Pressemelding
Finnmark fylkeskommune ,Fylkesordføreren, Runar Sjåstad -
02.09.2008
KULTUR SOM REGIONALUTVIKLER
Finnmarkskonferansen 2008 Alta, 2. og 3. september
KULTUR SOM REGIONALUTVIKLER
Kjære alle sammen
Velkommen til den sjette Finnmarkskonferansen – med et interessant program og god deltakelse. Finnmarkskonferansen er vår årlige arena for å sette viktige utfordringer på dagsorden, og i år settes fokus på både næringspolitikk, kompetansebygging, omdømmearbeid, kultur og idrett som viktige komponenter for å skape levedyktige samfunn.
I år vil jeg i min åpningstale konsentrere meg om kulturen- og idrettens funksjon som regionalutvikler, både når det gjelder betydning og som innsatsfaktor.
Fylkeskommunene ivaretar i dag rollen som regionale utviklere. Det betyr at vi både skal arbeide med prosjekter og tiltak som bidrar til utvikling av fylket vårt, samtidig som vi også skal være et talerør overfor nasjonale myndigheter. Denne rollen er vi stadig opptatt av å videreutvikle, også i tett dialog med kulturlivet i fylket. Vi vet at det er mange forventninger til fylkeskommunen, både i form av oppmerksomhet, i form av tilskudd og som partner. Disse forventningene er vi bevisste. Derfor bruker Finnmark fylkeskommune mer penger på kultur pr. innbygger enn landet forøvrig. Men det må understrekes at det meste av fylkeskommunens årlige kultur- og idrettsmidler – ca. 55 mill kr. – er faste og avtalefestede tilskudd.
Hovedutfordringa i dag er å skape handlingsrom for bedre å fungere som en reell regional utviklingsaktør som tar kulturpolitiske initiativ og initierer regionale utviklingsprosjekter. Vi ønsker at Finnmark fylkeskommune i større grad skal fungere som et strategisk utviklingsorgan og skape arenaer for kommunikasjon og samarbeid med kulturlivet internt i fylket, og med regionale, nasjonale og internasjonale aktører. Dette handlingsrommet skal brukes til fellestiltak i fylket.
Det er mange som ser mot nordområdene i dag. Ikke minst har regjeringens nordområdesatsing bidratt til et større fokus mot vår del av verden. En del av foredragene på denne konferansen vil også ha relevans i et nordområdeperspektiv. Finnmark fylkeskommune har sin rolle i dette perspektivet, som kort fortalt, betyr å vektlegge regionale og lokale interesser. Menneskelig trivsel og utvikling samt verdiskaping er nøkkelord i den sammenheng. Når det gjelder kultur- og idrett som regionalutvikler, vil jeg nevne noe av det vi arbeider med.
500 nye kulturarbeidsplasser innen 2014 er vel en av fylkestingets mest kjente visjoner. Fylkestinget er opptatt av kulturens betydning for utvikling og vekst, skape nye bilder av Finnmark og ikke minst utvikle nye arbeidsplasser innen kulturnæringa. Det er faktisk sånn at de kreative yrkene vokser raskere i Finnmark enn i landet forøvrig sett under ett. Vokser det like mye fram mot 2014, er det slett ikke urealistisk at vi når visjonen om 500 nye kulturarbeidsplasser.
Utvikling av film og musikk som næring er prioriterte områder i fylkeskommunens kulkturnæringssatsing. Vi har i 2008 lansert stipender og utviklingsprosjekter som skal bidra til at flere etablerer seg innen disse bransjene. Vi har lansert arbeidsstipend for filmarbeidere, utviklingsprogram for film som næring og nå i forrige måned FonoFinnmark; En tilskuddsordning for de som vil satse seriøst som musikere i Finnmark.
