Pressemelding
Rut Olsen Fylkesleder i KP Finnmark -
30.10.2008
Innlegg på kommisjonsmøte
Det har vært en velsignelse for befolkningen i Finnmark at så godt som all utmark i fylket har vært i offentlig eie. Denne tilstanden har gjort av befolkningen ikke har vært nødt til å knegå private eiere om å få lov, når den har benyttet naturen til rekreasjon og matauk, som for eksempel jakt og fiske.
Jeg har ikke registrert at en eneste representant for noe parti i Finnmark har ytret offentlig at denne tilstanden har vært ugunstig for befolkningen i Finnmark og derfor burde endres.
Redselen for å miste denne særdeles positive ordningen var jo også hovedårsaken til at 11 500 voksne finnmarkinger, på kort tid, skrev under på en uorganisert, underskriftsaksjon, rettet mot de tydelig uttrykte planene fra sentrale politiske personer, om å bruke den planlagte finnmarksloven til å privatisere land og vann i Finnmark.
********
La det være sagt også her: Kystpartiet var og er imot finnmarksloven, og vi var og er imot at loven skal kunne bli benyttet til å tildele gratis til lykkejegere, deler eller alt, av vår offentlig eide grunn i Finnmark.
Vi mener at det er forkastelig at det skal bli brukt store summer av skattebetalernes penger til å lønne høgt betalte advokater som blir knyttet til kommisjonens og domstolenes arbeide, for å utrede om lykkejegere skal bli tildelt deler av utmarka i Finnmark til sin private eie.
**************
Kystpartiet mener at Finnmarksloven kan i seg selv ikke benyttes som lovgrunnlag for å reise krav og tildele deler av Finnmarkseiendommen til private eiendomsbesittere. Dersom Finnmarkskommisjonen, Utmarksdomstolen for Finnmark eller Høyesterett gjør det med henvisning til loven i seg selv, vil det etter vår mening være i strid med lovgivers klart uttrykte vilje.
Dette mener vi fordi at da lovforslaget ble behandlet i Odelstinget, sto odelstingsrepresentantene fram på rekke og rad og bedyret at loven ikke ville innebære en privatisering av land og vann i Finnmark.
Jeg skal her ta bare et eksempel på hva som ble sagt. Finn Kristian Marthinsen (KrF) uttalte: ”Det er viktig at man gir uttrykk for synspunkter, men så langt vi har lest disse protestene som har kommet inn, er de protester mot privatisering av Finnmark. Det er ikke det som skjer. Det er ikke det som står i loven. Det er ikke det som vedtas i Odelstinget i dag. Det er heller ikke det som kommer til å bli vedtatt i Lagtinget. Det er heller ikke det som kommer til å stå i den framtidige loven for Norge og for Finnmark på dette punktet.
På bakgrunn av det spørsmål man blir stilt – er du for eller imot privatisering av Finnmark – hadde jeg gjerne lyst til å se den person i denne sal som ville sagt at vi går for privatisering.”
Som juristene her garantert kjenner til, så er det er vanlig praksis i norsk rettssystem at der hvor lovens tekst kan tolkes i flere retninger, legger man vekt på lovgivers uttalte vilje. Ved å lese hva odelstingsrepresentantene uttalte, kan det etter vår mening ikke være noen tvil om hva lovgivers uttalte vilje er: Ikke en sa at loven legger opp til privatisering. Flere representanter uttrykte helt tydelig det motsatte.
Men hva så med ILO - konvensjon nr 169?
I § 3 i finnmarksloven heter det at ”Loven gjelder med de begrensninger som følger av ILO - konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater.”
Etter vår mening kan denne paragrafen ikke benyttes til å reise krav om privat eiendomsrett på tvers av lovgivers klart uttrykte vilje. Om ILO – 169 skriver Utenriksdepartementets juridiske avdeling i sin vurdering av forslaget til finnmarkslov blant annet: ”artikkel 14 nr 1 i ILO –169 kan ikke leses som et krav om å gjøre eier-og besittelsesrettigheter til de områder som urfolk tradisjonelt befolker. En slik forståelse følger ikke av ordlyden, og bygger ikke på traktatfortolkningsprinsipper. ” Utredningen opplyser også at denne fortolkningen blir støttet av ILO,s styre. Det heter: ”Tolkningsuttalelser bekreftet av ILO,s styre i tilknytning til klageordningen etter artikkel 24 i ILO,s konstitusjon støtter en slik forståelse av artikkel 14 nr 1”. Innholdet i ILO-169 gir altså ikke grunnlag for at kommisjonen skal imøtekomme krav om privat eiendomsrett til deler av Finnmarkseiendommen.
