Pressemelding
Bengt Stabrun Johansen, partileder for Kystpartiet -
14.02.2013
Landbruket og EØS
I utgangspunktet skulle EØS-avtalen ikke omfatte landbruk. Likevel blir norsk landbruk i økende grad berørt av bestemmelser i EØS. Det dreier seg om liberalisering av handelen med landbruksvarer, regelverk for mattrygghet og veterinære saker, tekniske standarder, arbeidsinnvandring og eiendomsforhold.
Som et verdikonservativt sentrumsparti mener Kystpartiet at EØS-avtalen skader norsk landbruk. Avtalen bør sies opp så snart som mulig og erstattes av en vanlig, bilateral handelsavtale. Kystpartiet ønsker ikke å støtte opp om en regjering som styrer på basis av EØS. Det er sterkt beklagelig at ledelsen i Senterpartiet nå er villig til å godta fire nye år med EØS.
Det må presiseres at Norge ikke er en del av EUs indre marked for landbruksvarer. Vi deltar i liten grad i utformingen av EUs felles landbrukspolitikk. Vi kan ha tollvern og bestemmer selv vår strukturpolitikk, ressursforvaltning, markedsorganisering og støttenivå. Norge har f. eks. nylig gått over fra kronetoll til prosenttoll på enkelte matvarer. Problemet er at disse virkemidlene undergraves av EØS-avtalens bestemmelser om handelsliberalisering.
Handel med landbruksvarer mellom Norge og EU reguleres av EØS-avtalens artikkel 19 om basis landbruksvarer og protokoll 3 om bearbeidede landbruksvarer. Her foreskrives det jevnlige forhandlinger om en gradvis liberalisering av handelen f. eks. gjennom reduserte tollsatser og økte tollfrie kvoter. Riktignok heter det at liberaliseringstiltakene skal være balanserte. Men spørsmålet er om de enkelte del - avtalene tar tilstrekkelig hensyn til forskjeller i klimaforhold og kostnadsnivå mellom Norges og EUs landbruk og matindustri. Det dreier seg heller ikke bare om del - avtalene. Det samlede avtaleverket skaper i seg selv et generelt liberaliseringspress.
Verdien av norsk landbrukseksport til EU har lenge stått stille på 3-4 milliarder kroner årlig, mens verdien av importen fra EU har økt fra i overkant av 10 milliarder kroner i år 2000 til over 27 milliarder i 2011. Sakte, men sikkert svekkes grunnlaget for norsk landbruksproduksjon og videreforedling av matvarer.
Norges veterinæravtale med EU ble tatt inn i EØS- avtalen i 1998. Det veterinære og plantesanitære grensevernet mot EU er avviklet. Dette fører til økt smittefare fra importerte dyr, mat og planter til Norge. Gjennom en rekke kompenserende tiltak har man til nå klart å begrense skadevirkningene av den manglende grensekontrollen. Regulering knyttet til trygg mat, dyrehelse og dyrevelferd styres i hovedsak av EØS-avtalen.
I forbindelse med utbrudd av munn- og klovsyke i flere EU-land i 2001 prøvde Norge å innføre forbud mot import av kjøtt og meieriprodukter fra hele EU-området. Etter press fra EU måtte Norge begrense forbudet til de EU-land der også EU hadde innført forbud. EU-reglene for tilsetningsstoffer i mat er sterkt omdiskuterte. Etter press fra EU godtok Norge direktivene om matsminke og barnemat.
Norske myndigheter arbeider nå med en tilpasning til EUs regelverk for gen modifiserte organismer (GMO). Hvis Norge implementerer dette regelverket må vi ta stilling til om vi skal tillate import av GM -produkter som er godkjent i EU. Eventuelle importforbud må begrunnes med påvisbare skadeeffekter ved bruk av produktet. Det vil redusere muligheten til å anvende føre – var -prinsippet som går ut på at man kan forby import hvis det er usikkert om varen er skadelig eller ikke.
Den rød -grønne regjeringen har hatt søknader om import av to gen modifiserte maistyper og en type GM -potet til behandling i fire år uten å komme frem til noe vedtak. Dette er en politisk skandale som det bør ryddes opp i før stortingsvalget. Er det slik at Arbeiderpartiet ønsker å tvinge igjennom en importtillatelse? Den norske bioteknologinemnda har nylig gitt uttrykk for at norske faginstanser ikke er kritiske nok i sin risikovurdering av GMO -produkter.
Etter Kystpartiets mening er det ingen grunn til at EU skal bestemme over norske tekniske standarder for driftsmidler i landbruket. Felles minstestandarder bør eventuelt forhandles frem bilateralt i forbindelse med en vanlig handelsavtale. Det er heller ingen grunn til at EU skal bestemme over norske regler for dyrevelferd og eiendomsforhold i norsk landbruk. EØS-reglene om fri flyt av arbeidskraft har ført til omfattende sosial dumping i landbruket.
EØS-avtalen er dynamisk. De enkelte direktiver og forordninger er under løpende utvikling. Stadig flere EU-direktiver på ulike områder blir ansett som EØS-relevante. Riktignok åpner EØS-avtalen for at Norge kan reservere seg mot nye enkeltdirektiver. Men den rød -grønne regjeringen har i svært liten utstrekning benyttet seg av denne muligheten. Viktige politiske spørsmål blir rettsliggjort gjennom kontrollorganet ESA og EFTA-domstolen. Norge er ikke representert i de EU-organene som fatter beslutninger i EØS-relevante saker.
Alt i alt er EØS en husmannskontrakt. Kystpartiet ser det som en av sine viktigste oppgaver å befri norske bønder fra denne kontrakten. Bare på den måten kan de igjen komme på offensiven og fritt utvikle et bærekraftig og lønnsomt landbruk i hele vårt langstrakte land. Samtidig kan Norge gjenvinne muligheten til å innføre de tiltak som er nødvendige for sikre folkehelsen.
