Pressemelding

Vi registrerer at det har oppstått en debatt i kjølvannet av at SV har fremmet forslag på utredning av skolemat og leksefriskole. Utdanningsforbundet Nordkapp er i utgangspunktet positiv til forslaget om skolemat, men vi stusser mer på argumentasjonen og prioriteringene til SV og de andre partiene. Vi skal ikke lengre tilbake enn til desember for at SV med flere partier i ryggen nok engang valgte å kutte i ressursene til skolen. Nå knappe en måned senere fremmer de forslag som vil kreve nye ressurser og ikke minste føre med seg en betydelig kostnad. Om dette er et reelt ønske fra SV eller om det er kun ment som valgflesk skal ikke vi spekulere i men vi synes det er litt merkelig at man velger å kutte i ressursene på skolen for så å gå ut i media en måned etterpå med et ønske om å styrke skolen.

Argumentasjonen som en av SV-representanter bruker i et leserinnlegg i Finnmarksposten vekker stor bekymring da det virker som at SV ikke har satt seg inn i hvordan man faktisk drifter en skole og hvilke ressurser som kreves. I leserinnlegget blir GSI-tall omtalt som norm og det blir lagt vekt på at Honningsvåg skole ligger over norm og dermed har mer en nok av ressurser til å drifte skolen.

Her bommer SV-representanten ganske kraftig og det kommer tydelig frem at man ikke har satt seg grundig nok inn i hvordan en skole driftes og hva man faktisk bruker minstenormen til. Minstenormen for lærertetthet er en minstenorm og ikke norm som det flere ganger blir omtalt som i leserinnlegget. Alle skoler som drifter lovlig, vil naturligvis ligge over denne minstenormen. Som nevnt i tidligere innlegg fra oss så vil en klasse på 28 elever kreve to lærere og automatisk score over på minstenorm.

Forklaring på minstenorm for lærertetthet.

Minstenormen regulerer ikke størrelsen på de faktiske klassene/gruppene. Det som reguleres gjennom minstenormen for lærertetthet er forholdet mellom gjennomsnittlig antall elevtimer og lærertimer til ordinær undervisning, også kalt for Gruppestørrelse 2. Dette betyr at minstenormen gjelder for ordinær undervisning. Det vil si at timer og lærerressurser til spesialundervisning og særskilt språkopplæring kommer i tillegg.

I tillegg sier opplæringsloven § 8-2.»Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper

Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg».

Dette sikrer ikke en lov om minstenorm. Det kan være andre faktorer som gjør at den gjennomsnittlige lærertettheten ligger over minstenorm.

Kostnader knyttet til forslagene

Representanten til SV sier i sitt innlegg at en mellomløsning kan være lav brukerbetaling. Dette strider imot opplæringsloven § 2-15. sier «Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring»: Kommunen kan der av ikke kreve at elevene eller foreldre dekker utgifter i forbindelse med grunnskoleopplæring. Med andre ord, en slik mellomløsning er et brudd på gjeldene lov og avtaleverk og lar seg ikke gjennomføre.

Veien til kunnskap

Avslutningsvis i leserinnlegget sier representanten til SV «vi folkevalgte må få kunnskap om dette når vi skal prioritere i budsjett».

Utdanningsforbundet ønsker gjerne å bli invitert på møter for å kunne bidra til å øke kunnskapen til de folkevalgte i forkant av budsjettbehandling. I forkant av budsjettvedtak gjort desember 2022 etterspurte Utdanningsforbundet en større utredning knyttet forslag til vedtak uten at noen av partiene tok kontakt. Vi kjenner heller ikke til at det har vært en gjennomgang av tilstandsrapport for Honningsvåg skole, og undrer oss over kunnskapsgrunnlaget man har for å gjøre slike vedtak. Vi stiller dermed spørsmålet tilbake «Er de folkevalgte interessert å lytte og snakke med de som faktisk jobber i skolen?». Hvis ønsket er der så er i hvert fall vi villig til å del vår kunnskap.