Pressemelding

For arbeidsplasser, samfunn og verdens flotteste reisemål – Nordkapp.

Nordkapp opplever kollaps i turismen med 75 prosent nedgang sammenlignet fra juli i fjor til juli i år, meldte NTB for et par uker siden. Årsaken er korona.

Bak talla er det mennesker. De selger overnatting, opplevelser, mat og drikke, suvenirer og bilutleie blant annet. Bak talla er det også et samfunn. Færre turister gir mindre til inntekter til barnehage, skole, helse og eldre. Situasjonen er alvorlig. Kan vi gjøre det bedre? Vi må det, men vi må starte med oss sjøl. Umiddelbart !

Vi kan ikke ha det slik at Scandic, hjørnesteinsbedriften for reiselivet vårt, sier til media, at kommunen jobber aktivt for å gjøre det enda vanskeligere for dem. Ei heller at andre reiselivsbedrifter i kommunen vår mener at kommunen ikke er en aktiv medspiller. Det har vi ikke råd til.

Dette er heller ikke tida for å fordele skyld. Ikke la det handle om de eller oss, vi eller dem. La det handle om Nordkapp og hva vi kan gjøre bedre sammen ! Alt taler for at korona-situasjonen vil vare. Da har vi som innbyggere kun ett valg. Vis reiselivet at vi støtter dem. At det er et samfunn der de er velkomne, som lytter på deres ideer og tilrettelegger. At vi fremsnakker, ikke baksnakker. At vi løfter hverandre, ikke at vi tråkker hverandre ned. Det er kanskje ikke nok når turister uteblir, men det gjør det bedre.

Her ligger også en utfordring til oss Nordkapp-politikere. Nordkapp-turismen er ikke bare viktig for Nordkapp, men også utover fylke og landsdelen. Tidligere har tall fra reiselivet vist at årlig forbruker turistene på vei til Nordkapp 2,8 milliarder kroner. Det er viktig, langt utover Nordkapp kommune, at nettopp Nordkapp-turismen får politikk som treffer. Kan vi få det til på kryss av partigrenser?

Det lokalpolitiske engasjementet i Nordkappsaken kan deles inn i to hovedspor, der begge retninger har vært og er opptatt av ringvirkninger og verdiskaping i lokalsamfunnet (mer igjen til lokalsamfunnet). Strategisk tilnærming og løsningsforslag har vært forskjellig. Ett meget sentralt punkt har dreid seg om eierskap til Nordkapp-platået. Det er neppe noen tvil om at befolkningen i valg har gitt tillit til de som i det lengste ville kjempe for slikt eierskap og det har de gjort. Nordkapp kommune er imidlertid nå, ifølge ordføreren i intervjuer i midten av juli, ved det punkt at man erkjenner at grunneier ikke vil selge og at kommunen da står overfor et ekspropriasjons-alternativ.

Ekspropriasjon er å ta eiendom med tvang og innebærer en krevende juridisk prosess, der parter står mot hverandre. Spørsmålet er om konfliktfylte juridiske og rettslige prosesser, med høyst usikkert utfall, er det klokeste veivalget nå, eller om Nordkapp kommune skal søke politiske løsninger. 

Løsningen med større ringvirkninger til lokalsamfunnet gjennom etablering av et fond er en slik politisk løsning, som bygger på samarbeid mellom kommune, grunneier og aktør (er) på Nordkapp-platået. 

Jeg tror at tiden er moden for, på tvers av partigrenser, å ta opp igjen den hansken. Man må i alle fall gjøre seg opp noen tanker om om Nordkapp-samfunnet, både på kort og på langt sikt, har råd til langvarige og dype konflikter med kommunens største grunneier og kommunens hjørnesteinsbedrift innen reiseliv.       

Siden jeg kom til Honningsvåg i 1988, har jeg vært glad i denne plassen. Folket, havet, det driftige næringslivet og det allsidige kulturlivet. Daga med godvær, daga med skjitvær. Jeg er stolt over å si at jeg er fra Nordkapp. I dag skulle jeg gitt mye for å se litt flere utenlandske bilskilt på veien, litt flere båter i havna og litt flere turister i gata. Det er også Nordkapp for meg. Vi er ikke der nå, men vi vil og skal tilbake. Og det starter med at vi alle spør oss sjøl om hva vi kan gjøre bedre.

Kristina Hansen, Styremedlem i Nordkapp AP