Pressemelding

– Det arktiske landbruket spiller en viktig rolle for matproduksjon, bosetning, beredskap og verdiskaping i Troms og Finnmark.

Det mener fylkesrådet i Troms og Finnmark som er bekymret over den negative utviklinga i landbruket i fylket, både med hensyn til antall bruk i drift og produksjonsvolum. Økning i kostnader i seinere år viser hvor påvirket jordbruket er av faktorer utenfor bondens kontroll, som har sitt utspring andre steder i verden.

– Kompensasjon for de økte prisene og en jordbrukspolitikk som skaper mulig forutsigbarhet for bonden er derfor viktig, sier fylkesråd for næring, plan og miljø Karin Eriksen (Sp).

Færre og færre bruk

Landbruket i Troms og Finnmark har over tid opplevd en nedgang i antall bruk, jordbruksareal har gått ut av drift og færre unge ønsker å gå inn i næringa. Fylkesrådet er derfor svært glad for den områderettede satsinga «Bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord» over jordbruksavtalen 2022.

– Jeg mener at satsinga er et svært viktig bidrag for å snu den negative utviklinga i det arktiske jordbruket, og for at unge skal tørre å satse på landbruk fortsetter Eriksen.

Må ha lønnsomhet

Fylkesrådet forventer at regjeringa følger opp ambisjonene i Hurdalsplattformen om å utvikle landbruket og om å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet.

– Både koronapandemien og krigen i Ukraina har vist hvor viktig det er å være selvforsynt med matvarer og andre produksjonsfaktorer som er nødvendige i jordbruket. Det bør legges til rette slik at samvirkeaktørene og private næringsmiddelprodusentene i størst mulig grad bruker nordnorske råvarer i sin produksjon i Nord-Norge, forklarer Eriksen.

Hun sier dette vil styrke selvforsyningsgraden i regionen, samtidig som det er med på å redusere klimaavtrykket som følge av transport av råvarer og ferdigvarer mellom landsdeler.

Tydelige forventninger til jordbruksoppgjøret 2023

– Melkeproduksjon er bærebjelken i det nordnorske landbruket. Antall melkeprodusenter har gått drastisk ned over tid og det må sikres gode rammebetingelser for alle bruksstørrelser slik at flest mulig er med videre, forklarer fylkesråden.

Troms og Finnmark fylkeskommune ber om at det må åpnes for inntil 60 prosent investeringstilskudd slik at flest mulig melkeprodusenter får mulighet til å bygge om fjøset før kravet om løsdrift trer i kraft 2034.

– Det bør gis tilskudd til investering i velferdsbinger som gjelder fra 2024. Det må sikres tilstrekkelig med økonomiske midler til dette formålet, sier hun.

Viktig med sau

Saueholdet er med på å opprettholde næringsvirksomhet og bosetting, spesielt i distriktene.

– I 2022 har vi sett en nedgang i antall sauebønder i Troms, mens det har vært en liten økning i Finnmark. Troms og Finnmark har svært gode muligheter for produksjon av lammekjøtt og kan vise til en beitekvalitet i verdensklasse. Fylkesrådet i Troms og Finnmark mener at utmarksbeitetilskuddet bør styrkes, forteller Eriksen.

Vil ha vakttelefon

Gode velferdsordninger er viktige for å ivareta bondens fysiske og psykiske helse. Avløserordninga avlaster ved sykdom og gjør det mulig for bonden å ha ferie. Ordningene for svangerskap, fødsel og barsel er avgjørende for muligheten til å kunne jobbe som bonde i disse fasene av livet.

– Avløsertilskuddet bør videreføres i dagens form og tilskudd til fritids- og sykeavløsning bør økes. Midlene til velferdsordningene bør videre indeksreguleres. Videre bør det innføres en døgnbemannet vakttelefon som er kjent for bønder, politi, mattilsyn og kommuner, sier Eriksen.

Opptatt av bondens inntekt

Bondens inntekt er av stor betydning for om noen ønsker å gå inn i næringa og for om de som driver som bønder i dag vil fortsette også i framtida.

– Bøndenes inntekt må løftes og være på nivå med andre grupper i samfunnet det er naturlig å sammenligne med. Inntekten bør ligge på et nivå som gjør det attraktivt å gå inn i, og å bli i næringa, avslutter fylkesråden for næring, plan og miljø.