Pressemelding

Det brukes store ressurser hvert år på å gjennomføre nasjonale prøver, men vi vet veldig lite om hvordan skoler egentlig bruker resultater på nasjonale prøver for å forbedre elevenes læring.

Dette er noen av funnene i doktoravhandlingen til Ann Elisabeth Gunnulfsen, som nylig disputerte ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.
Gjennomføringen av nasjonale prøver for elever i 8. og 9.trinn er nå i september, mens for 5.trinn er det i oktober og november.
Undersøkte hvordan nasjonale prøver brukes på ungdomstrinnet
Formålet med Gunnulfsens doktoravhandling har vært å undersøke hvordan nasjonale prøver brukes på ungdomstrinnet. På bakgrunn av intervjuer med skoleledere i fire ungdomsskoler,
60 timer observasjoner og video-opptak i ledermøter og teammøter i to ungdomsskoler, samt spørreundersøkelse med 176 lærere fra samme kommune, viser Gunnulfsen hvordan diskusjoner om nasjonale prøver utspiller seg samtidig som det snakkes om skolens oppdrag generelt.
Lærere opplever ikke at nasjonale prøver er nyttig for den enkelte elev
Forskningsfunnene viser at den politiske intensjonen om å bruke resultatene fra de nasjonale prøvene for å styrke elevenes læring ikke nødvendigvis er i tråd med skolenes praksis.
Sammenlikninger av resultatene på kommunalt og nasjonalt nivå er i hovedfokus når lærerne og skolelederne snakker om «bruk» av resultatene på nasjonale prøver.
–  Da blir ikke resultatene på de nasjonale prøvene brukt til å gjøre at elever får en bedre opplæring som er godt tilpasset.  Vi ser at lærerne ikke vet hvordan de skal bruke veiledningene som foreligger knyttet til å kunne bruke resultatene til fordel for hver enkelt elev. Den pedagogiske nytteverdien av de nasjonale prøvene er slik fraværende.
Symbolsk reaksjon på myndighetenes forventning
Arbeidet med resultater på nasjonale prøver fremstår som en slags «symbolsk reaksjon» på myndighetenes forventning om at prøvene skal bidra til å øke kvaliteten i skolen. Ingen av skolene uttrykte negative holdninger til de nasjonale prøvene, og de brydde seg heller ikke om medias publisering av resultatene.
Resultatene ble diskutert på skolenivå eller gruppenivå, men den enkelte elevs læring var ikke i fokus. Derimot ble det brukt mye tid på å diskutere hva som bidrar til god læring og undervisningspraksis generelt.
– Nasjonale prøver kan således synes å ha blitt en parallell praksis, en begivenhet som skjer på høsten, men som ikke har direkte betydning for lærernes læringsarbeid i klasserommet resten av året, sier Gunnulfsen.
De nasjonale prøvene bekrefter slik det lærerne allerede vet om elevenes faglige nivå. Resultatene blir i tillegg brukt til å avgjøre hvilke elever som har behov for intensive lese og regnekurs; altså et fokus på elevene på lavest nivå.