Pressemelding
SNF-Sámi NissonForum / Samisk KvinneForum -
09.11.2009
Laila Somby Sandvik fra Karasjok har mottatt SNF-Sámi NissonForum/Samisk KvinneF
Laila er født i 1942 og bor i Karasjok. Laila har framstått i offentligheten i sammenhenger der man tradisjonelt ikke finner mange kvinner, og har slik vært og er fortsatt et forbilde for mange. Hun har både i sitt samepolitiske arbeid og i sin yrkesutøvelse hatt et sterkt engasjement for å bedre samiske barns og kvinners kår. Laila har satt spor etter seg i samisk samfunnsliv – og vi er glad for at hun ennå bidrar til samisk samfunnsutvikling ved sine kunnskaper, sin kompetanse, sin arbeidslyst og sin kraft - i enhver betydning av ordet.
Laila er utdannet førskolelærer, og har spesialpedagogikk som tilleggsutdanning. Siden midten av 1960-tallet har hun vært i yrkeslivet og arbeidet for samiske barn og unge. Hun har arbeidet i barnehager, og vært prosjektmedarbeider for Nordisk Samisk Institutt og i Samisk utdanningsråd. Hun har vært med i Nærmiljø-Barnehageprosjektet og har arbeidet med barneprogrammer i NRK Sámi Radio. Hun var ansatt ved Samisk barne- og ungdomspsyki-atrisk tilbud i Karasjok da hun fikk permisjon derfra 1992-94 og var engasjert som samisk rådgiver for Barneombudet i Norge. Senere har hun arbeidet på Indre-Finnmark Familievern-kontor, hvor hun ennå innehar 20% stilling. Til tross for at hun er 67 år og yrkesutøver, prestefrue, mor, bestemor og oldemor, er hun ennå samfunnsengasjert og deltar på møter som foreleser eller debattant. Hun er også ofte i mediene med sine synspunkter.
SNF vil trekke fram hennes innsats:
1) - i arbeidet for å fremme kvinners stilling og kjønnslikestilling
Laila deltok på de første samiske kvinneseminarene, bl.a. i Karasjok i 1978, der hun innledet om samiske barn og barnehager. Seminaret uttalte bl.a. “Vi har i de samiske organisasjone-nes arbeide savnet saker som er viktige for oss, og som kunne blitt fremmet dersom kvinn-ene hadde vært mer med i organisasjonsarbeidet.” Laila var så med og dannet den samiske kvinneorganisasjonen Sáráhkká i 1988, og ble valgt i interimstyret. Hun deltok også i etabler-ringa av Samisk Kvinneliste i Karasjok til det første sametingsvalget 1989, og var listekandi-ddt både til sametings- og kommunevalg. Laila har hatt tillitsverv og vært aktiv i SNF-Samisk KvinneForums arbeid. Hun har slik vært blant de fremste for å styrke samekvinners status.
2) - i arbeid for samiske barn og unge
Laila var ansatt hos Fylkesmannen i Finnmark på 1970-tallet, og reiste både i fylket og i øvrige Norge i arbeidet for å bedre samiske barns oppvekstkår. Senere, som samisk rådgiver for daværende barneombud Trond-Viggo Torgersen, var Laila ansvarlig for delrapporten “Gula maid muitalan” / “Hør hva jeg har å fortelle” (1995), som var en del av den første omfattende kartleggingen av samiske barns og unges vilkår i Norge. I 2008 sa Laila ja til å sitte i styret for Sámi Spábbačiekčanlihttu / Samisk fotballforbund, fordi hun i de senere år har blitt engasjert i og startet å bidra på et nytt felt; fotballspillende unge jenters situasjon.
3) - som talskvinne for overgrepsutsatte og i tabu-saker
Laila har offentlig pekt på forhold som ennå er tabubelagte i samiske lokalsamfunn, og talt barns og unges, og jenters og unge kvinners sak, spesielt i forbindelse med fornedrelser som seksuelle overgrep og vold i hjemmet. Hun har gjort dette både som fagperson, som kvinne og som politiker. Laila tør, og hun har i mange sammenhenger fått fram nettopp det at et samfunn utvikles ikke uten at noen tar tak i det som er vanskelig og tabubelagt.
4) - innen samepolitisk arbeid
Av hennes generasjon samekvinner er det ikke mange som har innehatt så sentrale politiske verv i det samiske samfunnet som Laila. Hun var med og stiftet Alta sameforening og har vært styremedlem i bl.a. Norske Samers Riksforbund og i Samefolkets Parti Karasjok. Laila er en pioner, som i mangt kan sammenlignes med Elsa Laula Renberg. Laila fattet tidlig interesse for samepolitisk arbeid, allerede som 17-åring i 1959, da Samekomiteens innstilling frambrakte sterke politiske stridigheter i Karasjok-samfunnet.
5) - som samisk tradisjonsbærer og -formidler
Laila er en flink joiker. Hun er en forsvarer av tradisjonell joik og ivrer for at barn og unge skal lære å joike, for å videreføre arven til nye generasjoner. Hun kan også joikens ”dajahusat”, tekst, og kan slik fortelle om en joik, og person- og stedfeste den. Sammen med sin mor, den legendariske Biret Elle, Berit Ellen Balto, Bieskkenjárga, ga hun på 1970-tallet ut en samling med tradisjonelle joiker. Laila er også en forteller og er blant de som ennå bringer samiske ordtak og munnhell naturlig og treffende inn i en samtale. På grunn av sitt kunstneriske talent og sine kunnskaper har hun hatt verv som leder i komiteen for Sametingets kunstnerstipend og medlem i styret for Biret Elles Minnefond.