****************
Det som da står igjen for kommisjonen er etter vår mening å vurdere om personer eller grupper av personer, skal å få tildelt deler av Finnmarkseiendommen til sin private eie ved å vise til paragrafer i Lov om hevd og Læren om alders tids bruk.
Men som jeg sa tidligere. Det er forkastelig at finnmarksloven og skattebetalernes penger skal kunne benyttes til at enhver lykkejeger skal kunne få ført prosesser gratis helt til Høgsterett, i et forsøk på å kare til seg deler av utmarka i Finnmark i sin private eie.
Intet hindrer disse personene i å bruke de ordinære domstoler til å føre slike rettsprosesser, med det mulige økonomiske tap og den mulige vinning, som dette innebærer. Disse personer burde vært henvist dit, som alle andre statsborgere i Norge blir når de ønsker å tilegne seg grunn i sin private eie.
Vi har to ufravikelige krav til Finnmarkskommisjonen
Det ene er at straks det rettsteoretiske grunnlaget, som dere mener skal være rettesnoren for kommisjonens arbeide er klart, så offentliggjøres det.
Det andre er at det må være maksimal - og løpende - åpenhet i det som foregår i kommisjonen. Det vi si at straks det blir innlevert krav til kommisjonen., så skal disse offentliggjøres med opplysninger om hvem som har reist kravet, hva kravet går ut på og begrunnelsene for kravet. Det andre er at alle innvendinger som blir levert inn mot kravet skal offentliggjøres på samme måte.
Alle avgjørelser i kommisjonen må legges ut fortløpende og i sin helhet.
Jeg ber derfor om at kommisjonen snarest oppretter en egen hjemmeside hvor all informasjonen straks legges ut etter hvert som prosessene og sakene i kommisjonen kommer inn og utvikler seg.
Dersom kommisjonen ikke sørger for full åpenhet rundt sine prosesser, vil den opptre likeså skammelig og nedlatende ovenfor befolkningen i Finnmark som det Justiskomiteen gjorde da den lukket prosessen i arbeidet med finnmarksloven, i innspurten av lovarbeidet.
Takk for oppmerksomheten.
Jeg har ikke registrert at en eneste representant for noe parti i Finnmark har ytret offentlig at denne tilstanden har vært ugunstig for befolkningen i Finnmark og derfor burde endres.
Redselen for å miste denne særdeles positive ordningen var jo også hovedårsaken til at 11 500 voksne finnmarkinger, på kort tid, skrev under på en uorganisert, underskriftsaksjon, rettet mot de tydelig uttrykte planene fra sentrale politiske personer, om å bruke den planlagte finnmarksloven til å privatisere land og vann i Finnmark.
********
La det være sagt også her: Kystpartiet var og er imot finnmarksloven, og vi var og er imot at loven skal kunne bli benyttet til å tildele gratis til lykkejegere, deler eller alt, av vår offentlig eide grunn i Finnmark.
Vi mener at det er forkastelig at det skal bli brukt store summer av skattebetalernes penger til å lønne høgt betalte advokater som blir knyttet til kommisjonens og domstolenes arbeide, for å utrede om lykkejegere skal bli tildelt deler av utmarka i Finnmark til sin private eie.
**************
Kystpartiet mener at Finnmarksloven kan i seg selv ikke benyttes som lovgrunnlag for å reise krav og tildele deler av Finnmarkseiendommen til private eiendomsbesittere. Dersom Finnmarkskommisjonen, Utmarksdomstolen for Finnmark eller Høyesterett gjør det med henvisning til loven i seg selv, vil det etter vår mening være i strid med lovgivers klart uttrykte vilje.
Dette mener vi fordi at da lovforslaget ble behandlet i Odelstinget, sto odelstingsrepresentantene fram på rekke og rad og bedyret at loven ikke ville innebære en privatisering av land og vann i Finnmark.
