Pressemelding
Erling Laugsand Senterungdommen -
06.01.2009
Jo større jo bedre?
Med julen følger pakker, og det er en velkjent sak at for mange barn er det gavene som er julens høydepunkt. Ekstra gjevt er det å få store pakker. Det kan nesten virke som om gleden over pakkene øker proporsjonalt med størrelsen, og mange barn lever etter mottoet ”jo større jo bedre”. Gleden over julegaver forsvinner ikke med årene, men etter hvert som man blir eldre innser man kanskje at det ikke er størrelsen det kommer an på. Det viktige er innholdet i pakkene, og i så måte kan en liten pakke være vel så hyggelig å få som en stor.
Denne forholdsvis enkle innsikten virker ikke å ha kommet alle landets politikere til del. Faktisk er det en betydelig andel som klamrer seg til barndommens filosofi om ”jo større jo bedre”. For en liten tid tilbake, var noen av de mest fremtredende rikspolitikerne ute i media og ytret ønske om tvangssammenslåing av kommuner. Noen går til og med så langt at de tallfester antallet kommuner som bør være i Norge.
Flere av de som taler så ivrig for sammenslåing av kommuner, peker til Danmark og den reformen som der har funnet sted. Antallet kommuner i Danmark ble redusert fra 275 til 98 i 2006. De siste to årene har de fått 1650 flere administrative stillinger, mens antallet politikere er blitt sterkt redusert. Dette viser at det ikke blir noe mindre byråkrati med færre kommuner. Makt flyttes fra folkevalgte til ansatte byråkrater. Dersom økonomisk effektivisering er den store drivkraften bak ønsket om sammenslåing, bør vi være klar over at denne effektiviseringen ikke oppnås ved at man kutter antallet administrative stillinger, men ved å sentralisere skoler, barnehager og helseinstitusjoner.
Senterpartiet ønsker at makt og oppgaver skal desentraliseres. Vi mener det er viktig med nærhet mellom innbyggerne og de som styrer. Nærhet og oversikt gir bedre forutsetninger for et aktivt folkestyre, og bedre og mer effektiv bruk av tilgjengelige ressurser. Vedtak bør fattes på lavest mulig nivå, og nærmest mulig dem vedtaket angår. Etter min mening er det en naturlig rekkefølge i en kommunereform, at man først ser på hvilke nye oppgaver som skal overføres, deretter vurderer størrelsen på kommunene. Jeg er på ingen måte avvisende til tanken om at noen kommuner kan komme styrket ut av en sammenslåing, men jeg mener frivillighet bør være et bærende prinsipp. Jeg tror også dette er en forutsetning for å komme vellykket ut av en sammenslåingsprosess.
En problemstilling som reiser seg ved ønsket om større kommuner, er svekkelsen av demokratiet. Min klare oppfatning er at demokratiet trives best i små enheter. Gjennom den storstilte tvangssammenslåingen flere tar til orde for, vil over halvparten av Norges folkevalgte falle ut, noe som betyr at mer makt samles på færre hender. Jeg synes alle skal ha mulighet til å komme i kontakt med ansvarlige folkevalgte, og politikken bør utformes i skjæringspunktet mellom innbyggerne og de folkevalgte.
Jeg mener det er viktig at vi har en løpende debatt om kommunestruktur. Kommunene er det folkevalgte nivået som er nærmest folk, og det er i kommunene mye av velferden for innbyggerne skapes. Jeg er likevel sterkt uenig i de premissene som noen prøver å legge for denne debatten. Vi starter med et usunt utgangspunkt dersom vi først konstaterer at det er for mange kommuner i Norge. Det er etter min mening lite lurt å først komme frem til et ønsket kommuneantall, for så å sette seg ned og tegne kartet på nytt. Dersom det virkelig er ønske om en storstilt kommunereform, mener jeg man bør starte med det viktigste, nemlig hvilke oppgaver som skal legges til det kommunale nivået. Kun slik kan vi få en god prosess og et vellykket resultat.
Denne forholdsvis enkle innsikten virker ikke å ha kommet alle landets politikere til del. Faktisk er det en betydelig andel som klamrer seg til barndommens filosofi om ”jo større jo bedre”. For en liten tid tilbake, var noen av de mest fremtredende rikspolitikerne ute i media og ytret ønske om tvangssammenslåing av kommuner. Noen går til og med så langt at de tallfester antallet kommuner som bør være i Norge.
Flere av de som taler så ivrig for sammenslåing av kommuner, peker til Danmark og den reformen som der har funnet sted. Antallet kommuner i Danmark ble redusert fra 275 til 98 i 2006. De siste to årene har de fått 1650 flere administrative stillinger, mens antallet politikere er blitt sterkt redusert. Dette viser at det ikke blir noe mindre byråkrati med færre kommuner. Makt flyttes fra folkevalgte til ansatte byråkrater. Dersom økonomisk effektivisering er den store drivkraften bak ønsket om sammenslåing, bør vi være klar over at denne effektiviseringen ikke oppnås ved at man kutter antallet administrative stillinger, men ved å sentralisere skoler, barnehager og helseinstitusjoner.
Senterpartiet ønsker at makt og oppgaver skal desentraliseres. Vi mener det er viktig med nærhet mellom innbyggerne og de som styrer. Nærhet og oversikt gir bedre forutsetninger for et aktivt folkestyre, og bedre og mer effektiv bruk av tilgjengelige ressurser. Vedtak bør fattes på lavest mulig nivå, og nærmest mulig dem vedtaket angår. Etter min mening er det en naturlig rekkefølge i en kommunereform, at man først ser på hvilke nye oppgaver som skal overføres, deretter vurderer størrelsen på kommunene. Jeg er på ingen måte avvisende til tanken om at noen kommuner kan komme styrket ut av en sammenslåing, men jeg mener frivillighet bør være et bærende prinsipp. Jeg tror også dette er en forutsetning for å komme vellykket ut av en sammenslåingsprosess.
En problemstilling som reiser seg ved ønsket om større kommuner, er svekkelsen av demokratiet. Min klare oppfatning er at demokratiet trives best i små enheter. Gjennom den storstilte tvangssammenslåingen flere tar til orde for, vil over halvparten av Norges folkevalgte falle ut, noe som betyr at mer makt samles på færre hender. Jeg synes alle skal ha mulighet til å komme i kontakt med ansvarlige folkevalgte, og politikken bør utformes i skjæringspunktet mellom innbyggerne og de folkevalgte.
Jeg mener det er viktig at vi har en løpende debatt om kommunestruktur. Kommunene er det folkevalgte nivået som er nærmest folk, og det er i kommunene mye av velferden for innbyggerne skapes. Jeg er likevel sterkt uenig i de premissene som noen prøver å legge for denne debatten. Vi starter med et usunt utgangspunkt dersom vi først konstaterer at det er for mange kommuner i Norge. Det er etter min mening lite lurt å først komme frem til et ønsket kommuneantall, for så å sette seg ned og tegne kartet på nytt. Dersom det virkelig er ønske om en storstilt kommunereform, mener jeg man bør starte med det viktigste, nemlig hvilke oppgaver som skal legges til det kommunale nivået. Kun slik kan vi få en god prosess og et vellykket resultat.
