Pressemelding
André Oktay Dahl Stortingsrepresentant, medlem justiskomiteen (H) -
18.11.2008
Intet nytt under kjolen
Om kort tid vedtar Stortinget å kriminalisere sexkjøp. Dette skjer til tross for heroisk innsats fra Arbeiderpartiets representanter i justiskomiteen og statsråd Storberget for å hindre at partiets landsmøte skulle konkludere med å kriminalisere sexkjøp. SVs Inga Marthe Torkildsen har i lang tid gjort det samme i sitt parti. All honnør til disse seks rødgrønne representantene (politikere med god kunnskap om det som ble diskutert), som tapte for en kombinasjon av moralsk patos, misforstått hjelpsomhet, arroganse og en dæsj smårasisme. Det gikk plutselig inflasjon i bruken av begrepet ”hore” i det øyeblikk hun ble svart. Etter lang kamp mot de mer rettroende på venstresiden gikk Oslo Arbeiderpartis kvinner i 1992 i 8. mars tog sammen med prostituerte for å markere sin støtte for deres rett til ytringsfrihetslik at de kunne beskrive sin situasjon og behov. I 2007 kneppet derimot Marit Nybakk igjen drakten.
Kun vedtak om god moral?
Det er trist å se at Kvinnegruppen Ottars venstreradikale grupper og enkeltpolitikere ofrer enkeltmennesker på det politisk korrekte alter. Her reduseres prostituerte kvinner til ofre som ikke vet sitt eget beste. At en del menn og gutter jobber som prostituerte og at en del kvinner kjøper nærhet, intimitet og sex passer ikke inn i det svart/hvite offerbildet som er skapt. En diskusjon om disse temaene vil forkludre både fiendebilder og strategi. Representanter for dette synet har faktisk foreslått å legge ned PRO-senteret fordi deres hjelp til prostituerte vil gjøre at kvinnene fortsetter å prostituere seg. De samme ”solidaritetssøstrene” har også foreslått tiltak som vil hindre dialog med sexkjøpere. Dette gjør Kvinnegruppen Ottar og deres medløpere til vel så store overgripere mot kvinners rettigheter som de mennene de ønsker å demonisere. Jeg forventer at ”kriminaliseringens mor”, Bjørg Tørresdal (Krf), og andre, sørger for at svakhetene i det offentlige hjelpeapparatet som har stengt prostituerte ute av debatten i tiår blir tatt tak i og at det bevilges en prostitusjonsmilliard eller to. I motsatt fall har man bare vedtatt den gode moral.
Mange varianter av prostitusjon
Vi vet at det forekommer vold, overgrep og rusmisbruk i deler av prostitusjonsmiljøet, og at mange prostituerte kommer fra marginaliserte grupper. Derfor er det avgjørende å støtte opp om regler mot menneskehandel, hallik-paragrafer og satsing på sosialpolitiske virkemidler.
Prostitusjon forekommer imidlertid mange varianter. Derfor må vi ta utgangspunkt i den enkeltes situasjon, slik vi gjør med alle andre enkeltmennesker. Selve prostitusjonen forekommer med svært ulike rammevilkår fra den litt materialistiske jusstudinen som logrer for den mannlige megleren med gullkort, til den hjemmeværende husmoren over til den synlige (men i mindretall) gateprostituerte, med eller uten nigeriansk bakgrunn. Årsakene til prostitusjon er sammensatte og mange. Sexkjøperne er sammensatte og ulike. Hvordan kriminalisering av sexkjøp kan være en god løsning på noe annet enn et eventuelt ønske om renovasjon, har jeg vanskelig for å se. Det er ikke uten grunn at det historisk har blitt ramaskrik når for eksempel Pro-senteret forsøker å synliggjøre at prostituerte er vanlige mennesker som både baker boller, har barn og stiller i bunad på høytidsdager. Da beskrives nemlig en situasjon hvor det ikke blir et så klart skille mellom ”oss” og ”dem”. Og når man ser den enkelte prostituerte som et enkeltmenneske og tar seg bryet å snakke med dem blir det vanskeligere å mene at kriminalisering er løsningen.
Kun vedtak om god moral?
Det er trist å se at Kvinnegruppen Ottars venstreradikale grupper og enkeltpolitikere ofrer enkeltmennesker på det politisk korrekte alter. Her reduseres prostituerte kvinner til ofre som ikke vet sitt eget beste. At en del menn og gutter jobber som prostituerte og at en del kvinner kjøper nærhet, intimitet og sex passer ikke inn i det svart/hvite offerbildet som er skapt. En diskusjon om disse temaene vil forkludre både fiendebilder og strategi. Representanter for dette synet har faktisk foreslått å legge ned PRO-senteret fordi deres hjelp til prostituerte vil gjøre at kvinnene fortsetter å prostituere seg. De samme ”solidaritetssøstrene” har også foreslått tiltak som vil hindre dialog med sexkjøpere. Dette gjør Kvinnegruppen Ottar og deres medløpere til vel så store overgripere mot kvinners rettigheter som de mennene de ønsker å demonisere. Jeg forventer at ”kriminaliseringens mor”, Bjørg Tørresdal (Krf), og andre, sørger for at svakhetene i det offentlige hjelpeapparatet som har stengt prostituerte ute av debatten i tiår blir tatt tak i og at det bevilges en prostitusjonsmilliard eller to. I motsatt fall har man bare vedtatt den gode moral.
Mange varianter av prostitusjon
Vi vet at det forekommer vold, overgrep og rusmisbruk i deler av prostitusjonsmiljøet, og at mange prostituerte kommer fra marginaliserte grupper. Derfor er det avgjørende å støtte opp om regler mot menneskehandel, hallik-paragrafer og satsing på sosialpolitiske virkemidler.
Prostitusjon forekommer imidlertid mange varianter. Derfor må vi ta utgangspunkt i den enkeltes situasjon, slik vi gjør med alle andre enkeltmennesker. Selve prostitusjonen forekommer med svært ulike rammevilkår fra den litt materialistiske jusstudinen som logrer for den mannlige megleren med gullkort, til den hjemmeværende husmoren over til den synlige (men i mindretall) gateprostituerte, med eller uten nigeriansk bakgrunn. Årsakene til prostitusjon er sammensatte og mange. Sexkjøperne er sammensatte og ulike. Hvordan kriminalisering av sexkjøp kan være en god løsning på noe annet enn et eventuelt ønske om renovasjon, har jeg vanskelig for å se. Det er ikke uten grunn at det historisk har blitt ramaskrik når for eksempel Pro-senteret forsøker å synliggjøre at prostituerte er vanlige mennesker som både baker boller, har barn og stiller i bunad på høytidsdager. Da beskrives nemlig en situasjon hvor det ikke blir et så klart skille mellom ”oss” og ”dem”. Og når man ser den enkelte prostituerte som et enkeltmenneske og tar seg bryet å snakke med dem blir det vanskeligere å mene at kriminalisering er løsningen.
