Pressemelding

Behov for omstilling på 20 millioner for å få et 0-budsjett.

Omstillingsprosjekt ønskes iverksatt av kommunedirektøren. Noen spørsmål til oppklaring:

• Omstillingsprogram: men hva menes med det, organisering, hvilke ressurser må til for å igangsette og drive prosessen gjennom og har vi disse ressurser?
• Måltall for Netto driftsresultat: 1,75 %.
  • Hvor mye utgjør denne prosenten i kroner? 6,6 millioner?
• Måltall for disposisjonsfond: Minimum 5% av brutto driftsinntekter.
  • Hvor mye utgjør denne prosenten i kroner?
• Måltall for gjeldsgrad: Maksimalt 100%.
  • Hvor mye utgjør denne prosenten i kroner?

Pr. 31.12.20 var disposisjonsfondet på ca 59 millioner kroner, som tilsvarer 17,6% . Hva er grunnen til at kommunedirektøren reduserer måltallet til 5% i sitt forslag?

Kommunedirektøren omtaler i dokumentet at tidligere merforbruk i sektorene, har medført og er en stor del av årsaken til omstillingsbehov. Kan kommunedirektøren dokumentere tidligere merforbruk ?

2. Økonomiske rammer – omstilling Omstillingsbehov (fra kom.dirs forslag – side 8)

• Hva betyr dette:
  «Hva er så årsaken til dette omstillingsbehovet? Det har over flere år bygget seg opp et driftsnivå som ikke er bærekraftig i forhold til de inntekter kommunen «normalt» vil har. Dette merforbruket er skjult gjennom flere år med høyere skatteinntekter enn anslått.»
  • Er ikke skatteinntektene framkommet i regnskapet som er avlagt, og er ikke kommende års skatteinntekter basert på disse anslag?
• «Særlig for 20-21 har kommunen hatt sterkt vekst i kostnader særlig knyttet til den yngre del av befolkningen, merforbruket var i 2021 ca. 25 mill. kr.»
  • Hva innebærer dette. Hvilke tiltak er det som har forårsaket dette?
• «Vi må regne med et merforbruk i 2022 på 16 mill. kr da den svært sterke kostnadsveksten ikke blir dekket opp og urealistiske og manglende gjennomføring av tidligere innstrammingstiltak.»
  • Hvilke tiltak er ikke gjennomført, og er de samme tiltak forslått gjennomført i forslaget til budsjett. Om de er det, er de realistiske å få gjennomført?
  • På hvilken måte meldes det tilbake til politisk nivå om vedtatte endringer skjer/ikke skjer?
     
• Sentraladministrasjon. Ramme øker med 2,9 mill fra 2022-2023. Dette til tross for at også brann er overført til teknisk.
  • Hva er årsaken? Hvor stor budsjettramme har Brann – og hva er økningen i kostnadene her fra 2019 til budsjett 2023 ?
     
• Økonomi (side 17):
  «Ved inngangen av året 2022 ble det ansatt en medarbeider på økonomi der det ikke forelå en stillingshjemmel. Denne må ha tilhørende bevilgning og er fremmet som tiltak om den ikke finansieres.»
  • Hvordan er det mulig å ansette uten å ha stillingshjemmel?
  • Hvis stillingshjemmelen ikke er budsjettert i 2022, så kan man heller ikke legge dette inn som innsparingstiltak i 2023.
     
• Næring: (side 17):
  «Muligheter innen samfunnsutvikling, næring, eiendom, rassikring og utredningsarbeid. - Innen sentraladministrasjonen er det mulig å ta på seg fellesoppgaven Bygdevekstavtale Fase 1 for Midt-Finnmark kommunene. Dette kan skape en inntekt på kr 1 270 000,- i 2023. - Budsjettmessige og kapasitetsmessige konsekvenser vil være som nedtrekk av 1,5 stilling, men kompetanse beholdes. - Flere oppgaver må omfordeles, Det foreslås å løfte rådgiverne ut av den daglige driften, mens plan- og strategiarbeid samt rasfarehåndtering fortsatt vil håndteres.»
  • Er det mange fast tilsatte rådgivere innenfor området næring?
  • Er alle prosjektlederne og midlertidige stillinger tatt inn og engasjement avsluttet?

• Brannvesenet, Feiing og oljevernberedskap. (side 30)
  Kostnadsutviklingen til brannvesenet har økt mye i budsjettet 2023. Dette som konsekvens av omlegging til nye lokaler, ny brannbil i desember 2021 og økt stillingsprosent tidligere år. I året 2023 vil vi se helårseffekt av alle endringene. Tidligere år driftet brannvesenet uten husleie, med mindre materiell og lavere stillingsprosent. Konsekvensen ser vi nå der området nå får en netto utgift i budsjettåret 2023 med om lag 5,14 mill kr. Dette er en økning på de siste to år på mer enn 1,5 mill kr.
• Feiertjenesten er selvkost, men har fått økt kostnadsbelastning på 30% av ny brann garasje.
  • Store kostnader som innbyggerne må ta ved dette. Må alt kreves inn på ett år?
    I tillegg kommer kostnadene med dam-anleggene SIFI (14,3 mill.)
    Skipsfjorden nedre dam – uklare kostnader.
  • Tidligere saksframlegg med innsparingspotensiale ved interkommunalt samarbeid av Branntjenesten ble forelagt kommunestyret  2018/2019. Saken bes legges fram til budsjettbehandling.

Generelle spørsmål:

• Salg av gammel brannbil – hva skjer?
• Tilskudd til Visitt Nordkapp – ligger dette i budsjettet.
• Voksenopplæringa leier lokaler utenfor kommunens bygg. Er det mulig å flytte virksomheten inn i egne bygg for å redusere driftskostnader?
• Flykningtjenesten, 2. avsnitt side 24. Her omtales det i siste setning at tjenesten belaster kommunebudsjettet med netto 1,45 mill kroner. Dette fremstår underlig, da introduksjonstilskuddet tidligere mer enn nok har dekket de årlige utgiftene til tjenesten. Kommunen hadde da «overskudd» på denne tjenesten og dette ble satt av på eget fond for dekning av fremtidige utgifter til tjenesten utover introduksjonsperioden på 5 år. Hvordan henger dette sammen?
• Hva er status og saldo på fond for introduksjonstilskudd?
• Hvilke kostnader er lagt inn til konsulenttjenester og advokatutgifter?
• Hva er status på alle kommunens fond?

Nordkapp Arbeiderparti ber om at budsjettet i sin helhet blir sendt ut på Excel-program, som kommunedirektøren lovte kommunestyret tidligere i år.

Honningsvåg 16.11.22

Kari Lene Olsen, Gruppeleder Nordkapp Arbeiderparti