Pressemelding
Jan Tore Sanner, nestleder i Høyre -
26.08.2008
Lavere skatteregning gir økt arbeidsinnsats og velferd
Skattesystemet bidrar til å finansiere mange viktige offentlige tjenester i Norge. Men velferd skapes også gjennom innsatsen til familier, ansatte, idrettslag og frivillige organisasjoner. Det er en viktig verdi for Høyre at familiene skal føle trygghet for inntekt og for egen bolig. Da kan ikke vi ha urettferdige skatter som rammer skjevt. Skatten på folks arbeidsinnsats er for høy. Vi må vi huske at det norske velferdsstaten ikke er gratis – den er betalt av arbeidstimene til alle skattebetalerne.
I Høyre har vi alltid ment at lavere skatteregning for de ansatte vil øke arbeidsinnsatsen og velferden. Nettopp derfor reduserte vi skatten på arbeid betydelig i perioden 2001-2005. Nå viser nye analyser at flere kom i arbeid og innsatsen økte. Og hvordan gikk det med skatteinntektene til staten? De har steget med 158 mrd i årene etterpå. Ja, det betyr at både offentlig og privat velferd fikk glede av Høyres skatteletter. At flere mennesker kom i jobb, kunne klare seg selv og fikk en mer meningsfylt tilværelse er veldig positivt. Selvsagt har også internasjonale forhold og bedriftenes innsats bidratt til skatteinngangen og veksten i norsk økonomi.
Statistisk sentralbyrå la frem en viktig rapport om skatt og arbeid før sommeren 2008. Den viser at Høyre har rett, og at de rødgrønne partiene tar feil i hvordan den dynamiske skattepolitikken virker. Det er ikke et valg mellom velferd eller lavere skatt. Så enkel er ikke virkeligheten. I rapporten kom det tydelig frem at skattelettelsene bidrar til økt arbeidstilbud, vekst og utvikling, som innebærer at staten får skattepenger tilbake. Den viser blant annet at de skattereduksjonene som ble gitt for å tilnærme marginalskatten på arbeid og kapital gjennom skattereformen har gitt langt høyere skatteinntekter tilbake enn forventet. Ja, faktisk viser forskernes forsiktige anslag at 6 av 10 kroner fra disse skattelettelsene kom tilbake via dynamiske effekter. Det er før langtidsvirkningene er tatt med i vurderingen.
En undersøkelse gjort av Sentio viste at 4 av 10 personer ønsket å jobbe mer hvis de fikk beholde mer av egen inntekt. Enda et signal om at vi har arbeidskraft i reserve til å skape verdier. For å motivere unge til å ta høy utdannelse bør toppskatten reduseres i fremtiden. På lang sikt kan Norge tape kampen om de ”kloke hodene”. Det er ikke manglende kroner som er problemet i norsk økonomi, det er mangelen på hender. Og skal vi lokke flere hender og hoder i arbeid, så må folk belønnes. Ingen belønnes ved at halvparten av inntekten forsvinner i skatt.
Skatt er også et viktig verdispørsmål. Det handler om de som tror at kun en krone brukt av staten er en velferdskrone, og det handler om de som tror at en krone brukt av fellesskapene lokalt er av like stor verdi. Frivillige organisasjoner, idrettslag og lokalmiljøet er helt avhengig av at folk engasjerer seg. Hvis folk skal ha muligheten til å gjøre en slik samfunnsinnsats, må man vite at familien har økonomisk trygghet. Lavere skatt bidrar på den måten til at de små og store heltene kan bidra i lokalsamfunnet. Høyre har skjønt dette og vil fortsette å redusere folks skatteregning!
I Høyre har vi alltid ment at lavere skatteregning for de ansatte vil øke arbeidsinnsatsen og velferden. Nettopp derfor reduserte vi skatten på arbeid betydelig i perioden 2001-2005. Nå viser nye analyser at flere kom i arbeid og innsatsen økte. Og hvordan gikk det med skatteinntektene til staten? De har steget med 158 mrd i årene etterpå. