Pressemelding

Oppdrett og kysttorsk.
Oppdrett og mellomlagring av fisk er viktige næringer for Finnmark, spesielt dersom en vil satse på lokal produksjon som kan tilfredsstille de forskjellige markedene på lokal, nasjonalt og på verdensbasis. Men en økende konflikt mellom oppdrett og lokal fiskeriutøvelse, arealdisponering etc har hemmet utviklingen spesielt i andre fylker/områder.

Dette må tas med i planene slik at vi kan få en best mulig lokalisering av oppdrett og bruk sjøarealer slik at en unngår sykdomsspredning, og konflikter med fiskeri, miljøinteresser og fritidsinteresser. Forholdet til kysttorsk blir her meget viktig.

Vest-Finnmark har meget viktige lokale torskebestander. Det må være et mål å maksimere disse bestandene da det er disse bestandene som gir fiskeriinntekter når norsk arktisk torsk er på næringsvandring. Det blir derfor viktig å beskytte gytefelt og utøve et beskatningsmønster hvor kysttorsken ikke blir overbeskattet av større enheter.

Siden mange kommuner i Finnmark gikk imot regional forvaltning på dette området under behandlingen av Smith-utvalgets innstilling, må Vest-Finnmark Næringsråd påta seg en rolle på dette felt fordi det er viktig å se regionen i sammenheng. For eksempel vandrer kysttorsken vestover. Det vil si at merket fiske fra for eksempel Laksefjorden kan en neste år finne i Porsangerfjorden etc.

Fiskeri

Fiskeriene med tilhørende industri er og blir førstelinja i realøkonomien i Finnmark. Andre næringer og verdiskapning må bygge på dette fundamentet. Det er ikke lett å spå hvor de fremtidige arbeidsplassene vil komme, men det synes klart at flere må jobbe i næringer som er bærekraftig og som produserer noe. Det må derfor satses, forskes og utvikle teknologi for å utnytte fiskeri og ressursene i primærnæringen bedre enn vi gjør i dag.

I de siste årene har en fokusert på strukturering fordi en har ut fra økonomisk teori fått mange til å tro at lønnsomheten er for dårlig. Det trodde en også på Island. Men tragedien er vel at struktureringen bedrer lønnsomheten for fiskere som har fått konsesjoner gratis av staten. De nye som skal inn i næringa må kjøpe rettigheter og jo færre fiskere som eier flere og flere rettigheter, jo mer må de utenfor betale for retten til å fiske. De som selger seg ut, tar verdiene med seg. Kapitalen går ut av næringa mens lite går tilbake. 20 år etter stengingen av allmenningen har dette gitt seg utslag i at antall fiskere under 30 år sunket med 75%.

Flere uttalelser fra forskerhold ser nedgangen i befolkningen i fiskerikommunene i sammenheng med struktureringen.

Spørsmålet blir om den enkelte kommune blir i stand til å stille kapital tilveie for nyrekruttering til fiske eller om en klarer å bygge opp fonds til dette formålet. Enten må dette skje eller så må rettsgrunnlaget i Smith-utvalgets innstilling legges til grunn for nyrekruttering til fiske noe de fleste var enige i. Kystfiskeutvalgets innstilling er ennå ikke behandlet av Stortinget og det blir opp til den nye fiskeriministeren og fullføre arbeidet i departementet og Stortinget.

Skal Vest-Finnmark og resten av Finnmark som er så avhengig av fiske, godta at særrettighetene til fellesskapets fiskeressurser forbli hos kapitalmakta? Ref. havressursloven av 2008 ” fisken tilhører det norske folk i fellesskap”.

Nordkapp SV foreslår derfor at Finnmark støtter at de folkerettslige spørsmål i denne forbindelse blir ført videre på det internasjonale plan.

Eksportkompetanse.

Skal vi ikke la råvarene forsvinne inn i store rederier sammen med store og få eierstrukturer i industrien, må vi heller legge til rette for å lage produkter lokalt og nært fiskefeltene. Noe annet er en miljømessig elendig ressursutnyttelse. Om vi må gjøre det gjennom subsidier, reguleringer, nettolønninger eller lavere skatter og avgifter så må politikerne få fart på fiskerinæringen. I en slik sammenheng er markedet og markedskunnskap ute i verden viktig for lokale produsenter. Derfor må en få i stand formelle og uformelle utdannelsestiltak innen markedskompetanse. Fra stipendiatvirksomhet gjennom Råfisklaget, Exsportutvaget til generell opplæring. En paraplyorganisasjon som tok seg av dette burde etableres i fylke.

Oljevernberedskap.

Dette må bli et viktig tema i den regionale planen for Vest-Finnmark. I dag kan det virke som oljeselskapene ikke ønsker en helhetlig plan for oljevernberedskap i vårt område eller er det regionen som ikke har kommet med en slik plan? Før oppstart av Goliat, bør Vest-Finnmark ha lansert en samlet plan for områdene i vest der alle er enige og dermed vil få størst mulig gjennomslag både hos staten og oljeselskapene. For oljeselskapene er det antagelig gunstigst og forhandle med kommunene hver for seg.

Utredningen ”Arktisk beredskapssenter i Honningsvåg” er en meget god utredning som ikke bare konsentrerer seg om et oljevernsenter i Honningsvåg, men kommer inn på problemstillinger angående oljevern og havmiljø beredskap i kystnære og sårbare områder som er felles for hele regionen. Den bør derfor legges til grunn ved utarbeidelse av en verneplan.

En vil peke på noen områder som en i utgangspunktet mener er viktig.

I utgangspunktet må oljevernberedskapen inngå i en rammeavtale mellom Kystverkets Beredskapsavdeling, Norsk Oljevernforening for Operatørselskap (NOFO), IUAene og MAPO.
Gjennom årlige øvelser må teoretisk og praktisk kunnskap om oljevernberedskap innøves og hvordan materiellet skal utnyttes best mulig, styrke samordningen og optimalisere ressursbruken mellom aktørene.
Det er store variasjoner med hensyn til strandtyper, bølgeeksponering, lokale strømmer, tidevannsforskjeller. Faktorer som lys/mørke, temperatur og is spiller inn. Oljens skjebne ved stranding, oljens egenskaper, miljøparametre (soleksponering, strandtype) og i denne sammenheng bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler.

Derfor bør en i regionen ha et laboratorium tilgjengelig

En må bli enig om hvor oljevernutstyr og innsatsgrupper skal lokaliseres i de enkelte kommuner.

All informasjon om overnevnte om mannskap, fiskebåter og materiell som til enhver tid er tilgjengelig i oljevernet, må lagres i simulatoren ved Nordkapp maritime høyskole og et opplæringsprogram og simulerte øvelser bør inngå i opplæringen.

Ved etablering av Gjesvær fuglesenter kan tilegne seg ekspertise i område på hvordan forurensning påvirker økosystemet.