Pressemelding
Ola T. Heggem, leder i Senterpartiets kommunalutvalg -
24.05.2005
Kommunalministeren provoserer
- Det oppleves urettferdig og sårende når kommunalministeren beskylder hardtarbeidende og ansvarlige lokalpolitikere for utelukkende å drive svartmaling. Vi tar ansvar år etter år og tilpasser tjenestetilbudet til våre økonomiske rammer. Vår ansvarlighet fører til et svekket tjenestetilbud for innbyggerne. Ved siden av redusert kommunal aktivitet på viktige sektorer, har mange kommuner også sett seg nødt til å innføre eiendomsskatt for å kompensere for svekket balanse mellom inntektsmuligheter og pålagte oppgaver. Regjeringen nekter å innrømme dette men tar det til inntekt for sin egen politikk og kaller det nødvendig effektivisering. Dette provoserer oss, sier Ola T. Heggem, leder i Senterpartiets kommunalutvalg og ordfører i Rindal.
- Senterpartiets stortingsgruppe må kreve et vesentlig løft i rammene til kommunesektoren utover de forslag som er fremmet fra regjeringen. KS har dokumentert at kommunesektoren trenger økte rammer neste år på 5,7 mrd for å kunne videreføre tjenestetilbudet til innbyggerne og oppnå finansiell balanse. Den nødvendige økningen (4,35 mrd utover regjeringens opplegg) representerer 0.3 % av BNP i fastlands-Norge og vil gi små effekter for den økonomiske utvikling i landet generelt, sier Ola T. Heggem.
- Økte kommunale utgifter for å opprettholde tjenestetilbudet innen helse og skole, vil redusere arbeidsledigheten samtidig som det vil gi et bedre velferdstilbud til innbyggerne. Som følge av de siste årenes kutt i kommunale tilbud, er det i dag ledig kompetanse innenfor helse- og utdanningssektoren, påpeker Heggem.
- De kommunale skatteinntektene har sviktet med 6, 8 mrd. de to siste årene, mens kommunene er kompensert med 2,2 mrd. Skattekompensasjonen som ble gitt i desember 2004, gir en kortsiktig bedring i den økonomiske balansen fordi pengene kom for sent til å bli satt inn i tilbud som var kuttet ut fra manglende budsjetter. Skal den lokale velferden, den lokale kulturen og det lokale utviklingsarbeidet opprettholdes og videreutvikles, må de statlige overføringene bli mer forutsigbare og over tid legges minst på et nivå i samsvar med KS sine beregninger, sier Heggem.
- Kommunalutvalget reagerer også på at 30 mill. av de 100 millionene som settes inn for å rette opp store skjevheter i momskompensasjonsordningen, tas fra skjønnsmidlene til kommunene. Dette betyr svekket mulighet til å bruke skjønnsmidlene for å rette opp uheldige virkninger av inntektssystemet, avslutter Ola T. Heggem.
- Senterpartiets stortingsgruppe må kreve et vesentlig løft i rammene til kommunesektoren utover de forslag som er fremmet fra regjeringen. KS har dokumentert at kommunesektoren trenger økte rammer neste år på 5,7 mrd for å kunne videreføre tjenestetilbudet til innbyggerne og oppnå finansiell balanse. Den nødvendige økningen (4,35 mrd utover regjeringens opplegg) representerer 0.3 % av BNP i fastlands-Norge og vil gi små effekter for den økonomiske utvikling i landet generelt, sier Ola T. Heggem.
- Økte kommunale utgifter for å opprettholde tjenestetilbudet innen helse og skole, vil redusere arbeidsledigheten samtidig som det vil gi et bedre velferdstilbud til innbyggerne. Som følge av de siste årenes kutt i kommunale tilbud, er det i dag ledig kompetanse innenfor helse- og utdanningssektoren, påpeker Heggem.
- De kommunale skatteinntektene har sviktet med 6, 8 mrd. de to siste årene, mens kommunene er kompensert med 2,2 mrd. Skattekompensasjonen som ble gitt i desember 2004, gir en kortsiktig bedring i den økonomiske balansen fordi pengene kom for sent til å bli satt inn i tilbud som var kuttet ut fra manglende budsjetter. Skal den lokale velferden, den lokale kulturen og det lokale utviklingsarbeidet opprettholdes og videreutvikles, må de statlige overføringene bli mer forutsigbare og over tid legges minst på et nivå i samsvar med KS sine beregninger, sier Heggem.
- Kommunalutvalget reagerer også på at 30 mill. av de 100 millionene som settes inn for å rette opp store skjevheter i momskompensasjonsordningen, tas fra skjønnsmidlene til kommunene. Dette betyr svekket mulighet til å bruke skjønnsmidlene for å rette opp uheldige virkninger av inntektssystemet, avslutter Ola T. Heggem.