Jeg skal her ta bare et eksempel på hva som ble sagt. Finn Kristian Marthinsen (KrF) uttalte: ”Det er viktig at man gir uttrykk for synspunkter, men så langt vi har lest disse protestene som har kommet inn, er de protester mot privatisering av Finnmark. Det er ikke det som skjer. Det er ikke det som står i loven. Det er ikke det som vedtas i Odelstinget i dag. Det er heller ikke det som kommer til å bli vedtatt i Lagtinget. Det er heller ikke det som kommer til å stå i den framtidige loven for Norge og for Finnmark på dette punktet.
På bakgrunn av det spørsmål man blir stilt – er du for eller imot privatisering av Finnmark – hadde jeg gjerne lyst til å se den person i denne sal som ville sagt at vi går for privatisering.”
Som juristene her garantert kjenner til, så er det er vanlig praksis i norsk rettssystem at der hvor lovens tekst kan tolkes i flere retninger, legger man vekt på lovgivers uttalte vilje. Ved å lese hva odelstingsrepresentantene uttalte, kan det etter vår mening ikke være noen tvil om hva lovgivers uttalte vilje er: Ikke en sa at loven legger opp til privatisering. Flere representanter uttrykte helt tydelig det motsatte.
Men hva så med ILO - konvensjon nr 169?
I § 3 i finnmarksloven heter det at ”Loven gjelder med de begrensninger som følger av ILO - konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater.”
Etter vår mening kan denne paragrafen ikke benyttes til å reise krav om privat eiendomsrett på tvers av lovgivers klart uttrykte vilje. Om ILO – 169 skriver Utenriksdepartementets juridiske avdeling i sin vurdering av forslaget til finnmarkslov blant annet: ”artikkel 14 nr 1 i ILO –169 kan ikke leses som et krav om å gjøre eier-og besittelsesrettigheter til de områder som urfolk tradisjonelt befolker. En slik forståelse følger ikke av ordlyden, og bygger ikke på traktatfortolkningsprinsipper. ” Utredningen opplyser også at denne fortolkningen blir støttet av ILO,s styre. Det heter: ”Tolkningsuttalelser bekreftet av ILO,s styre i tilknytning til klageordningen etter artikkel 24 i ILO,s konstitusjon støtter en slik forståelse av artikkel 14 nr 1”. Innholdet i ILO-169 gir altså ikke grunnlag for at kommisjonen skal imøtekomme krav om privat eiendomsrett til deler av Finnmarkseiendommen.
****************
Det som da står igjen for kommisjonen er etter vår mening å vurdere om personer eller grupper av personer, skal å få tildelt deler av Finnmarkseiendommen til sin private eie ved å vise til paragrafer i Lov om hevd og Læren om alders tids bruk.
Men som jeg sa tidligere. Det er forkastelig at finnmarksloven og skattebetalernes penger skal kunne benyttes til at enhver lykkejeger skal kunne få ført prosesser gratis helt til Høgsterett, i et forsøk på å kare til seg deler av utmarka i Finnmark i sin private eie.
Intet hindrer disse personene i å bruke de ordinære domstoler til å føre slike rettsprosesser, med det mulige økonomiske tap og den mulige vinning, som dette innebærer. Disse personer burde vært henvist dit, som alle andre statsborgere i Norge blir når de ønsker å tilegne seg grunn i sin private eie.
Vi har to ufravikelige krav til Finnmarkskommisjonen
Det ene er at straks det rettsteoretiske grunnlaget, som dere mener skal være rettesnoren for kommisjonens arbeide er klart, så offentliggjøres det.
Det andre er at det må være maksimal - og løpende - åpenhet i det som foregår i kommisjonen. Det vi si at straks det blir innlevert krav til kommisjonen., så skal disse offentliggjøres med opplysninger om hvem som har reist kravet, hva kravet går ut på og begrunnelsene for kravet. Det andre er at alle innvendinger som blir levert inn mot kravet skal offentliggjøres på samme måte.
Alle avgjørelser i kommisjonen må legges ut fortløpende og i sin helhet.
Jeg ber derfor om at kommisjonen snarest oppretter en egen hjemmeside hvor all informasjonen straks legges ut etter hvert som prosessene og sakene i kommisjonen kommer inn og utvikler seg.
Dersom kommisjonen ikke sørger for full åpenhet rundt sine prosesser, vil den opptre likeså skammelig og nedlatende ovenfor befolkningen i Finnmark som det Justiskomiteen gjorde da den lukket prosessen i arbeidet med finnmarksloven, i innspurten av lovarbeidet.
Takk for oppmerksomheten.
