Pressemelding
Fylkesordfører Runar Sjåstad -
29.04.2010
Krever Finnmark som utgangspunkt for ny norsk industriutvikling i regjeringens n
Fylkesordføreren i Finnmark Runar Sjåstad møtte Jonas Gahr Støre i Kirkenes dagen etter at Norge og Russland ble enige om delelinjen i Barentshavet. – Det er nesten for utrolig til å være sant, sier Sjåstad, og legger til at dette gir Nord-Norge og i særdeleshet Finnmark stor betydning for Norge.
Fylkesordføreren brukte tiden med Støre for å gi innspill på hvordan Finnmark skal bli et nasjonalt utgangspunkt for ny norsk industrisatsing: - Dette må løftes som et nasjonalt program med egen post på statsbudsjettet over flere år. Norge har rett og slett ikke råd til å la en slik satsing blir gjemt bort i et lite kapittel i Nasjonal transportplan.
Det var i forbindelse med president Dmitrij Medvedevs statsbesøk til Norge at statsminister Jens Stoltenberg offentliggjorde enighet om delelinjen i Barentshavet og Polhavet. Det innebærer en helhetlig løsning som legger opp til samarbeid om petroleumsforekomster og fiskeriressurser i havområdet.
En viktig forutsetning for å utnytte petroleumsressursene på best mulig måte vil være å føre det til land. Dette vil sikre størst nasjonal verdiskaping og vekst for norsk industri, mener Sjåstad. Finnmark som eneste grensefylke til Russland vil spille en viktig rolle i samarbeidet om ressursforvaltning og industriutvikling. Sjåstad trekker frem at Finnmark har gjennom mange tiår bygget opp et nært og godt vennskap med Nordvest-Russland. - Og nå kan flere enn oss i fylket høste av fruktene, understreker han.
For at ikke nordområdet skal bli ”en lekeplass” for store internasjonale oljeselskaper må Norge ta styringen og sikre en helhetlig og langsiktig planlegging. Da nytter det ikke å tenke smått og kortsiktig, slår fylkesordføreren i Finnmark fast.
Sjåstad vil legge fram forslag til et nytt program i Regjeringens nordområdesatsing overfor utenriksminister Jonas Gahr Støre når han kommer til Kirkenes onsdag den 28. april. Dette må løftes som et nasjonalt program med egen post på statsbudsjettet over flere år. Satsingsområdene bør bl.a. være:
•Tradisjonell transportinfrastruktur (veg, bane, sjø og fly) for bedre tilgjengelighet, legge til rette for en samarbeidssone og bedre eksportmuligheter.
•Industriell tilrettelegging som åpner for større etableringer av bedrifter, både norske, russiske og andre, i et norsk-russisk samarbeidsområde.
•Sameksistens med fiskerinæringa gjennom bl.a. maritim sikkerhet og service rettet mot den økte sjøtransporten og petroleumsvirksomheten i Barentshavet.
•Kompetanseoppbygging og utdanning.
•Iverksetting av ytterligere tiltak for å lette grensepasseringen.
Sjåstad mener at ansvaret for et slikt helhetlig program må ligge hos statlige myndigheter i nært samspill med lokale og regionale myndigheter.
Fokuset på tilrettelegging av industriareal, havneutbygging og sterk opprusting av infrastrukturen fordrer at denne satsingen må løftes ut av nordområdesatsingen i Nasjonal transportplan. Det er en svakhet at den nasjonale transportplanen, som har et 10-års løp, ikke er finansielt forpliktende. Den er dermed prisgitt Stortingets årlige budsjettbehandling. Sjåstad understreker betydningen av at en slik nasjonal storsatsing må sikres forpliktende og forutsigbar finansiering. I tillegg vil tilrettelegging for nærings- og industriutvikling kreve større helhetlig perspektiv enn det nasjonal transportplan klarer å ta høyde for.
Fylkesordføreren maner til en nasjonal dugnad som må baseres på en interdepartemental samhandling i nært samarbeid med de regionale myndighetene:
- Vi ønsker industriaktørene velkommen, men ikke betingelseløst. Det er vi som må ta risikoen, derfor vil jeg også framheve betydningen av å utnytte trafikksentralen i Vardø for å styrke havovervåkningen knyttet til Barents Watch. I tillegg bør Finnmarksmodellen for kystnær beredskap videreutvikles til en nasjonal satsing.