Det flerkulturelle og internasjonale er unike trekk ved Finnmark. Mange finnmarkinger kan minst to språk og lever fredelig i flerkulturelle lokalsamfunn. Kanskje vi finnmarkinger i større grad burde anse dette som viktig kunnskap og kompetanse. Fylkeskommunen har initiert flere prosjekter og tiltak som berører nettopp det flerkulturelle og internasjonale som for eksempel musikkprosjektet Sapmi music samt norsk-russisk bibliotek- og informasjonstjeneste.
Musikk i Finnmark er Finnmark fylkeskommunes musikktjeneste med musikkensembler i Alta, Hammerfest og Vadsø. Det er viktige kompetansearbeidsplasser, og de ansatte bidrar med opplæring og opplevelser i hele Finnmark. Musikk i Finnmark har et stedsutviklingskonsept som heter ”levende lokalsamfunn”. En uke i året flytter alle ansatte i Musikk i Finnmark, både musikere og administrasjon, til to kommuner for å jobbe frem musikkprosjekter og holde konserter i samarbeid med det lokale sang- og musikklivet. I fjor var det ”Musikk på Nordkyn” i Lebesby og Gamvik. I år ”Musikk på Lopphavet” i samarbeid med Loppa og Hasvik kommuner. Resultatet er barnehagekonserter, kirkekonserter, musikkverksteder og samarbeid mellom amatører og profesjonelle, unge og gamle. En unik opplevelse for mange i år var konserten i kirka på Loppa øy.
Bibliotekene er de mest desentraliserte og best besøkte av alle kulturtilbud i Finnmark. Lesegleden er stor, og vi ser at fylkesbibliotekets fototjeneste er svært etterspurt blant finnmarkingene. Gode bibliotek er viktige kunnskapsinstitusjoner i mange lokalsamfunn.
En hovedutfordring for Finnmark er ungdom som flytter fra fylket og ikke kommer tilbake. Idretten i Finnmark har i samarbeid med Olympiatoppen jobbet frem prosjektet kalt ”Team Finnmark” innen ski og fotball. Dette er en egen satsing på unge talenter i Finnmark slik at ungdommen får et tilbud som gjør at de blir i fylket og kan bli gode her. Jeg er glad for at ungdom får anledning til å bli boende i sitt lokalmiljø og samtidig få tilbud om treningsopplegg tilpasset deres behov. Jeg er spent på resultatene fra prosjektet, og håper vi kan se flere i fotsporene til Vegard Ulvang og Sigurd Rushfeldt.
Avslutningsvis vil jeg nevne fylkeskommunens folkehelseprosjekt som er inne i sitt andre prosjektår. Vi har fått med 10 kommuner i fylket og er storfornøyde med det. Folkehelsearbeid handler om alt som påvirker helsa, og det er mye mer enn et legebesøk. Også i vår idrettsavtale med Murmansk oblast har vi tatt med folkehelsearbeid som et viktig element.
Friluftsliv er en grunnleggende verdi for finnmarkingen. Likevel ser vi at finnmarkingene havner altfor langt nede på statistikken over hvem som er fysisk aktive i landet. Selv om det kan virke merkelig er det kanskje slik at vi også i Finnmark må legge mer aktivt til rette for friluftsliv og fysisk aktivitet.
Det er ikke vanskelig å slå fast at kultur- og idrett er viktig for helsa og for trivsel. Mange finnmarkinger går ukentlig på korøvelse eller fotballtrening, ikke bare for å perfeksjonere seg, men også for å være sosial og gjøre det finnmarkinger kan best av alt; flire! Et aktivt organisasjonsliv betyr mye for trivsel og utvikling i Finnmark.
Kulturen og idrettens betydning for utvikling og vekst i Finnmark må løftes enda mer fram. Det er mange kommuner som burde jobbe enda bedre med å utvikle bibliotektilbudet, gode idrettsanlegg og legge til rette for sosiale og kulturelle møteplasser. På den måten vil vi utvikle robuste og vitale lokalsamfunn med mennesker som trives, og som igjen er en forutsetning for bolyst og næringsutvikling.
