Pressemelding
Robin Mortensen -
07.05.2013
Journalister krever lønnsutvikling som alle andre
Lørdag kan 2.200 journalister i bedrifter organisert i Mediebedriftenes Landsforening være i streik. I Finnmark gjelder dette i første omgang Altaposten, Finnmarken og Finnmark Dagblad. Andre som kan bli berørt av streik er TV 2, Dagens Næringsliv, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad, Nordlys og NTB. Det journalistene krever, er samme lønnsutvikling som andre i samfunnet.
Slik har det ikke vært de siste årene.
Blant de dårligste betalte journalistene i landet finnes i Finnmarken med en fastlønn på 357.000 kroner gjennomsnittlig i året, og nesten nederst, Ávvir, med 346.000 kroner.
I FD var fastlønna i fjor 413.000 kroner, og i Altaposten 400.000 kroner.
For mens norske aviser og mediebedrifter det siste tiåret har opplevd en økonomisk gullalder, har journalistene blitt stående igjen som lønnstapere.
I fjor måtte journalistene ta til takke med en lønnsvekst på 3,1 prosent. Landsgjennomsnittet var 4,0 prosent. Den konkurranseutsatte industrien, som setter standarden for lønnsveksten til veldig mange, hadde en lønnsvekst på 4,2 prosent.
2012 var ikke et unntaksår. De siste fem årene har gjennomsnittlig lønnsvekst for alle lønnstakere i Norge vært på 24,5 prosent. Journalistene måtte ta til takke med 17,0 prosent. Lavest igjen blant sammenliknbare grupper. Slik fortsetter den dårlige lønnsutviklingen enda lengre bak i tid.
Da årets sentrale lønnsforhandlinger mellom MBL og Norsk Journalistlag endte i brudd var kravet fra NJ på snaue 17.000 kroner, 4,0 prosent. Tilbudet fra MBL var på litt over 4.000 kroner.
Hvis MBL mener NJs lønnskrav er høye, kan det være interessant å se nærmere på hva lederne i mediekonsernene hadde i lønnsvekst i fjor.
Amedias konsernsjef Thor Gjermund Eriksen (som nå er kringkastingssjef i NRK) økte lønna fra 2,34 millioner kroner til 2,93 millioner, altså opp med 588.000 kroner (25 prosent).
I forbindelse med Amedias oppkjøp av Edda Media fikk 43 ledere cirka 20 millioner i «stay on bonus». – kun for å fortsette å gå på jobb. Den nye konsernsjefen, Glenn Veiby, fikk cirka 900.000 av denne ekstrabonusen, på toppen av vanlig lønnsvekst.
Konsernsjef i Polaris Media Per Axel Koch økte lønna med 200.000, fra 2,5 til 2,7 millioner, altså opp 8 prosent.
Schibsteds konsernsjef Rolv Erik Ryssdal økte sin fastlønn fra 3,048 millioner kroner til 3,263 millioner, en økning på 7,1 prosent.
Mediebedriftene maner til moderasjon i en vanskelig tid. MBL er opptatt av at papiropplaget går ned, og at annonseinntektene faller.
Det argumenteres med at overgangen til digitale medier er tøff. Mediene opplever en kraftig vekst i brukere av nett og mobil. Aldri har brukerne vært flere, men bedriftene har foreløpig ikke klart å hente ut nok inntekter.
For journalistene har dette betydd store kutt.
Færre kolleger og større produksjonskrav til flere plattformer. Mange må ta flere ulempevakter for å oppnå en anstendig lønn.
Bransjen er ikke i stand til å imøtekomme så høye lønnskrav, hevder MBL.
Norsk Journalistlag er enig at det er usikre tider, men vi vil ikke være med på den ensidige svartmalingen som mediekonsernene legger opp til.
Vi er i en overgang, men ingenting tilsier at mediebransjen går under. Og det er i hvert fall ikke journalistenes lønnsutvikling som har skylda.
Finnmarken og Finnmark Dagblad eies av Amedia, tidligere A-pressen, landets nest største aviskonsern. I fjor delte konsernet ut 575 millioner kroner i utbytte til aksjonærene (i hovedsak Telenor og LO) etter toppåret 2011, og etter salget av TV 2.
I 2012 økte Amedia sine inntekter med 735 millioner kroner. Fra 3,1 til 3,9 milliarder kroner. Driftsresultatet var 236 millioner, en økning på 41 millioner.
Altaposten-eier Polaris Media leverte et driftsresultat på 230 millioner kroner i 2012. Det gir en driftsmargin på 12,5 prosent.
