Pressemelding
Stortingsrepresentant Gunn Karin Gjul, leder Aps justisfraksjon -
03.06.2005
Justisminister Dørum må stå skolerett i Stortinget
Venstre må stå skolerett når saken om politimetoder skal vedtas i Stortinget 6. juni. Dette fordi flertallet i Justiskomiteen mener at justisminister Dørum, Venstre, i sitt forslag til ny lov gikk for lagt i å tillate politiet bruk av inngripende metoder som romavlytting og bruk av kommunikasjonskontroll, sier Gunn Karin Gjul, leder av Aps justisfraksjon.
– Det er oppsiktsvekkende at et parti som Venstre som har kjempet for rettssikkerhet og personvern, nå blir irettesatt av Stortinget for å ha gått for langt i å foreslå politimetoder som romavlytting, sier hun og er fornøyd med at regjeringspartiene valgte å søke støtte hos Arbeiderpartiet da Justiskomiteen i dag avga sin innstilling til ny politilov. - Dermed vil den nye loven bli mer restriktiv enn det Venstre-statsråden la opp til, sier hun.
- Arbeiderpartiet er enig med Regjeringen i behovet for å ta i bruk både nye og utvidede politimetoder for å bekjempe terror og den råe organiserte kriminaliteten. Men når en gir både det alminnelige politi og politiets sikkerhetstjeneste (PST) nye redskaper i kampen mot den nye brutale kriminaliteten, er det viktig at dette skjer innenfor rettstatens rammer. Å ivareta rettsikkerhet og personvern betyr ikke at politiet får mindre mulighet til å gjøre den nødvendige jobben, men at man hindrer unødvendig bruk og misbruk av slike metoder, sier Gjul og legger til at spørsmålet om romavlytting er kontroversielt.
- Stortinget har lenge vært avventende til å innføre romavlytting ut fra metodens inngripende karakter. For det er inngripende når politiet får adgang til å overvåke private hjem. Dette kan ramme uskyldige tredjepersoner. Det skal derfor svært tungtveiende grunner til for å åpne for romavlytting, understreker justispolitikeren.
- Men utviklingen av en brutal og kynisk organisert kriminalitet og terrortrusselen, sammenholdt med at politiet ikke greier å bekjempe dette alene med allerede tillatte metoder gjør det nødvendig å tillate bruk av romavlytting, fastslår Gjul.
Arbeiderpartiet har fått stortingsflertallet med på en innskjerping av loven på en rekke områder som:
Adgangen til romavlytting blir mer restriktiv enn Regjeringens forslag
Det legges opp til en omfattende evaluering av romavlytting
Heving av terskelen for bruk av avvergende metoder
Bedre domstolkontroll overfor politiets generelle bruk av tvangsmidler
Innskjerping av Politiets sikkerhetstjenestes mulighet til å bruke forebyggende metoder
Klar presisering av at det ikke er adgang til å overvåke miljøer på politisk grunnlag.
Økt kontroll med PST`s bruk av forebyggende metoder gjennom styrking av domstolkontrollen, EOS-utvalget og riksadvokatens adgang til kontroll av metodebruken.
Omfattende evaluering av bruken av de forebyggende metoder
Innskjerping av praksis for kassering av overskuddsinformasjon ved kommunikasjonskontroll og de nye metodene.
Forbedret adgang for advokater til innsyn i alle saksdokumenter ved bruk av hemmelige tvangsmidler.
– Det er oppsiktsvekkende at et parti som Venstre som har kjempet for rettssikkerhet og personvern, nå blir irettesatt av Stortinget for å ha gått for langt i å foreslå politimetoder som romavlytting, sier hun og er fornøyd med at regjeringspartiene valgte å søke støtte hos Arbeiderpartiet da Justiskomiteen i dag avga sin innstilling til ny politilov. - Dermed vil den nye loven bli mer restriktiv enn det Venstre-statsråden la opp til, sier hun.
- Arbeiderpartiet er enig med Regjeringen i behovet for å ta i bruk både nye og utvidede politimetoder for å bekjempe terror og den råe organiserte kriminaliteten. Men når en gir både det alminnelige politi og politiets sikkerhetstjeneste (PST) nye redskaper i kampen mot den nye brutale kriminaliteten, er det viktig at dette skjer innenfor rettstatens rammer. Å ivareta rettsikkerhet og personvern betyr ikke at politiet får mindre mulighet til å gjøre den nødvendige jobben, men at man hindrer unødvendig bruk og misbruk av slike metoder, sier Gjul og legger til at spørsmålet om romavlytting er kontroversielt.
- Stortinget har lenge vært avventende til å innføre romavlytting ut fra metodens inngripende karakter. For det er inngripende når politiet får adgang til å overvåke private hjem. Dette kan ramme uskyldige tredjepersoner. Det skal derfor svært tungtveiende grunner til for å åpne for romavlytting, understreker justispolitikeren.
- Men utviklingen av en brutal og kynisk organisert kriminalitet og terrortrusselen, sammenholdt med at politiet ikke greier å bekjempe dette alene med allerede tillatte metoder gjør det nødvendig å tillate bruk av romavlytting, fastslår Gjul.
Arbeiderpartiet har fått stortingsflertallet med på en innskjerping av loven på en rekke områder som:
Adgangen til romavlytting blir mer restriktiv enn Regjeringens forslag
Det legges opp til en omfattende evaluering av romavlytting
Heving av terskelen for bruk av avvergende metoder
Bedre domstolkontroll overfor politiets generelle bruk av tvangsmidler
Innskjerping av Politiets sikkerhetstjenestes mulighet til å bruke forebyggende metoder
Klar presisering av at det ikke er adgang til å overvåke miljøer på politisk grunnlag.
Økt kontroll med PST`s bruk av forebyggende metoder gjennom styrking av domstolkontrollen, EOS-utvalget og riksadvokatens adgang til kontroll av metodebruken.
Omfattende evaluering av bruken av de forebyggende metoder
Innskjerping av praksis for kassering av overskuddsinformasjon ved kommunikasjonskontroll og de nye metodene.
Forbedret adgang for advokater til innsyn i alle saksdokumenter ved bruk av hemmelige tvangsmidler.