Pressemelding
fylkesråd for kultur, næring og samferdsel, Kåre Simensen -
15.11.2007
Kulturnæring i Finnmark – drøm eller virkelighet?
Kronikk:
Mange var skeptiske da daværende fylkesordfører Helga Pedersen høsten 2003 lanserte visjonen om at vi innen 2014 skulle ha 500 flere kulturarbeidsplasser i Finnmark. Da det attpåtil ble proklamert at arbeidsplassene skulle komme innen privat sektor, at de skulle være lønnsomme og bidra til verdiskaping i Finnmark, ja da var det enda flere som ristet på hodet.
På vei mot de 500?
Vi skriver november 2007, og har nylig mottatt de siste oppdaterte tall fra NorutNIBR i Alta som utarbeider Finnmarksstatistikken. Her er noen smakebiter:
Det er 147 flere heltids sysselsatte i kulturnæringene i Finnmark ved inngangen til 2007 enn det var i 2000. De første årene var det kun en liten oppgang hvert år. Fra 2004, det vil si samme år det aktive arbeidet med å utvikle kulturnæring i Finnmark ble satt i gang, har økninga vært på 135 heltids kultursysselsatte. Den største endringa har skjedd det siste året. I løpet av 2006 ble det 95 flere heltids kultursysselsatte i Finnmark. Jeg tar dette som et klart tegn på at visjonen kan realiseres i Finnmark, der drømmer blir virkelighet.
Finnmark i front
Kulturnæringene utgjør på landsbasis 4,5 prosent av totalsysselsettingen. Finnmark ligger noe lavere (3,9). Utviklinga de siste årene viser imidlertid at Finnmark er på god vei til å nærme seg landsgjennomsnittet. Tallenes klare tale viser nemlig at utviklinga innen vekstområdet kultur- og opplevelsesnæring, eller kreative næringer om man vil, går raskere i Finnmark enn i landet sett under ett.
Jeg tror Finnmark har et stort potensial i forhold til å utnytte trenden vi ser i den vestlige verden der folk flest bruker mer og mer penger på opplevelser. Finnmark har mye å by på som ikke finnes andre steder. Mangfoldig kultur, urfolk, spektakulær natur og god plass kan danne grunnlag for næring og arbeidsplasser i mange ulike bransjer, fra film og musikk til turistopplevelser og design.
Privat eller offentlig?
Helga var klar i sin tale når hun sa at veksten i denne næringa ikke skulle komme i form av flere kulturskolelærere eller museums- og bibliotekansatte i det offentlige. Det var vekst i en uutnyttet nisje i det private næringslivet hun så for seg. I et fylke der en stor andel av sysselsettinga er basert på offentlig tjenesteyting kunne dette synes ekstra problematisk, men statistikken viser også her at utviklinga går i riktig retning. Av de 135 nye sysselsatte som har kommet til siden 2003 viser det seg at hele 118 er i privat sektor, mens kun 17 er i det offentlige.
Kulturnæring et urbant fenomen?
Mange vil kanskje tenke at kulturnæring er et byfenomen, men i følge våre tall ser det ut til at kulturnæring kan finne vekstgrunnlag i hele det mangfoldige fylket Finnmark. Den aller største veksten
i perioden fra 2003 og fram til i dag finner vi i de samiske kommunene på indre strøk av Finnmark. Her har veksten vært på hele 44 sysselsatte i perioden, og andelen av arbeidsstokken som er sysselsatt i kulturnæringene utgjør hele 10 prosent. Det er viktig å presisere at NRK Sameradioen i Karasjok utgjør en stor andel her, men også innen kategorien utøvende kunst har det vært en stor økning i perioden.
Ser vi bort fra den store økninga på indre strøk er det i senterkommunen Alta økninga har vært størst. Her er det 38 flere kultursysselsatte i 2006 enn det var i 2003. Økningen i Alta er stor innen sport og idrett, interesseorganisasjoner og fritidsaktiviteter for barn og unge.
Alle deler av fylket har hatt økning av antallet kultursysselsatte i perioden, men i kystkommunene i Vest-Finnmark har veksten vært beskjeden. Her er det kun èn mer kultursysselsatt i 2006 enn i 2003.
Hva slags næringer snakker vi om?
Vi har en vid tilnærming til begrepet kulturnæring i Finnmark, og mener dette er viktig for å fange opp nye ting som skjer i de kreative næringene. Statistikken omfatter alt fra utøvende kunst, arkitektur og design til arbeid i interesseorganisasjoner og opplevelsesbasert reiseliv. Statistikken er bygget opp etter næringskodene hos Statistisk Sentralbyrå.