- Vi går en spennende tid i møte, og Finnmark er i sentrum både for internasjonal geopolitikk og industripolitikk. Finnmark fylkeskommune ønsker å være en regionalutviklingsaktør i en nasjonal kontekst, avslutter Sjåstad.
Fylkesordføreren brukte tiden med Støre for å gi innspill på hvordan Finnmark skal bli et nasjonalt utgangspunkt for ny norsk industrisatsing: - Dette må løftes som et nasjonalt program med egen post på statsbudsjettet over flere år. Norge har rett og slett ikke råd til å la en slik satsing blir gjemt bort i et lite kapittel i Nasjonal transportplan.
Det var i forbindelse med president Dmitrij Medvedevs statsbesøk til Norge at statsminister Jens Stoltenberg offentliggjorde enighet om delelinjen i Barentshavet og Polhavet. Det innebærer en helhetlig løsning som legger opp til samarbeid om petroleumsforekomster og fiskeriressurser i havområdet.
En viktig forutsetning for å utnytte petroleumsressursene på best mulig måte vil være å føre det til land. Dette vil sikre størst nasjonal verdiskaping og vekst for norsk industri, mener Sjåstad. Finnmark som eneste grensefylke til Russland vil spille en viktig rolle i samarbeidet om ressursforvaltning og industriutvikling. Sjåstad trekker frem at Finnmark har gjennom mange tiår bygget opp et nært og godt vennskap med Nordvest-Russland. - Og nå kan flere enn oss i fylket høste av fruktene, understreker han.
For at ikke nordområdet skal bli ”en lekeplass” for store internasjonale oljeselskaper må Norge ta styringen og sikre en helhetlig og langsiktig planlegging. Da nytter det ikke å tenke smått og kortsiktig, slår fylkesordføreren i Finnmark fast.
Sjåstad vil legge fram forslag til et nytt program i Regjeringens nordområdesatsing overfor utenriksminister Jonas Gahr Støre når han kommer til Kirkenes onsdag den 28. april. Dette må løftes som et nasjonalt program med egen post på statsbudsjettet over flere år. Satsingsområdene bør bl.a. være:
•Tradisjonell transportinfrastruktur (veg, bane, sjø og fly) for bedre tilgjengelighet, legge til rette for en samarbeidssone og bedre eksportmuligheter.
•Industriell tilrettelegging som åpner for større etableringer av bedrifter, både norske, russiske og andre, i et norsk-russisk samarbeidsområde.
•Sameksistens med fiskerinæringa gjennom bl.a. maritim sikkerhet og service rettet mot den økte sjøtransporten og petroleumsvirksomheten i Barentshavet.
•Kompetanseoppbygging og utdanning.
•Iverksetting av ytterligere tiltak for å lette grensepasseringen.
Sjåstad mener at ansvaret for et slikt helhetlig program må ligge hos statlige myndigheter i nært samspill med lokale og regionale myndigheter.
Fokuset på tilrettelegging av industriareal, havneutbygging og sterk opprusting av infrastrukturen fordrer at denne satsingen må løftes ut av nordområdesatsingen i Nasjonal transportplan. Det er en svakhet at den nasjonale transportplanen, som har et 10-års løp, ikke er finansielt forpliktende. Den er dermed prisgitt Stortingets årlige budsjettbehandling. Sjåstad understreker betydningen av at en slik nasjonal storsatsing må sikres forpliktende og forutsigbar finansiering. I tillegg vil tilrettelegging for nærings- og industriutvikling kreve større helhetlig perspektiv enn det nasjonal transportplan klarer å ta høyde for.
Fylkesordføreren maner til en nasjonal dugnad som må baseres på en interdepartemental samhandling i nært samarbeid med de regionale myndighetene:
- Vi ønsker industriaktørene velkommen, men ikke betingelseløst. Det er vi som må ta risikoen, derfor vil jeg også framheve betydningen av å utnytte trafikksentralen i Vardø for å styrke havovervåkningen knyttet til Barents Watch. I tillegg bør Finnmarksmodellen for kystnær beredskap videreutvikles til en nasjonal satsing.
- Vi går en spennende tid i møte, og Finnmark er i sentrum både for internasjonal geopolitikk og industripolitikk. Finnmark fylkeskommune ønsker å være en regionalutviklingsaktør i en nasjonal kontekst, avslutter Sjåstad.
