Pressemelding

Kystfiskeflåten og fiskeindustrien er gjensidig avhengig av hverandre, og en endring i kvotesystemet må derfor både ta hensyn til fiskeflåtens behov, -og samtidig svare opp fiskeindustriens forventninger.

Det har i mange tiår vært et politisk mål å opprettholde en differensiert fiskeflåte. Dette bør også være viktig i en endring i kvotesystemet. En kystflåte som er variert både med tanke på fartøystørrelse, fangstmønster og eierskap, bidrar til mangfold, innovasjon og en mer stabil råstofftilgang for fiskeindustrien. Finnmarksmodellen er den fordelingsnøkkelen som skulle sikre en variert, og lønnsom flåte, men utviklingen de siste årene har gitt grunn til bekymring.

Kombinasjonen av kvoter basert på såkalte hjemmelslengder, fri fartøyutforming og strukturering for fartøy over 11 meter har gitt en mer polarisert fiskeflåte. Hvis denne utviklingen får fortsett frykter vi en situasjon hvor kystflåten i praksis består av mange små sjarker, noen få store havgående “kystfiskebåter” og svært lite imellom. Et regelverk som åpner for overføring av kvoter fra de små til stor kyst, vil være uheldig og skape en sentralisering av landingsmønster, hvor de små fiskerisamfunn blir taperne.

En gruppeinndeling, og låsing av gruppene i Finnmarksmodellen basert på faktisk lengde, og med en opprettholdelse av at dagens fire lengdegrupper i kystflåten beholdes er en god løsning. Dette i en kombinasjon med en innstramming i dagens adgang til fri fartøyutforming, vil bidra til å sikre en fortsatt variert kystfiskeflåte, 28 metersgrensen i Finnmarksmodellen må igjeninnføres. En igjeninnføring og innskjerpingen av fri fartøy utforming vil gå på bekostning av frihetsgradene til den enkelte reder, men det må være underordnet, og hensynet til kystsamfunn og fiskeindustri må gå foran.

Etter at en låsing av gruppene i Finnmarksmodellen er innført kan NAP bifalle en moderat struktur også i gruppen under 11 meter.

Et annet alternativ kan være en form for utvikling av dagens samfiskeordning for denne gruppen.

Forslaget som ligger i meldingen og overgang til fisketillatelser støttes da det oppfattes som en opprydding og forenkling av dagens forskjellige ordninger.

Rammevilkår:
Våre myndigheter må bidra gjennom forskrifter og kontroller slik til at næringen på sjø og land følger omsetningslover, kvotesystem, arbeidmiljølov mm.

Det kan ikke aksepteres annet enn at næringen arbeider innenfor samme vilkår slik at man også har like konkuransevilkår.

Rekruttering.
Nordkapp Arbeiderparti er av den oppfatning at rekrutteringen til fiskeflåten og fiskeryrket på beste måte ivaretas ved å låse gruppene i Finnmarksmodellen og ha ordninger innenfor disse gruppene som gir lønnsomhet, slik at man både er konkurranse dyktig og kan fornye flåtegruppene.

Pliktsystemet.
 Nordkapp Arbeiderparti mener av dagens pliktsystem for trålflåten må gjennomgås med målsetningen om ordninger som gir forutsigbarhet for en helhetlig næring men med i størst mulig grad en resultat som skaper mest mulig lønnsomme og fremtidsrettede arbeidsplasser på sjø og land.

Det er heller ikke åpenbart at bredden i flåteleddet er tjent med dagens innretning og utvikling. Dersom vi ønsker en variert kystfiskeflåte er erfaringen at vi må regulere oss til det med fornuftige og velfunderte løsninger.

Nordkapp Arbeiderparti ønsker også i fremtiden å støtte de tiltak som gir den beste stabilitet og forutsigbarhet for næringen, og som samtidig bidrar til den ønskede fordeling av fiskeressursene langs kysten, som vil sikre aktivitet og verdiskapning i våre lokale miljøer.

Konkret så støttes det å gjøre overgang til faktisk lengde for gruppeinndeling i kystfiskeflåten med påfølgende låsing av gruppene. Dette er tiltak som fremstår nødvendig for å stoppe flyten av kvoter oppover i Finnmarksmodellen, som vil sikre en differensiert og mangfoldig flåtestruktur. Samtidig er det viktig at man signaliserer tydelig at; «det må søkes en løsning på tilbakefall av strukturkvoter som i størst mulig grad svarer til de opprinnelige intensjonene og forventningene om tilbakefall til hjemmelsgruppene», men man erkjenner at den liberaliseringen av kvotesystemet i stor grad ikke kan reversere den allerede gjennomførte overføringen som har skjedd. Men å stoppe en fortsatt utvikling hvor rettigheter overflyttes opp i fartøysegmentet i kystflåten er høyst viktig for den helhetlige  

I forhold til en fast fordeling mellom kyst og trål  på 30/70 så oppfattes det å være et rimelig kompromiss som understøtter at både kyst- og trålflåten er viktige leverandører av råstoff til industrien.

Statens kvotebeholdning:
Nordkapp Arbeiderparti støtter ikke Stortingsmeldingen om innføring av statens kvotebeholdning.

Heller ikke kvoteutleie som foreslås er NAP positive til, utover en ordning hvor det er små fartøykvoter i forskjellige fiskeri og hvor fartøyene internt bytter for å gjennomføre fisket på en lønnsom og praktisk måte, herunder tenkes det utvikling av slumpfisordning.

NAP mener at Statens kvotebeholdning erstattes med en vesentlig større avsetning til den såkalte ekstrakvoteordningen som er foreslått og som tenkes brukt til ordninger som ferskfiskordning, kystfiskekvoten, levendebonus med mere. Dette er ordninger som i dag er benyttet og som øker verdiskapningen og forlenger aktiviteter i kyst/fiskerisamfunn 

I denne ekstrakvoteordningen som NAP ønsker økt betydelig er der vi ser at våre myndigheter gjennom politiske føringer og handlingsrom i sterkest grad kan innrette og følge opp formålsparagrafen i Havressursloven hva gjelder å skape aktivitet, verdiskapning og sysselsetting i kystsamfunn.