Pressemelding

Lenge har klimadebatten i landbruket blitt redusert til en debatt der man enten er for eller mot kjøtt, og dermed for eller mot klima. Slik er det ikke. Løsningene for landbruket befinner seg ikke i ytterpunktene. Vi kan fortsette å spise kjøtt, men vi må samtidig finne løsninger som kutter utslippene, også fra produksjonen, også i Norge. Jordbruksavtalen, som akkurat er lagt frem, legger opp til nettopp dette.

Store deler av landbruket har selv vært tydelige på ønsket om å bidra i det grønne skiftet. Jeg vil gjerne berømme Bondelaget for gode forslag til løsninger både i forhandlingene, og med sin nylig fremlagte klimaplan. Da er det gledelig å se deler av resultatet i en jordbruksavtale med en tydelig klimaprofil med flere viktige tiltak for å styrke klimaarbeidet i jordbruket.

Her kan for eksempel nevnes styrking av prosjekter som kan bidra til fossilfri oppvarming og maskinpark, eller økt støtte til levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg. Flere eksempler kan også være regionale miljøprogrammer som styrkes med 23 millioner kroner, prioritert med støtte til gjødsellager og miljøvennlig gjødselspredning. Dette kan igjen bidra til å redusere nettopp metan- og lystgassutslippene, to av utfordringene knyttet til kjøttproduksjon.

Vi i landbruket påvirkes allerede i stor grad av klimaendringer. Derfor er klimatilpasning også viktig. I avtalen har vi prioritert støtte til hydrotekniske tiltak som grøfting og drenering i områder som har spesielle utfordringer som en konsekvens av klimaendringene.

Vi har også lagt til rette for å forbedre kunnskapsgrunnlaget innenfor klimaområdet. Dette er svært viktig for at jordbruket på en god måte skal kunne bidra i klimaarbeidet fremover. Det skal også gis støtte til opplæring og kursing av klimarådgivere som kan hjelpe bonden med å redusere utslipp og øke opptak.

Bonden er en del av klimaløsningen, og denne jordbruksavtalen setter landbruket bedre i stand til å møte utfordringen på en økonomisk bærekraftig måte fremover.