Pressemelding
Måsøy kommunestyre -
13.09.2012
KONGEKRABBEFISKE I MÅSØY - UTTALELSE.
St.meld nr. 40 (2006-2007) Forvaltning av kongekrabbe, legger rammene for reguleringen av adgangen til å delta i fangst av kongekrabbe. Det legges opp til todelt forvaltningsregime hvor man ønsker å begrense videre spredning av arten. Grensen er trukket ved 26 grader Ø i Nordkapp kommune, slik at hele Nordkapp og Porsanger ligger i det regulerte området.
I dag er det altså fritt kongekrabbefiske fra Nordkapp og vestover. Nordkapp og alle kommuner øst er med i det kommersielle kongekrabbefisket.
Det er to forskjellige forvaltninger på samme bestand i samme region. Fiskerne i Måsøy opplever å bli forskjellsbehandlet. Skillet oppleves som kunstig og urettferdig, fordi fiskere i nabokommunene har et helt annet inntektsgrunnlag og dermed flere bein å stå på.
I Måsøy ser vi at flere kystfiskere har valgt å flytte fra kommunen til kommuner i øst hvor de kan delta i det kommersielle kongekrabbefisket. Dette viser med tydelighet viktigheten av inntektsgrunnlaget som fiskere i nabokommunen har. I rekrutteringssammenheng vil en kongekrabbekvote ha stor betydning for blant annet finansiering av fartøy.
Videre er konsekvensen ved at fiskeflåten med tilhørende kvoter forsvinner fra kommunen, at råstofftilgangen til fiskeindustrien minker. Dermed er det fare for industriarbeidsplasser og grunnlag for bosetning.
Måsøy er en fiskerikommune og avhengig av rammevilkår på linje med resten av regionen. Slik forvaltningen fungerer i dag er det begynnelsen på å avvikle kystflåteleddet i kommunen. Kommunestyret i Måsøy er bekymret for den utviklingen som nå skjer som følge av kongekrabbeforvaltningen. Mens man i øst ser økt næringsaktivitet og sysselsetting direkte knyttet til kongekrabbe som ressurs, så ser man det motsatte i Måsøy kommune. Kystfiskere flytter, og mens det er økt rekruttering til kystflåten i øst sliter Måsøy med å rekruttere fiskere. Måsøy er kommet i en ”skvis” som gir negative konsekvenser for fiskerne spesielt, og kommunen som helhet.
Kommunestyret i Måsøy krever med dette at ansvarlige myndigheter flytter kvalifiseringsgrensen for å delta i det kommersielle kongekabbefisket fra 26 grader til Fruholmen. Dette med bakgrunn i at man har konkurransevridning i forhold til flåten i nabokommunene øst, som kan delta både i kvotefisket og i det frie fisket. Også i forbindelse med finansiering av fartøy er dette konkurransevridning.
Fiskerne i Måsøy har i en årrekke hatt ”krabbeplager” og plager med store mengder krabbebruk på deres primære fiskefelt (som også er hovedarena for det frie krabbefisket).
Fiskeri- og kystministeren svarer i en skriftlig besvarelse til stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen at ”Innenfor et kvoteregulert område i Øst-Finnmark, hvor kongekrabben allerede er etablert, forvaltes bestanden som en ressurs som kan bidra til å opprettholde næringsaktivitet og sysselsetting i området”.
For Måsøy kommune er det avgjørende å opprettholde næringsaktivitet og sysselsetting på lik linje med kommunene i øst. Dagens kongekrabbeforvaltning er en ulik satsing på næringen i samme fylke og samme region som har gitt svært negative konsekvenser for fiskere i Måsøy og samfunnet som helhet. Slik det er nå vil kystflåten i Måsøy på sikt forsvinne, og dermed vil også en stor del av vårt grunnlag som et levende fiskerisamfunn være truet.
I dag er det altså fritt kongekrabbefiske fra Nordkapp og vestover. Nordkapp og alle kommuner øst er med i det kommersielle kongekrabbefisket.
Det er to forskjellige forvaltninger på samme bestand i samme region. Fiskerne i Måsøy opplever å bli forskjellsbehandlet. Skillet oppleves som kunstig og urettferdig, fordi fiskere i nabokommunene har et helt annet inntektsgrunnlag og dermed flere bein å stå på.
I Måsøy ser vi at flere kystfiskere har valgt å flytte fra kommunen til kommuner i øst hvor de kan delta i det kommersielle kongekrabbefisket. Dette viser med tydelighet viktigheten av inntektsgrunnlaget som fiskere i nabokommunen har. I rekrutteringssammenheng vil en kongekrabbekvote ha stor betydning for blant annet finansiering av fartøy.
Videre er konsekvensen ved at fiskeflåten med tilhørende kvoter forsvinner fra kommunen, at råstofftilgangen til fiskeindustrien minker. Dermed er det fare for industriarbeidsplasser og grunnlag for bosetning.
Måsøy er en fiskerikommune og avhengig av rammevilkår på linje med resten av regionen. Slik forvaltningen fungerer i dag er det begynnelsen på å avvikle kystflåteleddet i kommunen. Kommunestyret i Måsøy er bekymret for den utviklingen som nå skjer som følge av kongekrabbeforvaltningen. Mens man i øst ser økt næringsaktivitet og sysselsetting direkte knyttet til kongekrabbe som ressurs, så ser man det motsatte i Måsøy kommune. Kystfiskere flytter, og mens det er økt rekruttering til kystflåten i øst sliter Måsøy med å rekruttere fiskere. Måsøy er kommet i en ”skvis” som gir negative konsekvenser for fiskerne spesielt, og kommunen som helhet.
Kommunestyret i Måsøy krever med dette at ansvarlige myndigheter flytter kvalifiseringsgrensen for å delta i det kommersielle kongekabbefisket fra 26 grader til Fruholmen. Dette med bakgrunn i at man har konkurransevridning i forhold til flåten i nabokommunene øst, som kan delta både i kvotefisket og i det frie fisket. Også i forbindelse med finansiering av fartøy er dette konkurransevridning.
Fiskerne i Måsøy har i en årrekke hatt ”krabbeplager” og plager med store mengder krabbebruk på deres primære fiskefelt (som også er hovedarena for det frie krabbefisket).
Fiskeri- og kystministeren svarer i en skriftlig besvarelse til stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen at ”Innenfor et kvoteregulert område i Øst-Finnmark, hvor kongekrabben allerede er etablert, forvaltes bestanden som en ressurs som kan bidra til å opprettholde næringsaktivitet og sysselsetting i området”.
For Måsøy kommune er det avgjørende å opprettholde næringsaktivitet og sysselsetting på lik linje med kommunene i øst. Dagens kongekrabbeforvaltning er en ulik satsing på næringen i samme fylke og samme region som har gitt svært negative konsekvenser for fiskere i Måsøy og samfunnet som helhet. Slik det er nå vil kystflåten i Måsøy på sikt forsvinne, og dermed vil også en stor del av vårt grunnlag som et levende fiskerisamfunn være truet.
