Pressemelding
Nordkapp SV Torger Samuelsen -
21.08.2009
Laila Davidsen FrP og Posten
"Konkurranse om posten vil være bra for Finnmark” sier andrekandidat fra FrP, Laila Davidsen til Radio Nordkapp. Enda et eksempel på hvordan FrP vil iverksette en meningsløs konkurranseutsetting.
Fakta er klar. Det koster mer å frakte et brev til og i Finnmark, enn det samme i Oslo eller andre større bysentrum. Dette på grunn av større mengder og liten avstand i Oslo enn i Finnmark. Dermed må det bli billigere ut fra et bedriftsøkonomisk synspunkt å utføre posttjenester i Oslo ved konkurranseutsetting, mens konkurranseutsetting av tjenesten i Finnmark måtte bli både dyrere og antagelig dårligere fordi det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt å drive tjenesten på dagens nivå i Finnmark.
I dag koster det å distribuere brev/pakker under 50 gram det samme over hele landet, - et sjølfinansiert monopol – nemlig Posten – hvor fellesskapet er med på å dele på utgiftene. Ved konkurranseutsetting vil noen komme inn å skumme fløten i de mest lønnsomme områdene, mens Posten blir sittende igjen med en ulønnsom tjeneste i Finnmark.
Konklusjonen blir klar: Enten må vi i Finnmark betale mer for posttjenester eller så må staten inn å subsidiere denne tjenesten. Dette vil igjen si at det blir du og jeg som over skatteseddelen må betale. Dette blir nok et eksempel på skattefinansiert konkurranseutsetting av en offentlig tjeneste som i dag er et sjølfinansiert. Med andre ord vil noen få selskaper håve inn store profitter for postleveranser i bynære strøk, mens distriktene må betale ekstraomkostningene selv eller over skatteseddelen.
En typisk FrP politikk:
Penger overføres fra samfunnsnyttige tiltak for fellesskapet til profitt for noen få. Laila Davidsen sier med andre ord at Posten er til salgs, men Finnmarkingan må betale.
En snever og lidenskapelig markedsøkonomisk forståelse fra Laila Davidsen og FrPs side som slår knockout på sunn fornuft.
Fakta er klar. Det koster mer å frakte et brev til og i Finnmark, enn det samme i Oslo eller andre større bysentrum. Dette på grunn av større mengder og liten avstand i Oslo enn i Finnmark. Dermed må det bli billigere ut fra et bedriftsøkonomisk synspunkt å utføre posttjenester i Oslo ved konkurranseutsetting, mens konkurranseutsetting av tjenesten i Finnmark måtte bli både dyrere og antagelig dårligere fordi det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt å drive tjenesten på dagens nivå i Finnmark.
I dag koster det å distribuere brev/pakker under 50 gram det samme over hele landet, - et sjølfinansiert monopol – nemlig Posten – hvor fellesskapet er med på å dele på utgiftene. Ved konkurranseutsetting vil noen komme inn å skumme fløten i de mest lønnsomme områdene, mens Posten blir sittende igjen med en ulønnsom tjeneste i Finnmark.
Konklusjonen blir klar: Enten må vi i Finnmark betale mer for posttjenester eller så må staten inn å subsidiere denne tjenesten. Dette vil igjen si at det blir du og jeg som over skatteseddelen må betale. Dette blir nok et eksempel på skattefinansiert konkurranseutsetting av en offentlig tjeneste som i dag er et sjølfinansiert. Med andre ord vil noen få selskaper håve inn store profitter for postleveranser i bynære strøk, mens distriktene må betale ekstraomkostningene selv eller over skatteseddelen.
En typisk FrP politikk:
Penger overføres fra samfunnsnyttige tiltak for fellesskapet til profitt for noen få. Laila Davidsen sier med andre ord at Posten er til salgs, men Finnmarkingan må betale.
En snever og lidenskapelig markedsøkonomisk forståelse fra Laila Davidsen og FrPs side som slår knockout på sunn fornuft.
