Pressemelding
Torger Samuelsen Nordkapp SV -
13.05.2012
Konkurranseutsetting
De som vil privatisere offentlige tjenester, kommer stadig med nye begreper. Først var det anbud og konkurranseutsetting, så ble det ” valgfrihet” og nå lokker en med ”innovasjon” og ”smartere vekst”. Men uansett hva en kaller det, resultatet er det samme: private sugerør i fellesskapets kasser eller sagt på en annen måte: privat kapital skal inn og melke de offentlige budsjettene.
Men vår rådmann er smartere som så, han bruker kun ordet konkurranseutsetting når han innstiller til privatisering av offentlige tjenester i kommunen. Samtidig er det litt merkelig at han bruker det ordet for vi er en liten kommune med nesten ingen tilbydere. Så det blir meget lite reell konkurranse. En kan tvert imot risikere at det etableres monopolister som betjener offentlige tjenester og som en blir helt avhengig av.
Men rådmannen har i sin saksforberedelse til kommunestyret gått inn for privatisering av rengjøringstjenesten i første omgang. Han mener videre at hvis vi nå bruker penger og arbeidsinnsats – trener på å privatisere/konkurranseutsette,- så kan vi etter hvert privatisere mesteparten av de offentlige tjenestene. Jeg hadde ventet at en innstilling om et slikt viktig tema skulle være nøytral og streke opp både fordeler og ulemper ved konkurranseutsetting, men her er mesteparten positivt.
Her burde det være bedre å foreslå å bruke penger og arbeidsinnsats på kommunens egen organisasjon, gjøre den mer effektiv, oppdatere medarbeidere, gjøre dem mer innovativ og smartere ,- drive kvalitetsutvikling med egne ansatte.
Kronargumentet for konkurranseutsetting og privatisering, er at konkurranse skaper billigere tjenester fordi de private aktørene er mer effektive og innovative enn de offentlige. Dette er i beste fall udokumenterte påstander og i de fleste tilfeller ikke sann. Et annet argument som burde ha vært med i innstillingen, er de private aktørenes profittjag og hva effektiviseringen går ut over. Siden over 80% av utgiftene ved rengjøring er arbeidskrafta, må arbeidstakerne enten jobbe mer, få mindre lønn eller dårligere pensjon skal aktørene være mer effektive og tjene penger på rengjøringen.
Både rådmannen og jeg vet at kommersielle selskaper har som mål ”høyest mulig avkastning på investert kapital” . Slipper vi dem inn i den offentlige sektor, må vi akseptere at profitt er det overordnede målet. Men bedriftsøkonomien er kortsiktig. Rå utnyttelse av arbeidskrafta kan være billig på kort sikt, men kan også føre til høyere utgifter til sykepenger og uførepensjon på lengre sikt.
Vi politikere erfarer hver gang at tilbudet fra kommersielle aktører har en langt lavere pris enn det offentlige. Bare det å fremstille konkurranseutsetting og privatisering som billigere enn det offentlige, er blitt en milliardindustri. Konsulentfirmaer av alle farger og klasse har nærmest oversvømt offentlig sektor og den politiske debatten. I mange tilfeller er utredningsrapportene de lager av dårlig kvalitet og nærmest samlebåndsprodusert. De blir sjelden kvalitetssjekket og vi kommunepolitikere har vanligvis ikke kapasitet å gå dem etter i sømmene.
En annen side ved privatiseringen er at mange firmaer styres av finansielle investorer som ofte er registrert i skatteparadis og de er eksperter til å sno seg unna regelverket og unndra seg skatt.
Den offentlige sektor og velferdstjenester vokste fra begynnelsen frem som en motvekt mot de frie markedskreftene. Demokrati eller markedsmakt, offentlig eller privat velferd var slagorden. Men samtidig er offentlig drift ingen garanti for gode tjenester, men det er en forutsetning for innsyn og kontroll med både virksomheten og hvordan fellesskapets penger brukes.
Høyre har i dagens situasjon en enkel oppgave. Finanspolitiske problemer for kommunen løses ved privatisering og har fremmet flere forslag til privatisering av offentlige tjenester i vår kommune. De ønsker tydeligvis en pariaklasse med relativ mindre inntekt, lengre arbeidstid og dårlig pensjon enn tilsvarende grupper. Det moderne Høyre er tydeligvis enda opptatt på å skape klassesamfunnet.
