Pressemelding
Tove-Lise Torve, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet -
23.09.2011
Kjære nyvalgte kommunestyrerepresentant
Hjertelig til lykke med vervet som folkevalgt, og tusen takk for at du stiller opp for lokaldemokratiet. Som medlem i kommunestyret eller bystyret påtar du deg et stort ansvar. Det er mange viktige saker i alle kommuner som trenger politisk oppmerksomhet. Du og ditt parti må selvsagt selv prioritere de sakene dere mener er viktigst.
I juni i år behandlet Stortinget både en ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, en ny folkehelselov og en ny Helse- og omsorgsplan. Med dette ble en historisk helsereform, populært kalt samhandlingsreformen, vedtatt.
Våre største helsepolitiske utfordringer er økningen i livsstilssykdommer, og at antall eldre over 70 år blir mer enn fordoblet i tiårene fremover. Behovet for helse- og omsorgstjenester øker forholdsvis mye etter fylte 70 år. Den vedtatte helsereformen skal bidra til å møte disse utfordringene.
Målet er å få mer helhetlige tjenester. Dette skal nås gjennom økt satsing på forebyggende arbeid, utbygging av flere og bedre lokale helse- og omsorgstilbud i kommunene, og bedre samhandling mellom kommunene og sykehusene. Slik skal vi bli flinkere til å forebygge og behandle, rehabilitere og lindre skader og sykdom.
Et godt eksempel på forebygging er utdeling av strøsand om vinteren til eldre mennesker. I Os kommune i Hedmark ble antall lårhalsbrudd halvert. De eldre blir spart for lidelser, og kommunen sparer flere millioner kroner.
Vil vi lykkes?
Vi er privilegert i Norge. Vi har et av verdens beste helsevesen og en eldreomsorg som nylig ble kåret til verdens tredje beste. Likevel er det mye som kan bli bedre. Jeg tror samhandlingsreformen vil bidra til å forbedre vårt helse- og omsorgstilbud.
Men vi vet ikke om vi fullt ut vil lykkes med intensjonene i samhandlingsreformen. Mange er spent på om samhandlingen og samfinansieringen mellom kommunene og sykehusene vil fungere. Vi vet ikke om små kommuner som alene ikke er store nok til å tilby et utvidet helse- og omsorgstilbud, vil greie å samarbeide med andre kommuner, slik at innbyggerne får det tilbudet de trenger.
En annen viktig forutsetning for å lykkes, er at vi greier å rekruttere nok helse- og omsorgspersonell. I og med at kommunene skal få mye større ansvar for helsetilbudet til sine innbyggere, så vil også behovet for kompetanse øke.
For å lykkes med å forebygge og behandle, rehabilitere og lindre skader og sykdom er vi, i tillegg til at Stortinget vedtar lovverk og bevilger penger, helt avhengig av at kommunene legger gode planer og viser vilje til å prioritere og gjennomføre tiltakene i planverket.
Jeg håper dere setter dette viktige temaet på dagsorden i kommunestyrene og bystyrene allerede i løpet av høsten, slik at dere får en oversikt over hvordan akkurat deres kommune ligger an med tanke på den nylig vedtatte helsereformen. Slik kan dere helt i starten av denne fireårsperioden være med å analysere behov og prioritere tiltak som dere mener vil være bra for helsa til kommunens innbyggere. Lykke til med det viktige arbeidet!
I juni i år behandlet Stortinget både en ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, en ny folkehelselov og en ny Helse- og omsorgsplan. Med dette ble en historisk helsereform, populært kalt samhandlingsreformen, vedtatt.
Våre største helsepolitiske utfordringer er økningen i livsstilssykdommer, og at antall eldre over 70 år blir mer enn fordoblet i tiårene fremover. Behovet for helse- og omsorgstjenester øker forholdsvis mye etter fylte 70 år. Den vedtatte helsereformen skal bidra til å møte disse utfordringene.
Målet er å få mer helhetlige tjenester. Dette skal nås gjennom økt satsing på forebyggende arbeid, utbygging av flere og bedre lokale helse- og omsorgstilbud i kommunene, og bedre samhandling mellom kommunene og sykehusene. Slik skal vi bli flinkere til å forebygge og behandle, rehabilitere og lindre skader og sykdom.
Et godt eksempel på forebygging er utdeling av strøsand om vinteren til eldre mennesker. I Os kommune i Hedmark ble antall lårhalsbrudd halvert. De eldre blir spart for lidelser, og kommunen sparer flere millioner kroner.
Vil vi lykkes?
Vi er privilegert i Norge. Vi har et av verdens beste helsevesen og en eldreomsorg som nylig ble kåret til verdens tredje beste. Likevel er det mye som kan bli bedre. Jeg tror samhandlingsreformen vil bidra til å forbedre vårt helse- og omsorgstilbud.
Men vi vet ikke om vi fullt ut vil lykkes med intensjonene i samhandlingsreformen. Mange er spent på om samhandlingen og samfinansieringen mellom kommunene og sykehusene vil fungere. Vi vet ikke om små kommuner som alene ikke er store nok til å tilby et utvidet helse- og omsorgstilbud, vil greie å samarbeide med andre kommuner, slik at innbyggerne får det tilbudet de trenger.
En annen viktig forutsetning for å lykkes, er at vi greier å rekruttere nok helse- og omsorgspersonell. I og med at kommunene skal få mye større ansvar for helsetilbudet til sine innbyggere, så vil også behovet for kompetanse øke.
For å lykkes med å forebygge og behandle, rehabilitere og lindre skader og sykdom er vi, i tillegg til at Stortinget vedtar lovverk og bevilger penger, helt avhengig av at kommunene legger gode planer og viser vilje til å prioritere og gjennomføre tiltakene i planverket.
Jeg håper dere setter dette viktige temaet på dagsorden i kommunestyrene og bystyrene allerede i løpet av høsten, slik at dere får en oversikt over hvordan akkurat deres kommune ligger an med tanke på den nylig vedtatte helsereformen. Slik kan dere helt i starten av denne fireårsperioden være med å analysere behov og prioritere tiltak som dere mener vil være bra for helsa til kommunens innbyggere. Lykke til med det viktige arbeidet!
