Pressemelding
Trygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet -
27.06.2014
Ja til norske tilstander
I år har for første gang Høyre og Frp ledet jordbruksforhandlingene. Det endte, ikke uventet, med brudd og store demonstrasjoner. I ettertid har jeg hørt mange sukke resignert og si «det kunne ha blitt enda verre». Det er jeg enig i. Høyre og Frp kunne for eksempel foreslått kutt i samme størrelsesorden som de gjorde i fjor. Det hadde vært verre. Enkelte kommentatorer i Oslo-avisene har kalt årets jordbruksoppgjør for «en nødvendig kursendring». Det er jeg helt uenig i.
Norsk matproduksjon er en suksesshistorie. I vårt kalde, bratte, våte land har vi landbruk over hele landet: i de fruktbare ravinelandskapene på Romerike, i karrig jord i Vestlandsfjordene, høyt til fjells og langt mot nord. Drar du gjennom Norge på feire nyter du "baksiden av medaljen" når du ser ut av vinduet: Et åpent, vakkert og mangfoldig kulturlandskap og levende bygder. Den norske suksessen ligger nettopp i en variert bruksstruktur, at vi har en landbrukspolitikk som har dyrket frem både små og store bruk.
Landbrukspolitikken har faktisk vært så viselig innrettet at den har hatt mange ulike ordninger skreddersydd både for arktisk landbruk og intensiv husdyrproduksjon på Jæren, for små og store gårder og for matproduksjon i bratte daler, trange fjorder og åpne landskap. Det Høyre og Frp kaller forenkling av landbrukspolitikken er å fjerne denne skreddersømmen og innføre "one size fits all". Alle som har prøvd klær i størrelsen "one size fits all" vet at de sjelden passer noen spesielt godt. Så også med landbrukspolitikken. Som et resultat av den skreddersydde landbrukspolitikken vi har hatt over tiår har vi mindre gårder enn i de andre fleste land. Det har gitt mindre antibiotikabruk, mindre sprøytebruk og mindre smittepress enn det de fleste andre land har. Det er et gode vi alle nyter godt av - i form av å kunne spise bløtkokte egg uten frykt for salmonella eller å kunne skjære rått kjøtt uten å måtte koke fjelen etterpå. Også dette er "baksiden av medaljen" ved en landbrukspolitikk med mange små familiegårder, ikke få store industrigårder. Sylvi Listhaug kaller det bakstreversk. Jeg kaller det god utnyttelse av ressursene våre.
Høyre og Frp har i mange år holdt dansk landbruk opp som et eksempel til etterfølgelse for Norge. Rett etter jordbruksoppgjøret hadde Aftenposten en sak på trykk med tittelen "Svinesmitten ute av kontroll i Danmark". Journalisten spør hvorfor ikke smittede svinebesetninger slaktes ned i Danmark slik som i Norge. Den danske professoren svarer talende: "Nei, til det er vår svineproduksjon for stor, det ville ikke gå. Men vi må slutte å bruke antibiotika som en billig erstatning for hygiene i grisefjøsene. Og vi må slutte å fôre grisene med sink og annet som skal hindre diaré, for tungmetallene øker resistensen mot antibiotika og bidrar slik til å spre smitten".
Senterpartiet ønsker ikke danske tilstander i Norge. Det er ikke bare fordi det er bra for bonden. Det er fordi det er bra for folks helse, for dyra og for miljøet - og for kulturlandskapet. Vi ønsker at vi fortsatt skal ha norske tilstander i norsk landbruk. For det står faktisk veldig mye bedre til i norsk landbruk enn Høyre og Frp vil ha det til!
Norsk matproduksjon er en suksesshistorie. I vårt kalde, bratte, våte land har vi landbruk over hele landet: i de fruktbare ravinelandskapene på Romerike, i karrig jord i Vestlandsfjordene, høyt til fjells og langt mot nord. Drar du gjennom Norge på feire nyter du "baksiden av medaljen" når du ser ut av vinduet: Et åpent, vakkert og mangfoldig kulturlandskap og levende bygder. Den norske suksessen ligger nettopp i en variert bruksstruktur, at vi har en landbrukspolitikk som har dyrket frem både små og store bruk.
Landbrukspolitikken har faktisk vært så viselig innrettet at den har hatt mange ulike ordninger skreddersydd både for arktisk landbruk og intensiv husdyrproduksjon på Jæren, for små og store gårder og for matproduksjon i bratte daler, trange fjorder og åpne landskap. Det Høyre og Frp kaller forenkling av landbrukspolitikken er å fjerne denne skreddersømmen og innføre "one size fits all". Alle som har prøvd klær i størrelsen "one size fits all" vet at de sjelden passer noen spesielt godt. Så også med landbrukspolitikken. Som et resultat av den skreddersydde landbrukspolitikken vi har hatt over tiår har vi mindre gårder enn i de andre fleste land. Det har gitt mindre antibiotikabruk, mindre sprøytebruk og mindre smittepress enn det de fleste andre land har. Det er et gode vi alle nyter godt av - i form av å kunne spise bløtkokte egg uten frykt for salmonella eller å kunne skjære rått kjøtt uten å måtte koke fjelen etterpå. Også dette er "baksiden av medaljen" ved en landbrukspolitikk med mange små familiegårder, ikke få store industrigårder. Sylvi Listhaug kaller det bakstreversk. Jeg kaller det god utnyttelse av ressursene våre.
Høyre og Frp har i mange år holdt dansk landbruk opp som et eksempel til etterfølgelse for Norge. Rett etter jordbruksoppgjøret hadde Aftenposten en sak på trykk med tittelen "Svinesmitten ute av kontroll i Danmark". Journalisten spør hvorfor ikke smittede svinebesetninger slaktes ned i Danmark slik som i Norge. Den danske professoren svarer talende: "Nei, til det er vår svineproduksjon for stor, det ville ikke gå. Men vi må slutte å bruke antibiotika som en billig erstatning for hygiene i grisefjøsene. Og vi må slutte å fôre grisene med sink og annet som skal hindre diaré, for tungmetallene øker resistensen mot antibiotika og bidrar slik til å spre smitten".
Senterpartiet ønsker ikke danske tilstander i Norge. Det er ikke bare fordi det er bra for bonden. Det er fordi det er bra for folks helse, for dyra og for miljøet - og for kulturlandskapet. Vi ønsker at vi fortsatt skal ha norske tilstander i norsk landbruk. For det står faktisk veldig mye bedre til i norsk landbruk enn Høyre og Frp vil ha det til!
