Pressemelding
Finnmark fylkeskommune -
03.10.2014
- Jugoslaviske fanger behandlet verst
– Nazistene plasserte jugoslavene nederst på rangstigen i Norge under den 2. verdenskrig. Det sier Michael Stokke, som skriver doktorgrad om jugoslaviske fanger i nordnorske fangeleire.
Foredraget hans på historiekonferansen i Murmansk nylig handlet om fanger i Nord-Norge under siste krig.
Høy dødelighet
–Det var forskjellig hvordan fangene ble behandlet, basert på nazistenes rasetenkning, forteller Stokke. – Hierarkiet plasserte folkegrupper i forhold til hverandre. Nasjonaliteten betydde veldig mye. Franskmenn og nordmenn var høyt oppe, mens russere var langt nede. Jugoslavene lå nederst på rangstigen, og var ansett som konsentrasjonsfanger. Dermed ble de forferdelig behandlet og gjorde tvangsarbeid. Av den første gruppen som ankom leirene, døde 70 prosent i løpet av 9 måneder, sier Stokke.
Skifte i 1943
I 1943 skjedde det imidlertid et skifte. Røde Kors og utenlandsk presse satte søkelys på fangeforholdene for jugoslavene. Etter det skiftet disse status fra konsentrasjonsleirfanger til krigsfanger. Behandlingen fangevokterne ga dem ble bedre, med det resultat at dødeligheten sank til 7 prosent. Det var 4000 jugoslaviske fanger i Norge og 95 000 russere. 300 av 562 leire var i Nord-Norge og dermed var rundt to tredeler av fangene i nord.
Fant gravstein
Michael Stokke jobber på Narviksenteret, som er en nordnorsk stiftelse for historieformidling, menneskerettigheter og fredsbygging. For tiden tar han doktorgraden ved Universitetet i Tromsø. Interessen for fangenes historier begynte for 16 år siden. I forbindelse med jobben som kirketjener i Bergen fant han spor fra en fangeleir. En gravstein uten navn vekket interessen. Stokke ønsket å finne ut hvem de begravde var, hvor de kom fra og hvor familiene dere befant seg. Etter hvert lette han opp rester av fangeleire og graver på hele vestlandet, deretter Sør-Norge og så Nord-Norge.
- Det angår oss i dag
- Jeg inviteres ofte til historielag for å fortelle om fangenes historie. Mange russere og ukrainere ønsker hjelp til å finne en slektning som ble borte under krigen, og som var tatt til fange og sendt til Norge. Det er et givende arbeid, for det angår mennesker som lever i dag. De ønsker å få vite mer om skjebnen til slektningene sine, fremholder historieforskeren.
Michael Stokke synes historieseminaret i Murmansk 18. og 19. september var meget spennende. Temaene om den 2. verdenskrig er mangfoldige og forskerne ”fant hverandre” og sammenlignet forskningsresultater. Forskere fra ulike land sitter ofte med forskjellige kilder, noe som kan gi grunnlag for utveksling og samarbeid. 22.-24. oktober arrangerer Finnmark fylkeskommune historieseminar i Kirkenes, som en del av frigjøringsjubiléet i Finnmark.
Foredraget hans på historiekonferansen i Murmansk nylig handlet om fanger i Nord-Norge under siste krig.
Høy dødelighet
–Det var forskjellig hvordan fangene ble behandlet, basert på nazistenes rasetenkning, forteller Stokke. – Hierarkiet plasserte folkegrupper i forhold til hverandre. Nasjonaliteten betydde veldig mye. Franskmenn og nordmenn var høyt oppe, mens russere var langt nede. Jugoslavene lå nederst på rangstigen, og var ansett som konsentrasjonsfanger. Dermed ble de forferdelig behandlet og gjorde tvangsarbeid. Av den første gruppen som ankom leirene, døde 70 prosent i løpet av 9 måneder, sier Stokke.
Skifte i 1943
I 1943 skjedde det imidlertid et skifte. Røde Kors og utenlandsk presse satte søkelys på fangeforholdene for jugoslavene. Etter det skiftet disse status fra konsentrasjonsleirfanger til krigsfanger. Behandlingen fangevokterne ga dem ble bedre, med det resultat at dødeligheten sank til 7 prosent. Det var 4000 jugoslaviske fanger i Norge og 95 000 russere. 300 av 562 leire var i Nord-Norge og dermed var rundt to tredeler av fangene i nord.
Fant gravstein
Michael Stokke jobber på Narviksenteret, som er en nordnorsk stiftelse for historieformidling, menneskerettigheter og fredsbygging. For tiden tar han doktorgraden ved Universitetet i Tromsø. Interessen for fangenes historier begynte for 16 år siden. I forbindelse med jobben som kirketjener i Bergen fant han spor fra en fangeleir. En gravstein uten navn vekket interessen. Stokke ønsket å finne ut hvem de begravde var, hvor de kom fra og hvor familiene dere befant seg. Etter hvert lette han opp rester av fangeleire og graver på hele vestlandet, deretter Sør-Norge og så Nord-Norge.
- Det angår oss i dag
- Jeg inviteres ofte til historielag for å fortelle om fangenes historie. Mange russere og ukrainere ønsker hjelp til å finne en slektning som ble borte under krigen, og som var tatt til fange og sendt til Norge. Det er et givende arbeid, for det angår mennesker som lever i dag. De ønsker å få vite mer om skjebnen til slektningene sine, fremholder historieforskeren.
Michael Stokke synes historieseminaret i Murmansk 18. og 19. september var meget spennende. Temaene om den 2. verdenskrig er mangfoldige og forskerne ”fant hverandre” og sammenlignet forskningsresultater. Forskere fra ulike land sitter ofte med forskjellige kilder, noe som kan gi grunnlag for utveksling og samarbeid. 22.-24. oktober arrangerer Finnmark fylkeskommune historieseminar i Kirkenes, som en del av frigjøringsjubiléet i Finnmark.
