Pressemelding

Av Tore Olaussen, leder i Utdanningsforbundet Finnmark
Geir Lilands artikkel torsdag (NRK Nordnytt 12. nov. 09) var interessant lesning. Det er nok mange finnmarkinger som sitter igjen med samme inntrykk som Liland. Dette er ikke bare fiskerihistorie, men samfunnshistorie. Hele fylket har i mer eller mindre grad vært avhengig av fiskeri. Nå er det ikke bare fiskeri, men også ikke-fornybare ressurser som olje og gass som berøres. Det siste nå er satsingen på vindkraft. Tendensen er uansett den samme, ressursene ligger i Finnmark, eierskapet ligger i andre deler av landet.

Utdanningsforbundet Finnmark har arbeidet med deler av samme problematikk. I vår sak, Utdanning, oppvekst og kunnskap i et nordområdeperspektiv, har vi satt spørsmålstegn ved nåtidens problematikk, først og fremst knyttet til regjeringens nordområdepolitikk og dokumentet Nye byggesteiner i nord. Også landsmøtet i Utdanningsforbundet behandlet saken på Lillehammer i forrige uke, og en uttalelse ble vedtatt og vil oversendes regjeringen. I uttalelsen står det blant annet;

Regjeringens nordområdestrategi fokuserer på råstoff og naturressurser. Utdanningsforbundet mener de menneskelige ressursene må stå i sentrum for regjeringens nordområdepolitikk. Vi etterlyser en sterkere vektlegging av oppvekst, utdanning og kunnskap. Det er avgjørende for en mer miljøvennlig og bærekraftig samfunnsutvikling.

………… Lokalsamfunnets ønsker og behov må komme sterkere fram. Innbyggerne i nord må i større grad tas med i beslutninger om strategiens innhold og iverksetting. De må være med på å definere hva slags kunnskap og kompetanse som er viktig i området. Nordområdesatsingen må skape lokale ringvirkninger i form av utvikling av lokal kompetanse, etablering av attraktive arbeidsplasser og bruk av lokale leverandører. Det er viktig at den verdiskapingen som skjer i regionen, kommer lokalsamfunnet til gode.

I deler av regionen, spesielt Nord-Troms og Finnmark, flytter mange unge ut, men få kommer tilbake etter endt utdanning. Videregående opplæring sliter med stort frafall, og regionen mangler kvalifisert og stabil arbeidskraft. For å møte en slik situasjon trengs det et sett av virkemidler som gjør nordområdene mer attraktive. Desentraliserte utdanningstilbud og varierte jobbmuligheter vil være viktige tiltak.

………Utdanningsinstitusjonene vil være sentrale aktører i lokal og regional samfunnsutvikling. Lokalsamfunnet må støttes av sterke regionale kompetanse- og innovasjonsmiljøer, der universitetene og høgskolene har en viktig rolle. Høgskolenes grunn-, etter- og videreutdanningstilbud må videreføres og styrkes.
Nordområdesatsingen må ha fokus på en miljøvennlig og bærekraftig samfunnsutvikling. Det må være god balanse mellom vektlegging av tradisjonelle næringer og utvikling av nye næringer. Dette forutsetter blant annet en sterkere satsing på gode oppvekstvilkår, utdanning, forskning og innovasjon. Tilgangen på kvalifiserte pedagoger er avgjørende for kvalitet i morgendagens barnehage og skole. Det er nødvendig med nasjonale tiltak som gjør det mulig å rekruttere og beholde førskolelærere og lærere i nord. Å utdanne nok førskolelærere og lærere som ivaretar og videreutvikler samisk språk og kultur må ha høy prioritet.

Nordområdesatsingen er viktig. Vi utfordrer regjeringen til å sette et større fokus på lokalbefolkningens interesser. Utdanningsforbundet mener regjering og Storting må sørge for rammebetingelser og infrastruktur som gjør dette mulig. Utvikling av oppvekstvilkår, utdanning og kunnskap er nøkkelen til en god nordområdesatsing.

Finnmark leverer råvarer til en foredlingsindustri andre steder
Håp om framtiden og utviklingen for Finnmark og nordområdene endret seg da utbygging av Snøhvit ble vedtatt og regjeringen begynte sin nordområdesatsing. Alle lokale politikere lukter nå av olje og gass, gull og malm. De har forventninger til at alle deres bønner blir hørt og at alle utfordringer blir overvunnet – bare det blir bygget en oljeinstallasjon eller en annen type installasjon knyttet til ressursuttak, og få den plassert i egen kommune.

Oppover langs kysten ser vi det, og kanskje tydeligst i Finnmark; fylket er på mange måter en monokultur, fordi næringslivet er rimelig ensidig. Det vanlige bildet av Finnmark er fiskeri og fiskeforedling langs kysten, jordbruk langs fjordene og reindrift på vidda. Alle disse næringene sysselsetter stadig færre folk og fiskeindustrien er etter hvert redusert til noen få fabrikker. Kysten leverer derfor råvarer til en foredlingsindustri som befinner seg i andre deler av verden. Eierinteressene til fiskeindustrien er lokalisert andre steder i landet.
Den nye industrien som nå vokser fram er proppet med teknologi og krever arbeidsfolk med høy grad av spesialisering. Den er meget kapitalkrevende. Eierinteressene og kapitalen er ikke hjemmehørende i området. Finnmark leverer råvarer til en foredlingsindustri andre steder.
Satsingen må ikke ensidig føre til tapping av verdier fra regionen. Politisk styrte prosesser må for eksempel sikre krav om lokal tilstedeværelse, redusert bruk av pendling til og fra arbeidssted/bosted m.m.
I den grad historie kan gjenta seg ser vi at den gjør det for Finnmark. Fylket har vært leverandør av fisk, som har gitt nasjonen og mange private interessenter nedover kysten enorme inntekter.
Den nye industrien som olje, gass og vindkraft blir bygget og blir drevet etter de samme gamle prinsippene. Finnmark leverer råvarene og verdiene føres ut. I så måte ser vi historien til Geir Liland gjenta seg.

Framtiden
Vi har satt probemstillingen på dagsorden i vår organisasjon. Vi tror flere må gjøre det samme for, om mulig, å få endret deler av denne utviklingen. Vi tror mer lokal eierskap og lokal råderett over ressurser er nøkkelen til samfunnsutviklingen i Finnmark. Vi tror også skoler og barnehager i mange lokalsamfunn i Finnmark er avhengig av det samme. Vi savner at politikerne i Finnmark og finnmarksbenken på Stortinget engasjerer seg for dette er helt sentrale problemstillinger for utviklingen av Finnmark som fylke og for nordområdene som region.