som deltar i attføringsprogram, mens 42.000 står i kø. I snitt tar det over 900 dager fra første sykedag til en person er i gang med et tiltak, i følge Attføringsbedriftene i NHO.
Ved å få flere ut i jobb og raskere, vil det frigjøres flere plasser for de som venter. Men det vil også kunne ha betydelige samfunnsøkonomiske konsekvenser. Hvis ”bare” 10.000 av de 35.000 på attføring får jobb og beholder tilknytningen til arbeidslivet i fem år, er den samfunnsøkonomiske gevinsten beregnet av bransjeforeningen Attføringsbedriftene til å utgjøre hele 10 milliarder kroner.
Må betale for egne feil
Jobbgarantien vil i første omgang gjelde for to av tiltakene Fretex jobber med; Arbeid med Bistand (AB) og Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift(KiA). På landsbasis går i dag bare 4 av 10 videre fra disse tiltakene til arbeid eller egenfinansiert utdanning.
Likevel vil Fretex garantere minst ett relevant jobbtilbud innen den tiden det tar å gjennomføre attføringsprogrammet.
Dersom jobbsøkeren overholder sin del av avtalen og Fretex likevel ikke greier å finne en relevant arbeidsplass, forplikter de seg til å jobbe videre med tilbud om arbeidspraksis, veiledning og jobbsøkingsaktiviteter som ellers betales av Nav. På sikt skal garantien gjelde alle Fretex sine tiltak.
Opposisjonen: - Fremtidens modell
- Som attføringsbedrift blir vi i Fretex i bunn og grunn målt på én eneste ting: Hvor mange mennesker vi greier å få inn i arbeidslivet. Dette målet ønsker vi at skal prege alt vår arbeid og hvordan vi møter de menneskene som tar del i våre tiltak, derfor er det en risiko vi er mer enn villige til å ta, sier Ingvald Hansen som mener at også andre attføringsbedrifter bør gjøre det samme.
Det er et initiativ arbeids- og sosialpolitisk talsmann Torbjørn Røe Isaksen i Høyre ønsker velkommen. Han har lenge etterlyst en ny politikk for å få flere mennesker ut i arbeid, og synes det er prisverdig at Fretex nå stiller høyere krav til egne resultater når myndighetene ikke gjør det.
- Dette er fremtidens modell og Fretex leder an. Å stille krav er å bry seg, rett og slett fordi vi kan få flere ut i jobb. Jeg håper flere vil gjøre som Fretex, sier Torbjørn Røe Isaksen.
Tilbake i jobb etter 10 år
Siri Galambos (47) hadde stått utenfor arbeidslivet i 10 år da hun fikk plass på et av Fretex sine attføringsprogrammer. Nå jobber hun tre dager i uka hos Meny på Tveita i Oslo, samtidig med at hun er to dager på praktisk jobbtrening hos Fretex redesign.
- Hos Fretex begynte jeg først i arbeid i skjermet bedrift og fikk gjennom det bygget opp selvtilliten min igjen. For den daler jo når du søker mange jobber uten å komme inn noe sted. Her ble jeg sett, fikk prøvd meg og en bekreftelse på at jeg fikk det til. Ingen tror jo på meg når jeg sier at jeg er et arbeidsjern – men de ser det når jeg står på, sier Siri Galambos.
Gjennom trening og oppfølging fra veiledere fikk hun den selvtilliten hun trengte for å ta steget ut i ordinært arbeid. Galambos mener likevel at det er riktig også å stille krav til jobbsøkerne, og at Fretex sin jobbgaranti derfor vil kunne få enda flere tilbake i arbeid.
- Du må ha pågangsmot og skjønne at du må gjøre noe selv også, sier Galambos.