Pressemelding
Finnmark Senterparti -
02.07.2009
Kystkrise!
Vi er nå inne i en fiskerikrise som er unik i nyere tid.
Det forventes at prisen for torsk til fiskerne må ned. Det hjelper lite å sette ned torskeprisen til fiskerne, når utsalgsprisen til konsumentene er skyhøy. Det rare er at det er lite ferskfisk i hyllene på fiskebutikkene og at folk klager på at en ikke får kjøpt kvalitetsfisk. Dette er ikke et godt tegn for fiskerikommunene her nord. Hvis ikke vi kan levere god kvalitet. Hvem kan da?
De fleste fiskerne har hittil i år ligget mest til kai. Fiskebrukene har ofte prioritert leveranser fra snurrevadtrålerne, fremfor å prioritere leveranser fra den minste kystflåten. Hvorfor?
Det er en skremmende situasjon vi er havnet i. Det snakkes om at fiskekjøperne har oppfordret til ulovligheter, for i det hele tatt å være villig til å ta imot fisk fra den minste flåten.
Enkelte fiskere har vært så desperate at de har godtatt å levere feilfri torsk, som skadet fisk. Noe som igjen medfører kraftig reduksjon i prisen. I enkelte tilfeller har fiskerne vært nødt til å gi bort all fisk over 5 kilo, for å få levere resten av fangsten. Dette ifølge Kystfiskarlaget i Hasvik.
Fiskerikrisen har ført til en vanskelig situasjon blant fiskere og fiskekjøperne.
Tiden framover vil vise hvor mange fiskere og fiskekjøpere som går konkurs nå. Ringvirkningene er store. Særlig i små fiskerikommuner.
Helga Pedersens ”lys i husan" var et godt utsagn for en god fiskeripolitikk, men de fleste kystkommunene opplever stor folketallnedgang, opp til 50% siden begynnelsen av 1970 tallet. Vi har fått færre fiskere, fiskebåter og fiskerimottak de siste årene.
Bare i Hasvik kommune har en mistet 33% av fiskekvoten den senere tid.
Statistikk fra Fiskeridirektoratet viser at antall fiskere under 30 år er redusert fra 6924 personer i 1990 til 1740 personer i 2008. Dette er en reduksjon på 75 prosent. Andelen fiskere under 30 år som har fiske som hovedyrke har siden 1990 vært synkende, fra 33 prosent i 1990 til 16 prosent i 2008 (17 prosent i 2007). Andelen fiskere 60 år og over, som har fiske som hovedyrke, er derimot økende fra 12 prosent i 1990 til 17 prosent i 2008 (16 prosent i 2007).
Grunnet denne reduksjon i unge fiskere finnes det ingen nyrekruttering og ingen som kan kjøpe ut 70-åringene. Derved blir forvaltningen tvunget til å dele ut fiskerettigheter gratis, eller rolig se på at kystsamfunn går til grunne. Fiskerne som har investert i kvoterettigheter kan se langt etter sin "pensjonsforsikring".
Finnmark Senterparti forventer at Kyst- og Fiskeriminister Helga Pedersen kommer på banen når det gjelder krisa som fiskeriene står ovenfor i disse dager.
Vi forventer at ministeren jobber hurtig og aktivt for å finne løsninger, så vi ikke får en gjentakelse av torskestoppen i 1989.
Mange kystfamilier er i dag fortvilet over den usikkerheten de er i, fordi kystfiskernes inntekter uteblir når det blir leveringsstopp på stadig flere bruk. Også fiskerne og deres familier har forpliktelser som er der selv om inntektsgrunnlaget faller bort.
Finnmark Senterparti krever følgende:
1. Statlig oppkjøp av tørrfisk- og saltfisklagre som kan brukes i forhold til u-hjelp. Dette har vært gjort tidligere, og vil lette omsetningssituasjonene for fiskerinæringa.
2. I de områder hvor man på tross av slike tiltak ikke får åpnet bruk, må man gjøre noe med det økonomiske sikkerhetsnettet fiskerne har gjennom Garantikassen for fiskere. Dette sikkerhetsnettet må også fange opp de problemene fiskerne får ved ikke å kunne fiske pga leveringsstopp.
3. Myndighetene må sørge for at fiskekjøpernes rammebetingelser bedres, slik at fiskerne får bedret sine leveransemuligheter.
4. En forutsetter at de sentrale myndigheter sørger for at kriserammede kystkommunene blir tilført statlig støtte for å motvirke de negative konsekvenser som fiskerikrisa medfører.
