Pressemelding
Norunn Tveiten Benestad, Høyre -
04.04.2016
Kirken skilles fra staten – ikke folket
Om få dager er det duket for et historisk Kirkemøte i Trondheim. Parallelt er Stortinget i sluttfasen av diskusjonen om å fristille kirken fra staten. Kirken blir et såkalt ‘eget rettssubjekt’. Kirken skal forberede egen organisasjon på det samme, og gjøre viktige vedtak i årets kirkemøte. Endringene som planlegges gjennomført disse vårukene, vil forandre en mangehundreårig tradisjon med tette bånd mellom stat og kirke.
Den kristne tro, tradisjon og kultur har sterke røtter i vårt samfunn. Kirkens betydning i samfunnet vårt, handler ikke bare om hver enkeltes tro, medlemskap og deltagelse i kirkelige aktiviteter. Det handler også om den gjensidige påvirkningen mellom kirke og stat gjennom nesten tusen år og alle de verdier som er utviklet i denne symbiosen, til tider i spenningsfeltet mellom livssyn og politikk.
Kirkemøtet og Stortinget skal nå behandle endringene i kirkeloven slik regjeringen har foreslått. Reformforslag er godt forberedt, og det har vært på brede høringer med god tilslutning fra egne organisasjoner. Reformen er en naturlig oppfølging av det tverrpolitiske Kirkeforliket fra 2012. Med dette blir det tatt et stort skritt videre for å skille kirken og staten, og for å gjøre kirken til herre i eget hus. Men det er som vår kulturminister Linda Hofstad Helleland sa: «Kirken skilles fra staten- ikke fra folket». Det har vært en bred politisk enighet om at Den norske kirke ikke bare skal skilles fra staten og bli selvstendig, men at den også skal videreføres som Norges folkekirke.
Kirkemøtet og Kirkerådet får tydeligere roller og ansvar. Det skal være prestetjeneste i hvert sogn, prost i hvert prosti og biskop i hvert bispedømme. Prestenes uavhengige stilling lovfestes og biskopenes mulighet til å utøve sin rolle som et særskilt organ sikres i et rettslig grunnlag. Lovforslaget presiserer også at Den Norske kirke skal finansieres på dagens nivå og at den økonomiske ansvarsdelingen mellom staten og kirken ikke endres med dette.
Den norske folkekirken skal nå finne sin form i et flerreligiøst og flerkulturelt samfunn. De siste 50 – 60 årene er landet vårt sterkt forandret når det gjelder tros- og livssyn. Arbeidsinnvandring, flyktning- og asylsøkere og våre egen reisevaner har vært sterke drivkrefter. Det mangfoldet vi i dag ser og ønsker velkommen, har bidradd til å utvide vår horisont og erfaringsgrunnlag.
Den norske folkekirken vil i framtiden være både en viktig kulturell faktor og kulturbærer, og den vil være et trosfellesskap for kirkens medlemmer og de som oppsøker kirkens mange virksomhet og aktiviteter.
Med de lovendringer som nå er foreslått, vil kirken selv få større selvråderett og innflytelse på hvordan fremtiden skal møtes. En fremtid som Norges folkekirke.
Den kristne tro, tradisjon og kultur har sterke røtter i vårt samfunn. Kirkens betydning i samfunnet vårt, handler ikke bare om hver enkeltes tro, medlemskap og deltagelse i kirkelige aktiviteter. Det handler også om den gjensidige påvirkningen mellom kirke og stat gjennom nesten tusen år og alle de verdier som er utviklet i denne symbiosen, til tider i spenningsfeltet mellom livssyn og politikk.
Kirkemøtet og Stortinget skal nå behandle endringene i kirkeloven slik regjeringen har foreslått. Reformforslag er godt forberedt, og det har vært på brede høringer med god tilslutning fra egne organisasjoner. Reformen er en naturlig oppfølging av det tverrpolitiske Kirkeforliket fra 2012. Med dette blir det tatt et stort skritt videre for å skille kirken og staten, og for å gjøre kirken til herre i eget hus. Men det er som vår kulturminister Linda Hofstad Helleland sa: «Kirken skilles fra staten- ikke fra folket». Det har vært en bred politisk enighet om at Den norske kirke ikke bare skal skilles fra staten og bli selvstendig, men at den også skal videreføres som Norges folkekirke.
Kirkemøtet og Kirkerådet får tydeligere roller og ansvar. Det skal være prestetjeneste i hvert sogn, prost i hvert prosti og biskop i hvert bispedømme. Prestenes uavhengige stilling lovfestes og biskopenes mulighet til å utøve sin rolle som et særskilt organ sikres i et rettslig grunnlag. Lovforslaget presiserer også at Den Norske kirke skal finansieres på dagens nivå og at den økonomiske ansvarsdelingen mellom staten og kirken ikke endres med dette.
Den norske folkekirken skal nå finne sin form i et flerreligiøst og flerkulturelt samfunn. De siste 50 – 60 årene er landet vårt sterkt forandret når det gjelder tros- og livssyn. Arbeidsinnvandring, flyktning- og asylsøkere og våre egen reisevaner har vært sterke drivkrefter. Det mangfoldet vi i dag ser og ønsker velkommen, har bidradd til å utvide vår horisont og erfaringsgrunnlag.
Den norske folkekirken vil i framtiden være både en viktig kulturell faktor og kulturbærer, og den vil være et trosfellesskap for kirkens medlemmer og de som oppsøker kirkens mange virksomhet og aktiviteter.
Med de lovendringer som nå er foreslått, vil kirken selv få større selvråderett og innflytelse på hvordan fremtiden skal møtes. En fremtid som Norges folkekirke.
