|
Indre Østfold kommune sparte i overkant av én million kroner per år per pasient ved bruk av tverrfaglig vurderingsteam. Teamet består av fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier med bistand fra lege, ernæringsfysiolog, logoped og jobbspesialist ved behov.
Etter rehabilitering var det nok med besøk i hjemmet to timer per uke i stedet for hjemmebesøk fire ganger per dag av to helsepersonell.
Det går frem av et prosjekt kommunen gjennomførte i perioden 2016-2020.
- Prosjektet, samt erfaring fra andre kommuner, viser at norske kommuner bør satse mer på rehabilitering. Det er til stor nytte og glede for pasientene og pårørende, samtidig som kommunene vil spare penger i det lange løp. Penger de sårt trenger, ikke minst for å demme opp for et økende behov for rehabiliteringstjenester, sier forbundslederGerty Lund i Norsk Fysioterapeutforbund.
Rimelige arbeidskraft
Hun mener det lønner seg for kommuner å ansette fysioterapeuter. De er rimelig arbeidskraft, blant annet fordi Staten tar en stor del av regningen.
Hvis kommunen oppretter ett driftstilskudd for én fysioterapeut, koster det kommunen 531 360 kroner per år. Staten betaler takstene som utløses, når en pasient får behandling.
Èn kommune som ansetter en fysioterapeut, får fastlønnstilskudd på 240 780 kroner per år for en 100 prosent stilling. Resten av lønnen må kommunen betale.
Mye for pengene
Lund mener kommuner som ansetter fysioterapeuter eller oppretter driftstilskudd, får mye rehabilitering for pengene.
- Fysioterapeuter leverer en rekke rehabiliteringstjenester både for pasienter som trenger generell fysioterapi og for pasienter som har behov for spesialistkompetanse, sier Lund.
Norsk Fysioterapeutforbund har i alt 14 ulike spesialiteter, så som fysioterapeuter for eldre, kvinnehelse, fysioterapeuter for barn, hjerte- og lungefysioterapeuter, nevrologisk fysioterapeuter, kreft fysioterapeuterogidrettsfysioterapi.
Lund påpeker også at det – i store deler av landet – er relativt lett å få tak i fysioterapeuter.
- Det er en rekke fysioterapeuter som ikke får jobb etter endt utdannelse, fordi det ikke er nok jobber i Norge, sier hun.
Foto: Bo Mathisen
|