Takk for oppmerksomheta og lykke til med konferansen.
KULTUR SOM REGIONALUTVIKLER
Kjære alle sammen
Velkommen til den sjette Finnmarkskonferansen – med et interessant program og god deltakelse. Finnmarkskonferansen er vår årlige arena for å sette viktige utfordringer på dagsorden, og i år settes fokus på både næringspolitikk, kompetansebygging, omdømmearbeid, kultur og idrett som viktige komponenter for å skape levedyktige samfunn.
I år vil jeg i min åpningstale konsentrere meg om kulturen- og idrettens funksjon som regionalutvikler, både når det gjelder betydning og som innsatsfaktor.
Fylkeskommunene ivaretar i dag rollen som regionale utviklere. Det betyr at vi både skal arbeide med prosjekter og tiltak som bidrar til utvikling av fylket vårt, samtidig som vi også skal være et talerør overfor nasjonale myndigheter. Denne rollen er vi stadig opptatt av å videreutvikle, også i tett dialog med kulturlivet i fylket. Vi vet at det er mange forventninger til fylkeskommunen, både i form av oppmerksomhet, i form av tilskudd og som partner. Disse forventningene er vi bevisste. Derfor bruker Finnmark fylkeskommune mer penger på kultur pr. innbygger enn landet forøvrig. Men det må understrekes at det meste av fylkeskommunens årlige kultur- og idrettsmidler – ca. 55 mill kr. – er faste og avtalefestede tilskudd.
Hovedutfordringa i dag er å skape handlingsrom for bedre å fungere som en reell regional utviklingsaktør som tar kulturpolitiske initiativ og initierer regionale utviklingsprosjekter. Vi ønsker at Finnmark fylkeskommune i større grad skal fungere som et strategisk utviklingsorgan og skape arenaer for kommunikasjon og samarbeid med kulturlivet internt i fylket, og med regionale, nasjonale og internasjonale aktører. Dette handlingsrommet skal brukes til fellestiltak i fylket.
Det er mange som ser mot nordområdene i dag. Ikke minst har regjeringens nordområdesatsing bidratt til et større fokus mot vår del av verden. En del av foredragene på denne konferansen vil også ha relevans i et nordområdeperspektiv. Finnmark fylkeskommune har sin rolle i dette perspektivet, som kort fortalt, betyr å vektlegge regionale og lokale interesser. Menneskelig trivsel og utvikling samt verdiskaping er nøkkelord i den sammenheng. Når det gjelder kultur- og idrett som regionalutvikler, vil jeg nevne noe av det vi arbeider med.
500 nye kulturarbeidsplasser innen 2014 er vel en av fylkestingets mest kjente visjoner. Fylkestinget er opptatt av kulturens betydning for utvikling og vekst, skape nye bilder av Finnmark og ikke minst utvikle nye arbeidsplasser innen kulturnæringa. Det er faktisk sånn at de kreative yrkene vokser raskere i Finnmark enn i landet forøvrig sett under ett. Vokser det like mye fram mot 2014, er det slett ikke urealistisk at vi når visjonen om 500 nye kulturarbeidsplasser.
Utvikling av film og musikk som næring er prioriterte områder i fylkeskommunens kulkturnæringssatsing. Vi har i 2008 lansert stipender og utviklingsprosjekter som skal bidra til at flere etablerer seg innen disse bransjene. Vi har lansert arbeidsstipend for filmarbeidere, utviklingsprogram for film som næring og nå i forrige måned FonoFinnmark; En tilskuddsordning for de som vil satse seriøst som musikere i Finnmark.
Det flerkulturelle og internasjonale er unike trekk ved Finnmark. Mange finnmarkinger kan minst to språk og lever fredelig i flerkulturelle lokalsamfunn. Kanskje vi finnmarkinger i større grad burde anse dette som viktig kunnskap og kompetanse. Fylkeskommunen har initiert flere prosjekter og tiltak som berører nettopp det flerkulturelle og internasjonale som for eksempel musikkprosjektet Sapmi music samt norsk-russisk bibliotek- og informasjonstjeneste.