Kulturnæring = kvinnenæring?
Ved utgangen av 2003 var det omtrent like mange kvinner som menn blant de som var sysselsatte i kulturnæringer. Av økninga på 135 nye sysselsatte som har kommet til siden den gang, viser det seg at antallet kvinner har økt med 98, mens antallet menn kun har økt med 37.
Hvorfor vekst?
Det er på sin plass å spørre hva som egentlig er årsaken til den positive utviklinga innen kulturnæringene i Finnmark. Er det den offensive satsinga fra fylkeskommunen som har æren for dette? En ting er i alle fall sikkert, og det er at ”Investeringsfond for kulturnæring” og investeringsselskapet Origo Kultur AS som ble opprettet ved hjelp av 20 millioner etter FFR-salget, ikke skal påberope seg æren alene. Dette sier seg selv all den tid det kun er bevilget fire lån og investert i fire selskaper så langt.
Jeg er klar over at ”inngangsbilletten” til Investeringsfond for kulturnæring kan synes høy for mange, og at mange har blitt skuffet når det har vist seg at fondet ikke gir tilskudd men kun kan låne ut penger eller investere i aksjeselskap. Samtidig har jeg ingen tro på at en tilskuddsordning til gode kulturprosjekter hadde fått den ønskede virkning når det gjelder næringsetableringer. Vi trenger begge deler, men her snakker vi om en næringspolitisk satsing, ikke kulturpolitikk.
Likevel tror jeg at signaleffekten av å stadig vekk kunne nevne beløpet 20 millioner kroner når vi snakker om satsing på kulturnæring, er stor. Det var aldri meningen at de 20 millionene som ble satt av etter FFR-salget skulle skape de 500 nye arbeidsplassene. De 20 millionene skulle signalisere at dette er noe vi tar på alvor og som settes høyt oppe på lista over viktige satsingsområder i Finnmark.
Bak tallenes tale tror jeg det skjuler seg store endringer i finnmarkingenes og det offentlige virkemiddelapparatets holdninger til hvorvidt det å satse på kulturnæring er smart eller ikke.
Innovasjon Norge Finnmark har i løpet av få år fordoblet kronebeløpet som går til kulturrelaterte næringsetableringer, og vi ser at flere kommuner har fått en helt ny innstilling til det å bruke sine næringsfondsmidler til kulturnæringssatsinger. Som eksempel kan Alta kommunes etablering av en egen tilskuddsordning til kulturnæring nevnes spesielt. Ettersom nesten all økning har skjedd i privat sektor tror jeg også det er helt trygt å konkludere med at det har vært en holdningsendring blant folk som har gått med en kulturgründer i magen. Jeg tror mange har tatt steget fra å ha kulturaktiviteten som en ”hobby på si” til å la det bli hovedinntektskilden. Det at statistikken viser nedgang i antall personer i fylket som har kulturnæring som ”bijobb”, sannsynliggjør dette.
Felles satsing
Skal vi lykkes med å bygge opp nye næringer i Finnmark må alle gode krefter samarbeide. Vi har satt kulturnæringssatsinga høyt på dagsorden og Finnmark fylkeskommune skal selvsagt vise politisk vilje slik at vi oppnår resultater. Vi tar rollen som tilrettelegger for samfunns- og næringsutvikling på alvor. I tillegg må vi ha kommunene med oss på laget. Det er i kommunene næringsetableringer skjer, og det er kommunens egne folk som er førstelinjetjenesten for gründere med etableringsplaner. At Innovasjon Norge ser de store mulighetene som finnes i den nye nisjen knyttet til kultur og opplevelser, er av uvurderlig betydning. De beste virkemidlene til næringsetableringer og utvikling av bedrifter finner vi hos Innovasjon Norge. I Finnmark er vi også så heldige at vi har etablerte kompetansemiljøer innen kulturnæring. Jeg tenker på Hermetikken Næringshage, landets første kulturbaserte næringshage. Hermetikken er både viktig som leverandør av kompetanse innen feltet og som en nettverksarena for bedriftene i bransjen. FoU-miljøene og Sametinget har også en rolle i det store bildet, sammen med kunst- og kulturorganisasjoner, øvrig næringsliv, investeringsmiljøer og bankene i fylket. Sist men ikke minst er vi avhengige av de modige kvinner og menn som ser mulighetene og satser innen dette feltet.
Den positive utviklinga som vises gjennom tallene fra NorutNIBR har gitt meg forsterket tro på at vi er i stand til å lykkes med å utvikle ny næring og arbeidsplasser innen kunst, kultur og opplevelser i Finnmark.
