Pressemelding
Klippfiskutfordringer i Brasil: Havnebyråkrati stanser millionverdier
-Det kan bli svært dyrt, forteller Espen Roth hos klippfiskeksportøren Scan-Mar. Omtrent halvparten av Scan-Mar sin klippfiskproduksjon, ca. 2 500 tonn i året, går til Brasil. I løpet av året betyr det i gjennomsnitt 2-3 konteinere i uken. Avhengig av typen klippfisk er én konteiner verdt mellom 1,2 og 3,6 millioner kroner. De siste årene har Roth erfart at stadig flere konteinere blir stoppet for kontroller, og må vente i havnene i uker og måneder. -Dersom vi må returnere konteinerne koster det mellom 100 000-150 000 kroner. Blir de stående lenge vil det fort koste det dobbelte når havneavgift og strømutgifter skal betales i tillegg, sier Roth.
Espen Roth hos klippfiskeksportøren Scan-Mar er frustert over de stadige problemene med å få klippfisken inn i Brasil I 2019 innførte Brasil nye og strengere regler for matimport. Lovverket er omfattende, og for sjømat gjelder samme typen regler uansett type produkt. Det være seg ferske, fryste, hermetiserte eller konserverte. Reglene for graden av vanninnhold er det som berører klippfisken aller mest. Det er ulik tolkning av reglene, ulik gjennomføring av kontrollene, skjemavelde og byråkrati som utgjør de største problemene, mener Espen Roth. Og han er ikke alene. Usikker markedsadgang til Brasil er noe de fleste i bransjen opplever. -Vi gjør alt vi kan for å følge reglene til punkt og prikke, men det hjelper lite når reglene tolkes forskjellig fra havn til havn og fra person til person, sier Roth. Sjømatrådets utsending i Brasil, Randi Bolstad, er godt kjent med eksportørenes frustrasjon. Hun bekrefter at det er i forbindelse med havnekontrollene at skoen trykker mest. Klippfisk er et naturlig produkt, og hver forsending kan variere litt i farge eller vanninnhold. Derfor passer den ikke alltid inn i de brasilianske reglene med lite slingringsmonn og individuell tolkning av retningslinjene. -For eksempel skal det ikke mere til enn at fuktighetsgraden på klippfisken avviker med 0,1 prosent. Det kan medføre at fisken havner i en annen kategori, og blir stoppet til tross for at fisken egner seg ypperlig til humant konsum. Dessuten kan det ta flere måneder bare å vente på testene som skal gjøres av fisken. I ventetiden står konteinerne i havnen der det til tider er så som så med strømtilgang. Det kan skade klippfisken som bør oppbevares kjølig. Dermed oppstår et nytt problem: Konteinerne må returneres på grunn av manglende kjøling. TidkrevendeI Brasil står markedsadgang konstant på agendaen for sjømatutsendingen. - Generelt bruker jeg minst 40 prosent av arbeidstiden på problematikken, sier Bolstad som har sete i Rio de Janeiro.
Sjømatutsending Randi Bolstad tester klippfisk på restaurant i Rio de Janeiro En viktig oppgave for en sjømatutsending er markedsføring av norsk sjømat ute i markedene. I Brasil bidrar det også til å synliggjøre klippfisken overfor landets myndigheter. I perioder opptar markedsadgangen så mye som nesten 100 prosent av arbeidstiden, slik som nå før påske.
-I frykt for at fisken skulle bli ødelagt eller konfiskert og destruert, måtte vi sende de tilbake. Det kostet oss dyrt, sier han.
En av Scan-Mar sine full-lastede konteinere med påske-klippfisk. - Forhåpentligvis blir det mat til brasilianerne i påskehøytiden,sier Espen Roth Roth beskriver en rekke eksempler der kontrollørene tar prøver av feil del av fisken. Dermed blir prøvene avvist av laboratoriet. I andre tilfeller er det laboratoriet som ikke utfører testene korrekt, eller det kan være at én etikett har falt av én av kassene under transport. Da stanses hele forsendelsen. Han har også opplevd at klippfisken har blitt nektet inngang i landet fordi den rett og slett var for bra, det vil si at den inneholdt for lite vann i henhold til brasiliansk regelverk. -Noen ganger fremstår det rett og slett virkårlig hva som blir testet, hva som godkjennes og hva som ikke godkjennes. Og praksisen har bare blitt mer rigid de siste årene, sier en litt oppgitt Espen Roth.
|