|
– Samarbeidet mellom Independent Barents Observer og UiT er glitrende godt nytt, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet.
Avtalen ble signert tidligere i februar, og samarbeidet vil styrke og samle russlandskompetansen ved UiT og nettavisen Independent Barents Observer (IBO). Det skal bidra til fri og kritisk kunnskapsutvikling om Russland og støtte til russisk sivilsamfunn i eksil.
Prosjektet etablerer samarbeidsflater mellom UiT og IBOs forsterkede redaksjon, som snart teller fire russiske eksiljournalister, i tillegg til norske journalister. Prosjektet får bred økonomisk støtte, blant annet fra Fritt Ord, Stiftelsen Tinius, Troms og Finnmark fylkeskommune og Utenriksdepartementet.
Viktigere enn noen gang
Før Russland invaderte Ukraina, hadde UiT over 50 ulike forskningssamarbeid og avtaler med russiske institusjoner. Dette samarbeidet er stoppet opp.
– Det at vi ikke kan samarbeide med russiske institusjoner lenger, betyr at interessen for å kunne forstå analyser, observere og forstå russisk politikk, kultur og økonomi og så videre, er kjempeviktig, sier Olsen.
I en krevende situasjon, med mye desinformasjon, peker han på at det er utrolig viktig å få frem faktisk kunnskap om Russland og de russiske forholdene.
– Vi skal bidra med de analysene og til å opplyse befolkningen, og sammen med pressen spre ytterligere kunnskap om russiske forhold.
Olsen forklarer at det kan gjøres gjennom et godt samarbeid med den frie og uavhengige pressen og akademiske institusjoner som utøver sin grunnleggende rett til akademisk frihet.
Ansetter russiske journalister i eksil
IBO har til nå ansatt tre russiske journalister som lever i eksil i Kirkenes, og de ansetter om kort tid nummer fire. Alle har vært nødt til å reise fra Russland på grunn av sitt journalistiske arbeid.
– Helt siden vi startet opp i 2002 så har kunnskapsutvikling vært i kjernen av det vi gjør. Vi har formidlet informasjon fra begge sider av grensen, både fra Russland til våre områder og til de som bor i Russland, sier Atle Staalesen, publisher i IBO.
Det har IBO gjort gjennom å publisere nyheter og informasjon på både russisk og engelsk.
– Derfor er vi allerede godt rustet til å gjøre akkurat denne typen prosjekt vi skal starte nå, der vi skal jobbe med russisk journalistikk i eksil, sier Staalesen.
Staalesen tror arbeidet de legger ned nå, kan bli viktig i fremtiden.
– Vi jobber med personer som kanskje kan være viktige i det Russland som vi forhåpentlig vis får se i fremtiden, et Russland basert på rettsstatsprinsipper, ytringsfrihet, pressefrihet og så videre, sier Staalesen.
Vil samle i Kirkenes
Thomas Nilsen, redaktør i IBO, ser fordelene med å samle ressursene i Kirkenes, og at de derfra kan utvide samarbeidet med andre store og små redaksjoner av eksilrussiske journalister i landene rundt Russland.
– La oss lage Kirkenes til å bli en hub for et eksilrussisk miljø som ønsker et annet Russland, en annen samfunnsutvikling i sitt eget land, sier Nilsen.
Ifølge Nilsen er det anslagsvis 1000 journalister som har flyktet fra Russland, som nå har organisert seg i små og store redaksjoner i land rundt Russland.
Nilsen sier IBO i mange år har hatt et samarbeid med andre russiske eksilmiljøer. Nå ønsker de å bygge et journalistisk miljø i den nordlige randsonen av Russland, og samarbeide med andre eksilrussiske miljøer som driver journalistikk andre steder rundt Russland.
Et livstegn i den mørke skogen
Denis Zagore, en av de russiske eksiljournalistene som nylig er ansatt i IBO, fortalte under lanseringen av samarbeidet om tiden da alt snudde og han endte opp med å måtte dra fra Russland. Han tror en helt sentral oppgave blir å snakke om situasjonen i Russland – med russere.
– Vi kan snakke med både russere og nordmenn og prøve å forklare hva det er som skjer i Russland, og hva vi kan gjøre for å endre det, sier Zagore.
Han tror veldig mange i Russland er imot krigen. Han sammenligner situasjonen for mange russere som å være dypt inne i en skog. Man føler seg alene, men så hører man livstegn fra andre – og forstår at man ikke er alene.
– IBO kan gi mange russere et slikt livstegn, sier Zagore og peker på at de som journalister gjennom å bidra med journalistikk og informasjon kan være et lite, men viktig, bidrag for å snu situasjonen i Russland til det bedre.
Dette er veien for å utvikle kunnskap
Kari Aga Myklebost, professor i historie ved UiT, sitter i styringsgruppa i prosjektet. Hun har jobbet lenge med Russland, og liker dårlig utviklingen i nabolandet.
– For meg som kommer fra et historikermiljø ved universitetet som har jobbet tett med russiske partnere gjennom tredve år, så har utviklingen de siste årene i Russland vært sjokkerende og veldig vanskelig å forholde seg til, sier Myklebost.
Hun er derfor glad for at de kan utforske nye metoder for å drive samtidshistorisk forskning på det som skjer.
– Det å stå her i dag og vite at vi skal jobbe i lag med dyktige russiske og norske journalister som følger Russland veldig tett, det er et lyspunkt. Dette er veien inn i fremtiden for å bevare og utvikle norsk kunnskap og forståelse om Russland, som forandrer seg veldig raskt og på en uforutsigbar måte, sier Myklebost.
Den største forskjellen mellom måten IBO og UiT jobber på er ifølge Myklebost enkel.
– Independent Barents Observer jobber raskt, fra dag til dag, mens vi jobber langsommere og mer analytisk. Derfor kan vi utfylle hverandre i dette arbeidet, sier Myklebost.
Samarbeidet skal komme samfunnet til gode, blant annet gjennom felles workshoper og seminarer.
|
