Pressemelding
Eva M Nielsen (ap) Medlem stortingets energi- og miljøkomité -
11.12.2006
INTERNASJONALT MILJØSAMARBEID
I disse dager er ordet klimaendring på alles lepper. Media har brukt metervis med
spalteplass på temaet og økt fokus gir økt oppmerksomhet. Det er bra.
Det milde høstværet er plutselig hett mediastoff og selvsagt også hett politisk stoff.
Forskerne er tydelige på at klimaendringene merkes først i polare strøk. Polaråret
2007 - 2008 gir oss anledning til å sette fokus på nedsmeltingen av breene i
polområdene, og på den måten drive generell folkeopplysning for holdningskapende
arbeid om hva som kan skje når havnivået hever seg og tørkesesongene blir flere og
lengre. Arbeiderpartiet håper at både næringslivet, transportsektoren og folk flest
stopper opp og blir med på et nasjonalt løft for tiltak for å bremse klimaeffekten.
En nylig offentliggjort spørreundersøkelse viser at
Nordmenn flest er opptatt av drivhuseffekten og av klimaendringer generelt.
Nordmenn flest er villige til aktivt å endre vaner og livsførsel for å gi sitt
bidrag for å bedre miljøet.
Dette er en vinn/vinn situasjon hvor også Regjeringen tar et krafttak for co2
rensing og andre tiltak for å redusere utslipp av klimagasser. I 2007 har da også
budsjettposten for miljøvernforskning og miljøovervåking fått en kraftig økning.
Kunnskap om årsaker og virkning må ligge i bunnen for de tiltak som trengs. Derfor
er økt i forskningsinnsats så viktig.
Det er mange paradokser i internasjonalt miljøvernarbeid. Norge importerer
forurensende kullkraft, vi importerer atomkraft, og vi ser med bekymring frem til
den dagen, og den er ikke langt unna, da Kina og India for fullt skal ta del i den
kommende velstandsøkning med de energibehov dette medfører.
Lavutslipputvalget konkluderer med at co2 rensing er det viktigste tiltak som kan
settes inn for å redusere menneskeskapte klimaendringer. Derfor trenger de nye store
energinasjonene co2-renseteknologi til en overkommelig pris.
Alle de utfordringer det økende energibehovet bringer med seg gir oss to
hovedretninger å arbeide etter. Det ene er miljøvernforskning, det andre er ny
fornybar energi. På dette feltet satser Stoltenberg-regjeringen mer enn det noen
ganger tidligere er satset innenfor dette feltet. Det nye grunnfondet er et av flere
gode tiltak. Resultatet av Forskningen på ny fornybar energi vil frembringe nye
teknologiske løsninger, med andre ord ny teknologi som kan gi Norge mange nye
spennende arbeidsplasser.
Det er enda en dimensjon innenfor miljøforskning og miljøovervåking som bør trekkes
frem og det er internasjonalt samarbeid.
Klimaendringer er et globalt problem det ikke finnes noen lettvinte løsninger på og
som må løses gjennom internasjonale samarbeidsavtaler. Det hadde hjulpet om Norge
sammen med resten av Europa hadde dratt i samme retning. Og det hadde hjulpet om USA
hadde tatt inn over seg alvoret i klimaendringene og tatt politiske grep for å gjøre
noe med det. Vi må komme dit hen av vi får en felles internasjonal forståelde av
klimautfordringene og en felles internasjonal enighet om tiltak for å ta problemet
på alvor.
Bare la oss ta et så avgrenset område som Barentshavet. Her er vi helt avhengig av
et godt og forpliktene miljøsamarbeid med russerne. Slik kan vi ta havområde etter
havområde, og vi vil raskt se hvor viktig et internasjonalt forpliktende samarbeid
er. Dette gjelder forurensingen, men sist men ikke minst også for å ta vare på det
biologiske mangfoldet. Polaråret 2007 - 2008 vil sette internasjonal fokus på
klimaendringene og den påvirkning disse har i polområdene. Norge har et særlig
ansvar for at verdens oppmerksomhet rettes mot arbeidet for å bevare dyre og
plantelivet ved polene. Polaråret er startskuddet for dette arbeidet.
spalteplass på temaet og økt fokus gir økt oppmerksomhet. Det er bra.