Med 17. mai hilsen
Torger Samuelsen
Men vår rådmann er smartere som så, han bruker kun ordet konkurranseutsetting når han innstiller til privatisering av offentlige tjenester i kommunen. Samtidig er det litt merkelig at han bruker det ordet for vi er en liten kommune med nesten ingen tilbydere. Så det blir meget lite reell konkurranse. En kan tvert imot risikere at det etableres monopolister som betjener offentlige tjenester og som en blir helt avhengig av.
Men rådmannen har i sin saksforberedelse til kommunestyret gått inn for privatisering av rengjøringstjenesten i første omgang. Han mener videre at hvis vi nå bruker penger og arbeidsinnsats – trener på å privatisere/konkurranseutsette,- så kan vi etter hvert privatisere mesteparten av de offentlige tjenestene. Jeg hadde ventet at en innstilling om et slikt viktig tema skulle være nøytral og streke opp både fordeler og ulemper ved konkurranseutsetting, men her er mesteparten positivt.
Her burde det være bedre å foreslå å bruke penger og arbeidsinnsats på kommunens egen organisasjon, gjøre den mer effektiv, oppdatere medarbeidere, gjøre dem mer innovativ og smartere ,- drive kvalitetsutvikling med egne ansatte.
Kronargumentet for konkurranseutsetting og privatisering, er at konkurranse skaper billigere tjenester fordi de private aktørene er mer effektive og innovative enn de offentlige. Dette er i beste fall udokumenterte påstander og i de fleste tilfeller ikke sann. Et annet argument som burde ha vært med i innstillingen, er de private aktørenes profittjag og hva effektiviseringen går ut over. Siden over 80% av utgiftene ved rengjøring er arbeidskrafta, må arbeidstakerne enten jobbe mer, få mindre lønn eller dårligere pensjon skal aktørene være mer effektive og tjene penger på rengjøringen.
Både rådmannen og jeg vet at kommersielle selskaper har som mål ”høyest mulig avkastning på investert kapital” . Slipper vi dem inn i den offentlige sektor, må vi akseptere at profitt er det overordnede målet. Men bedriftsøkonomien er kortsiktig. Rå utnyttelse av arbeidskrafta kan være billig på kort sikt, men kan også føre til høyere utgifter til sykepenger og uførepensjon på lengre sikt.
Vi politikere erfarer hver gang at tilbudet fra kommersielle aktører har en langt lavere pris enn det offentlige. Bare det å fremstille konkurranseutsetting og privatisering som billigere enn det offentlige, er blitt en milliardindustri. Konsulentfirmaer av alle farger og klasse har nærmest oversvømt offentlig sektor og den politiske debatten. I mange tilfeller er utredningsrapportene de lager av dårlig kvalitet og nærmest samlebåndsprodusert. De blir sjelden kvalitetssjekket og vi kommunepolitikere har vanligvis ikke kapasitet å gå dem etter i sømmene.
En annen side ved privatiseringen er at mange firmaer styres av finansielle investorer som ofte er registrert i skatteparadis og de er eksperter til å sno seg unna regelverket og unndra seg skatt.
Den offentlige sektor og velferdstjenester vokste fra begynnelsen frem som en motvekt mot de frie markedskreftene. Demokrati eller markedsmakt, offentlig eller privat velferd var slagorden. Men samtidig er offentlig drift ingen garanti for gode tjenester, men det er en forutsetning for innsyn og kontroll med både virksomheten og hvordan fellesskapets penger brukes.
Høyre har i dagens situasjon en enkel oppgave. Finanspolitiske problemer for kommunen løses ved privatisering og har fremmet flere forslag til privatisering av offentlige tjenester i vår kommune. De ønsker tydeligvis en pariaklasse med relativ mindre inntekt, lengre arbeidstid og dårlig pensjon enn tilsvarende grupper. Det moderne Høyre er tydeligvis enda opptatt på å skape klassesamfunnet.
Med 17. mai hilsen
Torger Samuelsen