Bengt Stabrun Johansen.
Partileder for Kystpartiet.
Som et verdikonservativt sentrumsparti mener Kystpartiet at EØS-avtalen skader norsk landbruk. Avtalen bør sies opp så snart som mulig og erstattes av en vanlig, bilateral handelsavtale. Kystpartiet ønsker ikke å støtte opp om en regjering som styrer på basis av EØS. Det er sterkt beklagelig at ledelsen i Senterpartiet nå er villig til å godta fire nye år med EØS.
Det må presiseres at Norge ikke er en del av EUs indre marked for landbruksvarer. Vi deltar i liten grad i utformingen av EUs felles landbrukspolitikk. Vi kan ha tollvern og bestemmer selv vår strukturpolitikk, ressursforvaltning, markedsorganisering og støttenivå. Norge har f. eks. nylig gått over fra kronetoll til prosenttoll på enkelte matvarer. Problemet er at disse virkemidlene undergraves av EØS-avtalens bestemmelser om handelsliberalisering.
Handel med landbruksvarer mellom Norge og EU reguleres av EØS-avtalens artikkel 19 om basis landbruksvarer og protokoll 3 om bearbeidede landbruksvarer. Her foreskrives det jevnlige forhandlinger om en gradvis liberalisering av handelen f. eks. gjennom reduserte tollsatser og økte tollfrie kvoter. Riktignok heter det at liberaliseringstiltakene skal være balanserte. Men spørsmålet er om de enkelte del - avtalene tar tilstrekkelig hensyn til forskjeller i klimaforhold og kostnadsnivå mellom Norges og EUs landbruk og matindustri. Det dreier seg heller ikke bare om del - avtalene. Det samlede avtaleverket skaper i seg selv et generelt liberaliseringspress.
Verdien av norsk landbrukseksport til EU har lenge stått stille på 3-4 milliarder kroner årlig, mens verdien av importen fra EU har økt fra i overkant av 10 milliarder kroner i år 2000 til over 27 milliarder i 2011. Sakte, men sikkert svekkes grunnlaget for norsk landbruksproduksjon og videreforedling av matvarer.
Norges veterinæravtale med EU ble tatt inn i EØS- avtalen i 1998. Det veterinære og plantesanitære grensevernet mot EU er avviklet. Dette fører til økt smittefare fra importerte dyr, mat og planter til Norge. Gjennom en rekke kompenserende tiltak har man til nå klart å begrense skadevirkningene av den manglende grensekontrollen. Regulering knyttet til trygg mat, dyrehelse og dyrevelferd styres i hovedsak av EØS-avtalen.
I forbindelse med utbrudd av munn- og klovsyke i flere EU-land i 2001 prøvde Norge å innføre forbud mot import av kjøtt og meieriprodukter fra hele EU-området. Etter press fra EU måtte Norge begrense forbudet til de EU-land der også EU hadde innført forbud. EU-reglene for tilsetningsstoffer i mat er sterkt omdiskuterte. Etter press fra EU godtok Norge direktivene om matsminke og barnemat.
Norske myndigheter arbeider nå med en tilpasning til EUs regelverk for gen modifiserte organismer (GMO). Hvis Norge implementerer dette regelverket må vi ta stilling til om vi skal tillate import av GM -produkter som er godkjent i EU. Eventuelle importforbud må begrunnes med påvisbare skadeeffekter ved bruk av produktet. Det vil redusere muligheten til å anvende føre – var -prinsippet som går ut på at man kan forby import hvis det er usikkert om varen er skadelig eller ikke.
Den rød -grønne regjeringen har hatt søknader om import av to gen modifiserte maistyper og en type GM -potet til behandling i fire år uten å komme frem til noe vedtak. Dette er en politisk skandale som det bør ryddes opp i før stortingsvalget. Er det slik at Arbeiderpartiet ønsker å tvinge igjennom en importtillatelse? Den norske bioteknologinemnda har nylig gitt uttrykk for at norske faginstanser ikke er kritiske nok i sin risikovurdering av GMO -produkter.
Etter Kystpartiets mening er det ingen grunn til at EU skal bestemme over norske tekniske standarder for driftsmidler i landbruket. Felles minstestandarder bør eventuelt forhandles frem bilateralt i forbindelse med en vanlig handelsavtale. Det er heller ingen grunn til at EU skal bestemme over norske regler for dyrevelferd og eiendomsforhold i norsk landbruk. EØS-reglene om fri flyt av arbeidskraft har ført til omfattende sosial dumping i landbruket.
EØS-avtalen er dynamisk. De enkelte direktiver og forordninger er under løpende utvikling. Stadig flere EU-direktiver på ulike områder blir ansett som EØS-relevante. Riktignok åpner EØS-avtalen for at Norge kan reservere seg mot nye enkeltdirektiver. Men den rød -grønne regjeringen har i svært liten utstrekning benyttet seg av denne muligheten. Viktige politiske spørsmål blir rettsliggjort gjennom kontrollorganet ESA og EFTA-domstolen. Norge er ikke representert i de EU-organene som fatter beslutninger i EØS-relevante saker.
Alt i alt er EØS en husmannskontrakt. Kystpartiet ser det som en av sine viktigste oppgaver å befri norske bønder fra denne kontrakten. Bare på den måten kan de igjen komme på offensiven og fritt utvikle et bærekraftig og lønnsomt landbruk i hele vårt langstrakte land. Samtidig kan Norge gjenvinne muligheten til å innføre de tiltak som er nødvendige for sikre folkehelsen.
Bengt Stabrun Johansen.
Partileder for Kystpartiet.