Prisen – et diplom og en symbolsk pengegave på kr 1000 kr, ble tildelt henne under SNF-Samisk KvinneForums årsmøte i Tromsø 2.-4. oktober 2009.
SNFs utviklingspris er siden 1999 tildelt den eller de som SNFs styre mener har gjort en innsats til fremme for likestilling og likeverd i det samiske samfunnet.
Laila er utdannet førskolelærer, og har spesialpedagogikk som tilleggsutdanning. Siden midten av 1960-tallet har hun vært i yrkeslivet og arbeidet for samiske barn og unge. Hun har arbeidet i barnehager, og vært prosjektmedarbeider for Nordisk Samisk Institutt og i Samisk utdanningsråd. Hun har vært med i Nærmiljø-Barnehageprosjektet og har arbeidet med barneprogrammer i NRK Sámi Radio. Hun var ansatt ved Samisk barne- og ungdomspsyki-atrisk tilbud i Karasjok da hun fikk permisjon derfra 1992-94 og var engasjert som samisk rådgiver for Barneombudet i Norge. Senere har hun arbeidet på Indre-Finnmark Familievern-kontor, hvor hun ennå innehar 20% stilling. Til tross for at hun er 67 år og yrkesutøver, prestefrue, mor, bestemor og oldemor, er hun ennå samfunnsengasjert og deltar på møter som foreleser eller debattant. Hun er også ofte i mediene med sine synspunkter.
SNF vil trekke fram hennes innsats:
1) - i arbeidet for å fremme kvinners stilling og kjønnslikestilling
Laila deltok på de første samiske kvinneseminarene, bl.a. i Karasjok i 1978, der hun innledet om samiske barn og barnehager. Seminaret uttalte bl.a. “Vi har i de samiske organisasjone-nes arbeide savnet saker som er viktige for oss, og som kunne blitt fremmet dersom kvinn-ene hadde vært mer med i organisasjonsarbeidet.” Laila var så med og dannet den samiske kvinneorganisasjonen Sáráhkká i 1988, og ble valgt i interimstyret. Hun deltok også i etabler-ringa av Samisk Kvinneliste i Karasjok til det første sametingsvalget 1989, og var listekandi-ddt både til sametings- og kommunevalg. Laila har hatt tillitsverv og vært aktiv i SNF-Samisk KvinneForums arbeid. Hun har slik vært blant de fremste for å styrke samekvinners status.
2) - i arbeid for samiske barn og unge
Laila var ansatt hos Fylkesmannen i Finnmark på 1970-tallet, og reiste både i fylket og i øvrige Norge i arbeidet for å bedre samiske barns oppvekstkår. Senere, som samisk rådgiver for daværende barneombud Trond-Viggo Torgersen, var Laila ansvarlig for delrapporten “Gula maid muitalan” / “Hør hva jeg har å fortelle” (1995), som var en del av den første omfattende kartleggingen av samiske barns og unges vilkår i Norge. I 2008 sa Laila ja til å sitte i styret for Sámi Spábbačiekčanlihttu / Samisk fotballforbund, fordi hun i de senere år har blitt engasjert i og startet å bidra på et nytt felt; fotballspillende unge jenters situasjon.
3) - som talskvinne for overgrepsutsatte og i tabu-saker
Laila har offentlig pekt på forhold som ennå er tabubelagte i samiske lokalsamfunn, og talt barns og unges, og jenters og unge kvinners sak, spesielt i forbindelse med fornedrelser som seksuelle overgrep og vold i hjemmet. Hun har gjort dette både som fagperson, som kvinne og som politiker. Laila tør, og hun har i mange sammenhenger fått fram nettopp det at et samfunn utvikles ikke uten at noen tar tak i det som er vanskelig og tabubelagt.
4) - innen samepolitisk arbeid
Av hennes generasjon samekvinner er det ikke mange som har innehatt så sentrale politiske verv i det samiske samfunnet som Laila. Hun var med og stiftet Alta sameforening og har vært styremedlem i bl.a. Norske Samers Riksforbund og i Samefolkets Parti Karasjok. Laila er en pioner, som i mangt kan sammenlignes med Elsa Laula Renberg. Laila fattet tidlig interesse for samepolitisk arbeid, allerede som 17-åring i 1959, da Samekomiteens innstilling frambrakte sterke politiske stridigheter i Karasjok-samfunnet.
5) - som samisk tradisjonsbærer og -formidler
Laila er en flink joiker. Hun er en forsvarer av tradisjonell joik og ivrer for at barn og unge skal lære å joike, for å videreføre arven til nye generasjoner. Hun kan også joikens ”dajahusat”, tekst, og kan slik fortelle om en joik, og person- og stedfeste den. Sammen med sin mor, den legendariske Biret Elle, Berit Ellen Balto, Bieskkenjárga, ga hun på 1970-tallet ut en samling med tradisjonelle joiker. Laila er også en forteller og er blant de som ennå bringer samiske ordtak og munnhell naturlig og treffende inn i en samtale. På grunn av sitt kunstneriske talent og sine kunnskaper har hun hatt verv som leder i komiteen for Sametingets kunstnerstipend og medlem i styret for Biret Elles Minnefond.
Prisen – et diplom og en symbolsk pengegave på kr 1000 kr, ble tildelt henne under SNF-Samisk KvinneForums årsmøte i Tromsø 2.-4. oktober 2009.
SNFs utviklingspris er siden 1999 tildelt den eller de som SNFs styre mener har gjort en innsats til fremme for likestilling og likeverd i det samiske samfunnet.