Det milde høstværet er plutselig hett mediastoff og selvsagt også hett politisk stoff.
Forskerne er tydelige på at klimaendringene merkes først i polare strøk. Polaråret
2007 - 2008 gir oss anledning til å sette fokus på nedsmeltingen av breene i
polområdene, og på den måten drive generell folkeopplysning for holdningskapende
arbeid om hva som kan skje når havnivået hever seg og tørkesesongene blir flere og
lengre. Arbeiderpartiet håper at både næringslivet, transportsektoren og folk flest
stopper opp og blir med på et nasjonalt løft for tiltak for å bremse klimaeffekten.
En nylig offentliggjort spørreundersøkelse viser at
Nordmenn flest er opptatt av drivhuseffekten og av klimaendringer generelt.
Nordmenn flest er villige til aktivt å endre vaner og livsførsel for å gi sitt
bidrag for å bedre miljøet.
Dette er en vinn/vinn situasjon hvor også Regjeringen tar et krafttak for co2
rensing og andre tiltak for å redusere utslipp av klimagasser. I 2007 har da også
budsjettposten for miljøvernforskning og miljøovervåking fått en kraftig økning.
Kunnskap om årsaker og virkning må ligge i bunnen for de tiltak som trengs. Derfor
er økt i forskningsinnsats så viktig.
Det er mange paradokser i internasjonalt miljøvernarbeid. Norge importerer
forurensende kullkraft, vi importerer atomkraft, og vi ser med bekymring frem til
den dagen, og den er ikke langt unna, da Kina og India for fullt skal ta del i den
kommende velstandsøkning med de energibehov dette medfører.
Lavutslipputvalget konkluderer med at co2 rensing er det viktigste tiltak som kan
settes inn for å redusere menneskeskapte klimaendringer. Derfor trenger de nye store
energinasjonene co2-renseteknologi til en overkommelig pris.
Alle de utfordringer det økende energibehovet bringer med seg gir oss to
hovedretninger å arbeide etter. Det ene er miljøvernforskning, det andre er ny
fornybar energi. På dette feltet satser Stoltenberg-regjeringen mer enn det noen
ganger tidligere er satset innenfor dette feltet. Det nye grunnfondet er et av flere
gode tiltak. Resultatet av Forskningen på ny fornybar energi vil frembringe nye
teknologiske løsninger, med andre ord ny teknologi som kan gi Norge mange nye
spennende arbeidsplasser.
Det er enda en dimensjon innenfor miljøforskning og miljøovervåking som bør trekkes
frem og det er internasjonalt samarbeid.
Klimaendringer er et globalt problem det ikke finnes noen lettvinte løsninger på og
som må løses gjennom internasjonale samarbeidsavtaler. Det hadde hjulpet om Norge
sammen med resten av Europa hadde dratt i samme retning. Og det hadde hjulpet om USA
hadde tatt inn over seg alvoret i klimaendringene og tatt politiske grep for å gjøre
noe med det. Vi må komme dit hen av vi får en felles internasjonal forståelde av
klimautfordringene og en felles internasjonal enighet om tiltak for å ta problemet
på alvor.
Bare la oss ta et så avgrenset område som Barentshavet. Her er vi helt avhengig av
et godt og forpliktene miljøsamarbeid med russerne. Slik kan vi ta havområde etter
havområde, og vi vil raskt se hvor viktig et internasjonalt forpliktende samarbeid
er. Dette gjelder forurensingen, men sist men ikke minst også for å ta vare på det
biologiske mangfoldet. Polaråret 2007 - 2008 vil sette internasjonal fokus på
klimaendringene og den påvirkning disse har i polområdene. Norge har et særlig
ansvar for at verdens oppmerksomhet rettes mot arbeidet for å bevare dyre og
plantelivet ved polene. Polaråret er startskuddet for dette arbeidet.