Musikk i Finnmark er Finnmark fylkeskommunes musikktjeneste med musikkensembler i Alta, Hammerfest og Vadsø. Det er viktige kompetansearbeidsplasser, og de ansatte bidrar med opplæring og opplevelser i hele Finnmark. Musikk i Finnmark har et stedsutviklingskonsept som heter ”levende lokalsamfunn”. En uke i året flytter alle ansatte i Musikk i Finnmark, både musikere og administrasjon, til to kommuner for å jobbe frem musikkprosjekter og holde konserter i samarbeid med det lokale sang- og musikklivet. I fjor var det ”Musikk på Nordkyn” i Lebesby og Gamvik. I år ”Musikk på Lopphavet” i samarbeid med Loppa og Hasvik kommuner. Resultatet er barnehagekonserter, kirkekonserter, musikkverksteder og samarbeid mellom amatører og profesjonelle, unge og gamle. En unik opplevelse for mange i år var konserten i kirka på Loppa øy.
Bibliotekene er de mest desentraliserte og best besøkte av alle kulturtilbud i Finnmark. Lesegleden er stor, og vi ser at fylkesbibliotekets fototjeneste er svært etterspurt blant finnmarkingene. Gode bibliotek er viktige kunnskapsinstitusjoner i mange lokalsamfunn.
En hovedutfordring for Finnmark er ungdom som flytter fra fylket og ikke kommer tilbake. Idretten i Finnmark har i samarbeid med Olympiatoppen jobbet frem prosjektet kalt ”Team Finnmark” innen ski og fotball. Dette er en egen satsing på unge talenter i Finnmark slik at ungdommen får et tilbud som gjør at de blir i fylket og kan bli gode her. Jeg er glad for at ungdom får anledning til å bli boende i sitt lokalmiljø og samtidig få tilbud om treningsopplegg tilpasset deres behov. Jeg er spent på resultatene fra prosjektet, og håper vi kan se flere i fotsporene til Vegard Ulvang og Sigurd Rushfeldt.
Avslutningsvis vil jeg nevne fylkeskommunens folkehelseprosjekt som er inne i sitt andre prosjektår. Vi har fått med 10 kommuner i fylket og er storfornøyde med det. Folkehelsearbeid handler om alt som påvirker helsa, og det er mye mer enn et legebesøk. Også i vår idrettsavtale med Murmansk oblast har vi tatt med folkehelsearbeid som et viktig element.
Friluftsliv er en grunnleggende verdi for finnmarkingen. Likevel ser vi at finnmarkingene havner altfor langt nede på statistikken over hvem som er fysisk aktive i landet. Selv om det kan virke merkelig er det kanskje slik at vi også i Finnmark må legge mer aktivt til rette for friluftsliv og fysisk aktivitet.
Det er ikke vanskelig å slå fast at kultur- og idrett er viktig for helsa og for trivsel. Mange finnmarkinger går ukentlig på korøvelse eller fotballtrening, ikke bare for å perfeksjonere seg, men også for å være sosial og gjøre det finnmarkinger kan best av alt; flire! Et aktivt organisasjonsliv betyr mye for trivsel og utvikling i Finnmark.
Kulturen og idrettens betydning for utvikling og vekst i Finnmark må løftes enda mer fram. Det er mange kommuner som burde jobbe enda bedre med å utvikle bibliotektilbudet, gode idrettsanlegg og legge til rette for sosiale og kulturelle møteplasser. På den måten vil vi utvikle robuste og vitale lokalsamfunn med mennesker som trives, og som igjen er en forutsetning for bolyst og næringsutvikling.
Takk for oppmerksomheta og lykke til med konferansen.