Altså, langt i fra konserner på konkursens rand.
Fredag er det mekling hos Riksmeklingsmannen mellom NJ og MBL. Journalistene krever lønnsutvikling som alle andre i samfunnet. Kommer ikke partene til enighet til midnatt går journalistene ut i streik.
Slik har det ikke vært de siste årene.
Blant de dårligste betalte journalistene i landet finnes i Finnmarken med en fastlønn på 357.000 kroner gjennomsnittlig i året, og nesten nederst, Ávvir, med 346.000 kroner.
I FD var fastlønna i fjor 413.000 kroner, og i Altaposten 400.000 kroner.
For mens norske aviser og mediebedrifter det siste tiåret har opplevd en økonomisk gullalder, har journalistene blitt stående igjen som lønnstapere.
I fjor måtte journalistene ta til takke med en lønnsvekst på 3,1 prosent. Landsgjennomsnittet var 4,0 prosent. Den konkurranseutsatte industrien, som setter standarden for lønnsveksten til veldig mange, hadde en lønnsvekst på 4,2 prosent.
2012 var ikke et unntaksår. De siste fem årene har gjennomsnittlig lønnsvekst for alle lønnstakere i Norge vært på 24,5 prosent. Journalistene måtte ta til takke med 17,0 prosent. Lavest igjen blant sammenliknbare grupper. Slik fortsetter den dårlige lønnsutviklingen enda lengre bak i tid.
Da årets sentrale lønnsforhandlinger mellom MBL og Norsk Journalistlag endte i brudd var kravet fra NJ på snaue 17.000 kroner, 4,0 prosent. Tilbudet fra MBL var på litt over 4.000 kroner.
Hvis MBL mener NJs lønnskrav er høye, kan det være interessant å se nærmere på hva lederne i mediekonsernene hadde i lønnsvekst i fjor.
Amedias konsernsjef Thor Gjermund Eriksen (som nå er kringkastingssjef i NRK) økte lønna fra 2,34 millioner kroner til 2,93 millioner, altså opp med 588.000 kroner (25 prosent).
I forbindelse med Amedias oppkjøp av Edda Media fikk 43 ledere cirka 20 millioner i «stay on bonus». – kun for å fortsette å gå på jobb. Den nye konsernsjefen, Glenn Veiby, fikk cirka 900.000 av denne ekstrabonusen, på toppen av vanlig lønnsvekst.
Konsernsjef i Polaris Media Per Axel Koch økte lønna med 200.000, fra 2,5 til 2,7 millioner, altså opp 8 prosent.
Schibsteds konsernsjef Rolv Erik Ryssdal økte sin fastlønn fra 3,048 millioner kroner til 3,263 millioner, en økning på 7,1 prosent.
Mediebedriftene maner til moderasjon i en vanskelig tid. MBL er opptatt av at papiropplaget går ned, og at annonseinntektene faller.
Det argumenteres med at overgangen til digitale medier er tøff. Mediene opplever en kraftig vekst i brukere av nett og mobil. Aldri har brukerne vært flere, men bedriftene har foreløpig ikke klart å hente ut nok inntekter.
For journalistene har dette betydd store kutt.
Færre kolleger og større produksjonskrav til flere plattformer. Mange må ta flere ulempevakter for å oppnå en anstendig lønn.
Bransjen er ikke i stand til å imøtekomme så høye lønnskrav, hevder MBL.
Norsk Journalistlag er enig at det er usikre tider, men vi vil ikke være med på den ensidige svartmalingen som mediekonsernene legger opp til.
Vi er i en overgang, men ingenting tilsier at mediebransjen går under. Og det er i hvert fall ikke journalistenes lønnsutvikling som har skylda.
Finnmarken og Finnmark Dagblad eies av Amedia, tidligere A-pressen, landets nest største aviskonsern. I fjor delte konsernet ut 575 millioner kroner i utbytte til aksjonærene (i hovedsak Telenor og LO) etter toppåret 2011, og etter salget av TV 2.
I 2012 økte Amedia sine inntekter med 735 millioner kroner. Fra 3,1 til 3,9 milliarder kroner. Driftsresultatet var 236 millioner, en økning på 41 millioner.
Altaposten-eier Polaris Media leverte et driftsresultat på 230 millioner kroner i 2012. Det gir en driftsmargin på 12,5 prosent.
Altså, langt i fra konserner på konkursens rand.
Fredag er det mekling hos Riksmeklingsmannen mellom NJ og MBL. Journalistene krever lønnsutvikling som alle andre i samfunnet. Kommer ikke partene til enighet til midnatt går journalistene ut i streik.