Mange var skeptiske da daværende fylkesordfører Helga Pedersen høsten 2003 lanserte visjonen om at vi innen 2014 skulle ha 500 flere kulturarbeidsplasser i Finnmark. Da det attpåtil ble proklamert at arbeidsplassene skulle komme innen privat sektor, at de skulle være lønnsomme og bidra til verdiskaping i Finnmark, ja da var det enda flere som ristet på hodet.
På vei mot de 500?
Vi skriver november 2007, og har nylig mottatt de siste oppdaterte tall fra NorutNIBR i Alta som utarbeider Finnmarksstatistikken. Her er noen smakebiter:
Det er 147 flere heltids sysselsatte i kulturnæringene i Finnmark ved inngangen til 2007 enn det var i 2000. De første årene var det kun en liten oppgang hvert år. Fra 2004, det vil si samme år det aktive arbeidet med å utvikle kulturnæring i Finnmark ble satt i gang, har økninga vært på 135 heltids kultursysselsatte. Den største endringa har skjedd det siste året. I løpet av 2006 ble det 95 flere heltids kultursysselsatte i Finnmark. Jeg tar dette som et klart tegn på at visjonen kan realiseres i Finnmark, der drømmer blir virkelighet.
Finnmark i front
Kulturnæringene utgjør på landsbasis 4,5 prosent av totalsysselsettingen. Finnmark ligger noe lavere (3,9). Utviklinga de siste årene viser imidlertid at Finnmark er på god vei til å nærme seg landsgjennomsnittet. Tallenes klare tale viser nemlig at utviklinga innen vekstområdet kultur- og opplevelsesnæring, eller kreative næringer om man vil, går raskere i Finnmark enn i landet sett under ett.
Jeg tror Finnmark har et stort potensial i forhold til å utnytte trenden vi ser i den vestlige verden der folk flest bruker mer og mer penger på opplevelser. Finnmark har mye å by på som ikke finnes andre steder. Mangfoldig kultur, urfolk, spektakulær natur og god plass kan danne grunnlag for næring og arbeidsplasser i mange ulike bransjer, fra film og musikk til turistopplevelser og design.
Privat eller offentlig?
Helga var klar i sin tale når hun sa at veksten i denne næringa ikke skulle komme i form av flere kulturskolelærere eller museums- og bibliotekansatte i det offentlige. Det var vekst i en uutnyttet nisje i det private næringslivet hun så for seg. I et fylke der en stor andel av sysselsettinga er basert på offentlig tjenesteyting kunne dette synes ekstra problematisk, men statistikken viser også her at utviklinga går i riktig retning. Av de 135 nye sysselsatte som har kommet til siden 2003 viser det seg at hele 118 er i privat sektor, mens kun 17 er i det offentlige.
Kulturnæring et urbant fenomen?
Mange vil kanskje tenke at kulturnæring er et byfenomen, men i følge våre tall ser det ut til at kulturnæring kan finne vekstgrunnlag i hele det mangfoldige fylket Finnmark. Den aller største veksten
i perioden fra 2003 og fram til i dag finner vi i de samiske kommunene på indre strøk av Finnmark. Her har veksten vært på hele 44 sysselsatte i perioden, og andelen av arbeidsstokken som er sysselsatt i kulturnæringene utgjør hele 10 prosent. Det er viktig å presisere at NRK Sameradioen i Karasjok utgjør en stor andel her, men også innen kategorien utøvende kunst har det vært en stor økning i perioden.
Ser vi bort fra den store økninga på indre strøk er det i senterkommunen Alta økninga har vært størst. Her er det 38 flere kultursysselsatte i 2006 enn det var i 2003. Økningen i Alta er stor innen sport og idrett, interesseorganisasjoner og fritidsaktiviteter for barn og unge.
Alle deler av fylket har hatt økning av antallet kultursysselsatte i perioden, men i kystkommunene i Vest-Finnmark har veksten vært beskjeden. Her er det kun èn mer kultursysselsatt i 2006 enn i 2003.
Hva slags næringer snakker vi om?
Vi har en vid tilnærming til begrepet kulturnæring i Finnmark, og mener dette er viktig for å fange opp nye ting som skjer i de kreative næringene. Statistikken omfatter alt fra utøvende kunst, arkitektur og design til arbeid i interesseorganisasjoner og opplevelsesbasert reiseliv. Statistikken er bygget opp etter næringskodene hos Statistisk Sentralbyrå.
Kulturnæring = kvinnenæring?
