Pressemelding

Vi, som er finnmarkinger og nordlendinger, vet at søringene, altså de som bor der hvor pengene havner, er av den gjengse oppfatning av at vi her opp både snylter på storsamfunnet og ikke skaper særlige verdier som kan nyttiggjøres.

Vi har enorme naturgitte resurser i havet og en både blomstrende oppdrettsindustri og lukrativ turistindustri i kommunen, men kun en liten del av verdiene av fisken som fanges og oppdrettes her hos oss kommer lokalsamfunnet til gode i særlig grad.

Dersom vi skal lykkes, i å snu den negative trenden med fraflyttingen og mismotet som etter hvert sprer seg hos kommunens innbyggere, så må det dyptgripende endringer til.

Vi må følge pengene.

Gjerne som en kommunal opprinnelsesavgift på all villfanget fisk og oppdrettsfisk. Dette må være en avgift som går inn i fond som styres av politisk valgte personer. Det samme gjelder turisttrafikken mot Nordkapp. Her må det på plass en turistskatt slik som det er i de fleste andre turistland, og som Lofoten nå har fått på plass.

Formålet med slike fond bør i hovedsak være:

1. Øke bolysten.
   1. Avskaffelse av eiendomsskatten
   2. Gratis barnehage og SFO
   3. Subsidierte flybilletter
   4. Nedskrivning av studielån over en bofast bindingstid på 5-10 år
   5. Redusert skatt for alle arbeidstakere
   6. Lavere pensjonsalder
   7. Gratis pensjonsforsikringer som sikrer gode tilleggsytelser for pensjonister
   8. Gratis boligtomter
   9. Leie/kjøpekontrakter på nye- og fullrenoverte boliger
2. Øke etableringsviljen for nye industrietableringer.
   1. Gode og sikre havner og lagerrom for fiskeflåten
   2. Industritomter
   3. Etableringshjelp, både psykologisk, fysisk og økonomisk
   4. Risikovillig kapital
   5. Gratis/subsidiert konsulentbistand for utarbeidelse av prosjektideer
   6. Frakttilskudd for råvarer inn til bedriften og for ferdigvarer ut til markedet.

Vi vet jo at vår store nabo i øst hadde lignende ordninger i Sovjettiden, og har det kanskje enda nå i Putintiden.

Tiden med å legge planer og danne komiteer har vart lenge nok, nå er det handling som kreves. De grep som jeg har skissert ovenfor er ganske dyptgripende det MÅ en politisk prosess til for å få gjennomslag.

Kanskje dette kan bli en vesentlig del av partiprogrammet for Nordkapp AP for neste kommunevalg, og senere Stortingsvalg?

Hvordan få gjennomslagskraft for disse tanker både lokalt og sentralt? Jeg mener at vi her også må tenke «følg pengene» og komme med økonomiske argumenter:

Redusere/fjerne overføringene over statsbudsjettet.

Vi har naturresurser her i slike mengder at vi kan klare oss sjøl uten store pengeoverføringer fra staten. De som skal: drive fiske, drive fiskeoppdrett, drive gruvevirksomhet, turistindustri må finne seg i at det vil bli lagt til en avgift oppå salgsprisene. Denne avgiften skal gå uavkortet til vedkommende kommune som grenser opp til fiskefeltene og som har landvirksomheten i sin kommune.

Når det gjelder oppdrettsindustrien, så vet vi at det på landsbasis eksporteres ca. 20 millioner kg hver muke året rundt. Hvor mye av dette som produseres i Finnmark vet jeg ikke, men det er gnaske kraftige mengder.

Det blir feil at vi som er innbyggere i Finnmark skal sitte med åpen hånd og bukke og takke når det deles ut »almisser» til kommunene fra de av oppdrettsindustriens allerede etablerte fond.

En pålagt avgift beregnet over produksjonsvolumet må på plass.

Vi må huske at Finnmark er en av de få områdene i Norge som er såkalt grønn hva gjelder etablering av nye konsesjoner.

Få om noen har fortjenestemarginer på samme nivå som oppdrettsindustrien. Selskapene er etablert i kommuner sørpå og i andre land, og skatter følgelig av sine overskudd der de er registrert.

Kommunenes skatteinntekter kommer kun fra de ansattes lønn, i den grad de er bosatt i kommunen!