Det forventes at prisen for torsk til fiskerne må ned. Det hjelper lite å sette ned torskeprisen til fiskerne, når utsalgsprisen til konsumentene er skyhøy. Det rare er at det er lite ferskfisk i hyllene på fiskebutikkene og at folk klager på at en ikke får kjøpt kvalitetsfisk. Dette er ikke et godt tegn for fiskerikommunene her nord. Hvis ikke vi kan levere god kvalitet. Hvem kan da?
De fleste fiskerne har hittil i år ligget mest til kai. Fiskebrukene har ofte prioritert leveranser fra snurrevadtrålerne, fremfor å prioritere leveranser fra den minste kystflåten. Hvorfor?
Det er en skremmende situasjon vi er havnet i. Det snakkes om at fiskekjøperne har oppfordret til ulovligheter, for i det hele tatt å være villig til å ta imot fisk fra den minste flåten.
Enkelte fiskere har vært så desperate at de har godtatt å levere feilfri torsk, som skadet fisk. Noe som igjen medfører kraftig reduksjon i prisen. I enkelte tilfeller har fiskerne vært nødt til å gi bort all fisk over 5 kilo, for å få levere resten av fangsten. Dette ifølge Kystfiskarlaget i Hasvik.
Fiskerikrisen har ført til en vanskelig situasjon blant fiskere og fiskekjøperne.
Tiden framover vil vise hvor mange fiskere og fiskekjøpere som går konkurs nå. Ringvirkningene er store. Særlig i små fiskerikommuner.
Helga Pedersens ”lys i husan" var et godt utsagn for en god fiskeripolitikk, men de fleste kystkommunene opplever stor folketallnedgang, opp til 50% siden begynnelsen av 1970 tallet. Vi har fått færre fiskere, fiskebåter og fiskerimottak de siste årene.
Bare i Hasvik kommune har en mistet 33% av fiskekvoten den senere tid.
Statistikk fra Fiskeridirektoratet viser at antall fiskere under 30 år er redusert fra 6924 personer i 1990 til 1740 personer i 2008. Dette er en reduksjon på 75 prosent. Andelen fiskere under 30 år som har fiske som hovedyrke har siden 1990 vært synkende, fra 33 prosent i 1990 til 16 prosent i 2008 (17 prosent i 2007). Andelen fiskere 60 år og over, som har fiske som hovedyrke, er derimot økende fra 12 prosent i 1990 til 17 prosent i 2008 (16 prosent i 2007).
Grunnet denne reduksjon i unge fiskere finnes det ingen nyrekruttering og ingen som kan kjøpe ut 70-åringene. Derved blir forvaltningen tvunget til å dele ut fiskerettigheter gratis, eller rolig se på at kystsamfunn går til grunne. Fiskerne som har investert i kvoterettigheter kan se langt etter sin "pensjonsforsikring".
Finnmark Senterparti forventer at Kyst- og Fiskeriminister Helga Pedersen kommer på banen når det gjelder krisa som fiskeriene står ovenfor i disse dager.
Vi forventer at ministeren jobber hurtig og aktivt for å finne løsninger, så vi ikke får en gjentakelse av torskestoppen i 1989.
Mange kystfamilier er i dag fortvilet over den usikkerheten de er i, fordi kystfiskernes inntekter uteblir når det blir leveringsstopp på stadig flere bruk. Også fiskerne og deres familier har forpliktelser som er der selv om inntektsgrunnlaget faller bort.
Finnmark Senterparti krever følgende:
1. Statlig oppkjøp av tørrfisk- og saltfisklagre som kan brukes i forhold til u-hjelp. Dette har vært gjort tidligere, og vil lette omsetningssituasjonene for fiskerinæringa.
2. I de områder hvor man på tross av slike tiltak ikke får åpnet bruk, må man gjøre noe med det økonomiske sikkerhetsnettet fiskerne har gjennom Garantikassen for fiskere. Dette sikkerhetsnettet må også fange opp de problemene fiskerne får ved ikke å kunne fiske pga leveringsstopp.
3. Myndighetene må sørge for at fiskekjøpernes rammebetingelser bedres, slik at fiskerne får bedret sine leveransemuligheter.
4. En forutsetter at de sentrale myndigheter sørger for at kriserammede kystkommunene blir tilført statlig støtte for å motvirke de negative konsekvenser som fiskerikrisa medfører.