Ved utgangen av 2003 var det omtrent like mange kvinner som menn blant de som var sysselsatte i kulturnæringer. Av økninga på 135 nye sysselsatte som har kommet til siden den gang, viser det seg at antallet kvinner har økt med 98, mens antallet menn kun har økt med 37.
Hvorfor vekst?
Det er på sin plass å spørre hva som egentlig er årsaken til den positive utviklinga innen kulturnæringene i Finnmark. Er det den offensive satsinga fra fylkeskommunen som har æren for dette? En ting er i alle fall sikkert, og det er at ”Investeringsfond for kulturnæring” og investeringsselskapet Origo Kultur AS som ble opprettet ved hjelp av 20 millioner etter FFR-salget, ikke skal påberope seg æren alene. Dette sier seg selv all den tid det kun er bevilget fire lån og investert i fire selskaper så langt.
Jeg er klar over at ”inngangsbilletten” til Investeringsfond for kulturnæring kan synes høy for mange, og at mange har blitt skuffet når det har vist seg at fondet ikke gir tilskudd men kun kan låne ut penger eller investere i aksjeselskap. Samtidig har jeg ingen tro på at en tilskuddsordning til gode kulturprosjekter hadde fått den ønskede virkning når det gjelder næringsetableringer. Vi trenger begge deler, men her snakker vi om en næringspolitisk satsing, ikke kulturpolitikk.
Likevel tror jeg at signaleffekten av å stadig vekk kunne nevne beløpet 20 millioner kroner når vi snakker om satsing på kulturnæring, er stor. Det var aldri meningen at de 20 millionene som ble satt av etter FFR-salget skulle skape de 500 nye arbeidsplassene. De 20 millionene skulle signalisere at dette er noe vi tar på alvor og som settes høyt oppe på lista over viktige satsingsområder i Finnmark.
Bak tallenes tale tror jeg det skjuler seg store endringer i finnmarkingenes og det offentlige virkemiddelapparatets holdninger til hvorvidt det å satse på kulturnæring er smart eller ikke.
Innovasjon Norge Finnmark har i løpet av få år fordoblet kronebeløpet som går til kulturrelaterte næringsetableringer, og vi ser at flere kommuner har fått en helt ny innstilling til det å bruke sine næringsfondsmidler til kulturnæringssatsinger. Som eksempel kan Alta kommunes etablering av en egen tilskuddsordning til kulturnæring nevnes spesielt. Ettersom nesten all økning har skjedd i privat sektor tror jeg også det er helt trygt å konkludere med at det har vært en holdningsendring blant folk som har gått med en kulturgründer i magen. Jeg tror mange har tatt steget fra å ha kulturaktiviteten som en ”hobby på si” til å la det bli hovedinntektskilden. Det at statistikken viser nedgang i antall personer i fylket som har kulturnæring som ”bijobb”, sannsynliggjør dette.
Felles satsing
Skal vi lykkes med å bygge opp nye næringer i Finnmark må alle gode krefter samarbeide. Vi har satt kulturnæringssatsinga høyt på dagsorden og Finnmark fylkeskommune skal selvsagt vise politisk vilje slik at vi oppnår resultater. Vi tar rollen som tilrettelegger for samfunns- og næringsutvikling på alvor. I tillegg må vi ha kommunene med oss på laget. Det er i kommunene næringsetableringer skjer, og det er kommunens egne folk som er førstelinjetjenesten for gründere med etableringsplaner. At Innovasjon Norge ser de store mulighetene som finnes i den nye nisjen knyttet til kultur og opplevelser, er av uvurderlig betydning. De beste virkemidlene til næringsetableringer og utvikling av bedrifter finner vi hos Innovasjon Norge. I Finnmark er vi også så heldige at vi har etablerte kompetansemiljøer innen kulturnæring. Jeg tenker på Hermetikken Næringshage, landets første kulturbaserte næringshage. Hermetikken er både viktig som leverandør av kompetanse innen feltet og som en nettverksarena for bedriftene i bransjen. FoU-miljøene og Sametinget har også en rolle i det store bildet, sammen med kunst- og kulturorganisasjoner, øvrig næringsliv, investeringsmiljøer og bankene i fylket. Sist men ikke minst er vi avhengige av de modige kvinner og menn som ser mulighetene og satser innen dette feltet.
Den positive utviklinga som vises gjennom tallene fra NorutNIBR har gitt meg forsterket tro på at vi er i stand til å lykkes med å utvikle ny næring og arbeidsplasser innen kunst, kultur og opplevelser i Finnmark.
