Pressemelding
Sven-Roald Nystø og Helga Pedersen -
18.03.2005
Jegere, Hagen og allmennheten
Sametingspresident Sven-Roald Nystø og fylkesordføreren i Finnmark Helga Pedersen
har for første gang gått sammen om en kronikk.
Finnmarkinger vil gjerne at folk fra andre deler av landet skal nyte godt av den flotte naturen som er her. Vi er likevel uenige med FrP og Norges Jeger og Fiskerforbund. De ønsker egne bestemmelser i Finnmark som bokstavelig talt gjør fisk og dyr til fritt vilt.
Av sametingspresident Sven-Roald Nystø og fylkesordfører i Finnmark Helga Pedersen
Stortinget skal i løpet av våren 2005 behandle Finnmarksloven. Denne vil regulere bruks- og eierrettigheter i Finnmark, og har derfor vidtrekkende konsekvenser for befolkningen i Finnmark. Norges Jeger og Fiskerforbund, med Carl I. Hagen og FrP som våpendrager, har i ulike medier framstilt Finnmarksloven som Norgeshistoriens største ran. Denne type dramatisering tjener ikke debatten om Finnmarksloven.
Det FrP og NJFF ønsker er å etablere en særskilt rett for allmennheten til å jakte og fiske i Finnmark, helt ulikt det som gjelder for hele resten av landet. La det med en gang være klart: Ingen som bor i Finnmark, samer eller norske, ønsker å stenge folk fra andre deler av Norge ute fra de flotte naturopplevelsene som Finnmark gir. Det vi rett og slett mener er at allmennhetens høsting av naturressurssene må skje på samme vilkår som ellers i landet.
Argumentet til NJFF og FrP er at Finnmarksloven innebærer at de eiendommer Statsskog i dag forvalter skal overføres andre, som vil medføre at private kan ta inntekter fra jakt og fiske på sine eiendommer. De mener dette må kompenseres gjennom egne lovbestemmelser som sikrer særegne, og i norsk sammenheng, helt unike rettigheter for allmennheten. De av oss som bor i Finnmark og besitter historiske eiendoms- og bruksrettigheter kan ikke se noen rimelighet i at allmennheten skal ha andre rettigheter i Finnmark enn i resten av landet. Grunnen til at denne debatten i det hele tatt blusser opp nå er at Finnmark hittil har stått i en særstilling i landet. Statsskog forvalter i dag 95% av grunnen i Finnmark. Det er ingen andre fylker i Norge hvor staten har framstått som eiere av en så stor del av arealet. Grunnen er at det i andre deler av landet er lagt til rette for at de som har brukt utmark, også har overtatt eierskapet gjennom lokale allmenninger. Grunnlaget for overføring av eierskap er anerkjennelse av at lokale bønder og bygdefolk gjennom generasjoner har opparbeidet seg bruks- og eierrettigheter til utmarka.
Det er dette som nå også skal gjelde for Finnmark. På denne måten vil situasjonen i Finnmark bli normalisert i forhold til andre deler av landet. NJFF ser med skrekk og gru på at deres medlemmer må betale samme type avgift for fiske og jakt i Finnmark som de må gjøre i Nordmarka. De av oss som bor her synes dette er rimelig – like rimelig som at vi må betale avgift for å skyte ryper når vi drar til Lesja eller ønsker å fiske ørret i Trysil.
Det som overrasker oss er at FrP melder seg på som støttespiller for NJFF. Vi hadde trodd at FrP i utgangspunktet ville se det som rimelig at de som har eiendoms- og bruksrett i Finnmark, også kunne ha økonomisk utbytte av sine eiendomsinteresser. FrP må i hvert fall forstå at finnmarkingene vil ønske de samme økonomiske fordeler av naturressursene som de som bor andre steder i Norge.
Finnmark er et flerkulturelt fylke. Det er slik at dette av og til gir grunnlag for ulike oppfatninger. I forbindelse med Finnmarksloven er det slik at det er noen uenigheter mellom Sametinget og Fylkestinget i Finnmark. Dette er uenigheter vi diskuterer og som det er åpenhet omkring. Hovedsaken er vi enig om: At finnmarksloven må bidra til at finnmarkingene skal kunne utnytte de mulighetene som finnes i fylket, og kvitte oss med det subsidiestempelet som er blitt klistret på oss gjennom mange år.
Finnmarkingene står overfor store utfordringer etter at Finnmarksloven er vedtatt. Uansett utfall av Stortingets behandling, så er det da eiendomsgrenser skal trekkes opp og interessemotsetninger mellom ulike brukere skal avgjøres. Dette er vanskelige og kompliserte spørsmål, og hvor det er viktig at ulike aktører i Finnmark har en god og nær dialog. Vi forventer at det norske politiske miljø og sentrale myndigheter vil gi oss drahjelp i dette viktige arbeidet. Det vi ikke trenger er interessegrupper og politiske aktører som skaper og underbygger konflikter.
For øvrig har vi merket oss at NJFF kaller Finnmarksloven ”det største ran” i moderne tid i Norge. Dette er fullstendig historieløst om Finnmark, krenkende i forhold til den samiske befolkningen hvis historie er full av urett begått mot dem, og utidig overfor den samlede befolkningen i finnmark.
har for første gang gått sammen om en kronikk.
