Pressemelding

I en spørreundersøkelse gjennomført av Rambøll for Kulturrådet, har 321 kunst- og kulturvirksomheter over hele landet svart på hvordan de jobber med mangfold. Undersøkelsen skal bidra med kunnskap om status på arbeidet med mangfold i kultursektoren, og har bakgrunn i Kulturrådets rolle som nasjonal koordinator for et mer inkluderende kulturliv.

87 prosent av virksomhetene oppgir at de har tiltak for mangfold. Blant disse oppgir 94 prosent at de har tiltak for innhold og program, 87 prosent for valg av samarbeidspartnere, og 81 prosent for publikum. I tillegg oppgir 72 prosent at de har tiltak internt i egen organisasjon. I undersøkelsen er det foreslått noen suksesskriterier for mangfoldsarbeid, hvor flest virksomheter oppgir at de har en leder som ser verdien av mangfold (89 prosent), dernest at de ser på mangfold som en naturlig del av driften (77 prosent). Virksomheter som har mål og konkrete tiltak for mangfold skårer jevnt over bedre på samtlige suksesskriterier.

På spørsmål om ulike barrierer knyttet til det å jobbe med mangfold, oppgir 48 prosent av virksomhetene at økonomi er den største utfordringen. For 28 prosent er mangel på kompetanse en utfordring. Halvparten svarer at de ikke forstår hva som gjør dem relevante for ulike målgrupper.

– Det er fint å få bekreftet at så mange i kultursektoren jobber aktivt for et mer inkluderende kulturliv. Samtidig ser vi at flere etterspør mer kompetanse på mangfold. Det kan vi i Kulturrådet bidra med, spesielt gjennom vår koordinatorrolle der vi produserer kunnskap og samler kultursektoren til samtaler og erfaringsutveksling, sier Kulturrådets direktør Kristin Danielsen. 

– For regjeringa er det viktig at folk skal ha tilgang til kunst og kultur, uavhengig av størrelsen på lommeboka eller hvor de bor. Derfor er jeg glad for at undersøkelsen viser at mange i kulturlivet både har konkrete mål og tiltak for å fremme mangfold, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

– Likestilling og mangfold skjer ikke av seg selv, det må være godt forankra og kan ikke bare være et «sideprosjekt». Framover vil regjeringa fortsette jobben for likestilling og mangfold innenfor alle områder i kulturlivet, og Kulturrådets koordinatorrolle i dette arbeidet er veldig viktig, fortsetter Trettebergstuen.

Les rapporten her

Vet mindre om representasjon og besøksmangfold

I undersøkelsen ble virksomhetene spurt om å vurdere i hvilken grad de legger til rette for eller fokuserer på utvalgte grupper i sitt arbeid med mangfold. Flest virksomheter tilrettelegger for ulike aldersgrupper (82 prosent) og personer med ulik sosial og økonomisk bakgrunn (63 prosent). Videre svarer 54 prosent at de prioriterer synlige minoriteter og personer med flerkulturell bakgrunn. Færre prioriterer personer med funksjonsnedsettelser (36 prosent), den samiske befolkningen (33 prosent) og nasjonale minoriteter (22 prosent).

Selv om mange rapporterer om konkrete tiltak for å fremme mangfold, er det store variasjoner i hvordan representasjon rapporteres blant publikum, i program og internt i virksomheten, og mange svarer også at de ikke vet. 72 prosent av virksomhetene svarer at de har kunstnere, frilansere eller tilknyttede i skapende stillinger med synlig minoritetsbakgrunn, mens 28 prosent svarer at de har ansatte eller tilknyttede i denne typen stillinger med nedsatt funksjonsevne. For nasjonal minoritetsbakgrunn og samisk bakgrunn er tallene henholdsvis 34 og 43 prosent, men særlig når det gjelder nasjonal minoritetsbakgrunn har mange svart at de ikke vet.

Virksomhetene ble også bedt om å angi hvor godt gruppene de ble spurt om er representert blant publikum og brukere, og mange oppgir at gruppene ikke er tilstrekkelig representert. Blant annet svarer 45 prosent at synlige minoriteter og personer med flerkulturell bakgrunn i liten eller mindre grad er representert. Flere svar tyder på at besøksmangfold oppleves som vanskelig å gi informasjon om, og det kom også frem i dybdeintervjuer med ni informanter i etterkant av undersøkelsen. Samtidig var alle informantene positive til at kartleggingen ble gjennomført, og ga konstruktive tilbakemeldinger på hvordan den kan forbedres og videreføres.

– Et viktig bidrag til debatten om mangfold og data

Det er første gang en undersøkelse om arbeid med mangfold i kunst- og kulturfeltet har blitt gjennomført, og den har skapt engasjement.

– Undersøkelsen gir oss god innsikt i hvordan kunst- og kulturvirksomheter jobber med mangfold, også hva de ser som utfordringer i sitt daglige arbeid og med å samle informasjon. Den har en bevisstgjørende effekt som bidrar til viktige samtaler og debatter om hva slags data som er nødvendig for å skape et mer inkluderende kulturliv, sier Kristin Danielsen.

– Kunst- og kulturlivet skal være relevant for hele befolkningen, og Kulturrådet skal fortsette å produsere kunnskap om bredden i skapere, formidlere, brukere og sjangere slik at kultursektoren har gode forutsetninger for å mobilisere til handling. Nå ser jeg frem til gode diskusjoner med sektoren, både om funnene i undersøkelsen og veien videre.

Fakta om undersøkelsen

• I november og desember 2021 sendte Kulturrådet ut en frivillig spørreundersøkelse om kunst- og kulturvirksomheters arbeid med mangfold blant egne ansatte, mot publikum og i innhold.
• Hensikten med undersøkelsen er å få kunnskap om status på arbeidet med mangfold i kultursektoren, ikke i den enkelte virksomhet. Virksomhetene er bedt om å vurdere, ikke telle, mangfold.
• Det er Rambøll som har gjennomført undersøkelsen for Kulturrådet. Kulturrådet og andre interessenter har ikke tilgang til besvarelsene i undersøkelsen.
• 490 kunst- og kulturvirksomheter som har mottatt driftstilskudd innen musikk, litteratur, scenekunst, visuell kunst og museum fikk undersøkelsen tilsendt. 321 har svart. Det gir en svarprosent på 66 prosent.
• Virksomhetene som har deltatt i undersøkelsen kommer fra hele landet, alle de etterspurte kunst- og kulturfeltene er representert, og det er variasjon i antall ansatte.
• Spørsmålene i undersøkelsen er utviklet av Kulturrådet, Rambøll og en referansegruppe bestående av aktører og fagmiljøer i kultursektoren, og er utformet som en selvrapportering fra virksomhetene.