Pressemelding
Stortingskandidat Hans-Jacob Bønå, Finnmark Høyre -
19.04.2013
Lærlinger – en ressurs i Finnmark?
Finnmark Høyre ønsker flere lærlingeplasser i Finnmark, derfor foreslår vi tiltaket "Skole og bedrift i Finnmark - som hånd i hanske".
Av Hans-Jacob Bønå, 3. kandidat for Finnmark Høyre, stortingsvalget 2013
Det er i dag et stort behov for lærlinger i en rekke yrkesfag i Finnmark. Alt fra kokker, bilmekanikere til tømrere mangler lærlingeplasser. Per 1. oktober 2012 var det bare 689 aktive lærlingeplasser i Finnmark.
I tillegg er bortfallet fra videregående skole stort i Finnmark, mye større en i landet for øvrig. Dette er svært illevarslende da vi går en meget spennende fremtid i møte for Finnmarks del. Vi i Finnmark Høyre tar dette på største alvor.
Hva kan så årsaken være til at det bare er 689 lærlinger i Finnmark?
Kanskje henger dette sammen med at mange av de godkjente lærebedriftene er så små at de ikke anser det som realistisk å kunne gjennomføre og kontraktsforplikte seg til en læreperiode på flere år. Eller at de rett og slett ikke har ressurser til å takle de teoretiske forpliktelsene som følger med lærlingekontraktene, og av den grunnen avstår fra å ta et ansvar med opplæring av den kommende yrkesaktive gruppen ungdommer. Det kan med andre ord gå tapt mange gode muligheter. Kanskje må vi se på et opplegg bedre tilpasset næringslivet i Finnmark.
Å ta inn og ta ansvar for lærlinger er et stort ansvar, men også en betydelig oppgave for en bedrift. Det medfører en del oppgaver som krever noe kapasitet og kompetanse, og påvirker den daglige drift både positivt og negativt.
Kan man forvente at bedrifter som f.eks. har mellom to og ti ansatte skal ha både systemer, økonomi og vilje til å ta dette store ansvaret? Dette mens de samtidig jobber iherdig for å overleve i et beintøft konkurransemarked? Vi tror det kan være vanskelig, og tenker at her må man se etter nye løsninger.
Vi tror at dersom det ble opprettet en prøveordning for Finnmark fylke som tar sikte på å involvere skoleverket, dvs. både elever og lærere, i langt større grad ute i lærebedriftene - så vil dette bli langt mer spennende og interessant for begge grupper. Elevene vil da få en føling med yrkeslivet litt på forskudd, lærlingen ute i opplæringsbedriften, og ikke minst vil læreren fra skoleverket få nyttig lærdom om hvordan ting fungerer ute i det praktiske næringsliv.
Tettere bånd mellom videregående skoler og næringsliv er løsningen vi bør se etter. Vi har derfor kalt prøveordningen ”Skole og bedrift i Finnmark – som hånd i hanske”.
Vi tror dette kan gi elevene et annet perspektiv på fremtiden. Som en ekstra bonus avlaster man også lærebedriftene med oppgaver som er knyttet mer til en merkantil del av opplæringen – som oppfølging, rapportering og evaluering av lærlingen. Ergo, det blir mer tid frigitt til faglig opplæring.
Vi mener at en del av lærlingtilskuddet da også kan overføres til skoleverket nettopp for å kunne overta disse oppgavene. Slik sett kan det også være besparende å innføre en slik ordning.
Tiden i lærebedriften er så verdifull at lærlingene bør få fokusere tiden på å utføre håndverket. Finnmark Høyre mener at en slik løsning ikke bare vil bidra til at flere bedrifter har kapasitet til å ta inn lærlinger, men at det også vil gi større trivsel. Slik kan en del av bortfallet også reduseres ved å motivere elever som kanskje kunne være i risikosonen for å falle ut av skolesystemet.
Går det an å være imot noe så spennende? La oss prøve, det kan kun ligge samfunnsgevinster i dette.
Av Hans-Jacob Bønå, 3. kandidat for Finnmark Høyre, stortingsvalget 2013
Det er i dag et stort behov for lærlinger i en rekke yrkesfag i Finnmark. Alt fra kokker, bilmekanikere til tømrere mangler lærlingeplasser. Per 1. oktober 2012 var det bare 689 aktive lærlingeplasser i Finnmark.
I tillegg er bortfallet fra videregående skole stort i Finnmark, mye større en i landet for øvrig. Dette er svært illevarslende da vi går en meget spennende fremtid i møte for Finnmarks del. Vi i Finnmark Høyre tar dette på største alvor.
Hva kan så årsaken være til at det bare er 689 lærlinger i Finnmark?
Kanskje henger dette sammen med at mange av de godkjente lærebedriftene er så små at de ikke anser det som realistisk å kunne gjennomføre og kontraktsforplikte seg til en læreperiode på flere år. Eller at de rett og slett ikke har ressurser til å takle de teoretiske forpliktelsene som følger med lærlingekontraktene, og av den grunnen avstår fra å ta et ansvar med opplæring av den kommende yrkesaktive gruppen ungdommer. Det kan med andre ord gå tapt mange gode muligheter. Kanskje må vi se på et opplegg bedre tilpasset næringslivet i Finnmark.
Å ta inn og ta ansvar for lærlinger er et stort ansvar, men også en betydelig oppgave for en bedrift. Det medfører en del oppgaver som krever noe kapasitet og kompetanse, og påvirker den daglige drift både positivt og negativt.
Kan man forvente at bedrifter som f.eks. har mellom to og ti ansatte skal ha både systemer, økonomi og vilje til å ta dette store ansvaret? Dette mens de samtidig jobber iherdig for å overleve i et beintøft konkurransemarked? Vi tror det kan være vanskelig, og tenker at her må man se etter nye løsninger.
Vi tror at dersom det ble opprettet en prøveordning for Finnmark fylke som tar sikte på å involvere skoleverket, dvs. både elever og lærere, i langt større grad ute i lærebedriftene - så vil dette bli langt mer spennende og interessant for begge grupper. Elevene vil da få en føling med yrkeslivet litt på forskudd, lærlingen ute i opplæringsbedriften, og ikke minst vil læreren fra skoleverket få nyttig lærdom om hvordan ting fungerer ute i det praktiske næringsliv.
Tettere bånd mellom videregående skoler og næringsliv er løsningen vi bør se etter. Vi har derfor kalt prøveordningen ”Skole og bedrift i Finnmark – som hånd i hanske”.
Vi tror dette kan gi elevene et annet perspektiv på fremtiden. Som en ekstra bonus avlaster man også lærebedriftene med oppgaver som er knyttet mer til en merkantil del av opplæringen – som oppfølging, rapportering og evaluering av lærlingen. Ergo, det blir mer tid frigitt til faglig opplæring.
Vi mener at en del av lærlingtilskuddet da også kan overføres til skoleverket nettopp for å kunne overta disse oppgavene. Slik sett kan det også være besparende å innføre en slik ordning.
Tiden i lærebedriften er så verdifull at lærlingene bør få fokusere tiden på å utføre håndverket. Finnmark Høyre mener at en slik løsning ikke bare vil bidra til at flere bedrifter har kapasitet til å ta inn lærlinger, men at det også vil gi større trivsel. Slik kan en del av bortfallet også reduseres ved å motivere elever som kanskje kunne være i risikosonen for å falle ut av skolesystemet.
Går det an å være imot noe så spennende? La oss prøve, det kan kun ligge samfunnsgevinster i dette.