Finnmarkinger vil gjerne at folk fra andre deler av landet skal nyte godt av den flotte naturen som er her. Vi er likevel uenige med FrP og Norges Jeger og Fiskerforbund. De ønsker egne bestemmelser i Finnmark som bokstavelig talt gjør fisk og dyr til fritt vilt.
Av sametingspresident Sven-Roald Nystø og fylkesordfører i Finnmark Helga Pedersen
Stortinget skal i løpet av våren 2005 behandle Finnmarksloven. Denne vil regulere bruks- og eierrettigheter i Finnmark, og har derfor vidtrekkende konsekvenser for befolkningen i Finnmark. Norges Jeger og Fiskerforbund, med Carl I. Hagen og FrP som våpendrager, har i ulike medier framstilt Finnmarksloven som Norgeshistoriens største ran. Denne type dramatisering tjener ikke debatten om Finnmarksloven.
Det FrP og NJFF ønsker er å etablere en særskilt rett for allmennheten til å jakte og fiske i Finnmark, helt ulikt det som gjelder for hele resten av landet. La det med en gang være klart: Ingen som bor i Finnmark, samer eller norske, ønsker å stenge folk fra andre deler av Norge ute fra de flotte naturopplevelsene som Finnmark gir. Det vi rett og slett mener er at allmennhetens høsting av naturressurssene må skje på samme vilkår som ellers i landet.
Argumentet til NJFF og FrP er at Finnmarksloven innebærer at de eiendommer Statsskog i dag forvalter skal overføres andre, som vil medføre at private kan ta inntekter fra jakt og fiske på sine eiendommer. De mener dette må kompenseres gjennom egne lovbestemmelser som sikrer særegne, og i norsk sammenheng, helt unike rettigheter for allmennheten. De av oss som bor i Finnmark og besitter historiske eiendoms- og bruksrettigheter kan ikke se noen rimelighet i at allmennheten skal ha andre rettigheter i Finnmark enn i resten av landet. Grunnen til at denne debatten i det hele tatt blusser opp nå er at Finnmark hittil har stått i en særstilling i landet. Statsskog forvalter i dag 95% av grunnen i Finnmark. Det er ingen andre fylker i Norge hvor staten har framstått som eiere av en så stor del av arealet. Grunnen er at det i andre deler av landet er lagt til rette for at de som har brukt utmark, også har overtatt eierskapet gjennom lokale allmenninger. Grunnlaget for overføring av eierskap er anerkjennelse av at lokale bønder og bygdefolk gjennom generasjoner har opparbeidet seg bruks- og eierrettigheter til utmarka.
Det er dette som nå også skal gjelde for Finnmark. På denne måten vil situasjonen i Finnmark bli normalisert i forhold til andre deler av landet. NJFF ser med skrekk og gru på at deres medlemmer må betale samme type avgift for fiske og jakt i Finnmark som de må gjøre i Nordmarka. De av oss som bor her synes dette er rimelig – like rimelig som at vi må betale avgift for å skyte ryper når vi drar til Lesja eller ønsker å fiske ørret i Trysil.
Det som overrasker oss er at FrP melder seg på som støttespiller for NJFF. Vi hadde trodd at FrP i utgangspunktet ville se det som rimelig at de som har eiendoms- og bruksrett i Finnmark, også kunne ha økonomisk utbytte av sine eiendomsinteresser. FrP må i hvert fall forstå at finnmarkingene vil ønske de samme økonomiske fordeler av naturressursene som de som bor andre steder i Norge.
Finnmark er et flerkulturelt fylke. Det er slik at dette av og til gir grunnlag for ulike oppfatninger. I forbindelse med Finnmarksloven er det slik at det er noen uenigheter mellom Sametinget og Fylkestinget i Finnmark. Dette er uenigheter vi diskuterer og som det er åpenhet omkring. Hovedsaken er vi enig om: At finnmarksloven må bidra til at finnmarkingene skal kunne utnytte de mulighetene som finnes i fylket, og kvitte oss med det subsidiestempelet som er blitt klistret på oss gjennom mange år.
Finnmarkingene står overfor store utfordringer etter at Finnmarksloven er vedtatt. Uansett utfall av Stortingets behandling, så er det da eiendomsgrenser skal trekkes opp og interessemotsetninger mellom ulike brukere skal avgjøres. Dette er vanskelige og kompliserte spørsmål, og hvor det er viktig at ulike aktører i Finnmark har en god og nær dialog. Vi forventer at det norske politiske miljø og sentrale myndigheter vil gi oss drahjelp i dette viktige arbeidet. Det vi ikke trenger er interessegrupper og politiske aktører som skaper og underbygger konflikter.
For øvrig har vi merket oss at NJFF kaller Finnmarksloven ”det største ran” i moderne tid i Norge. Dette er fullstendig historieløst om Finnmark, krenkende i forhold til den samiske befolkningen hvis historie er full av urett begått mot dem, og utidig overfor den samlede befolkningen i finnmark.
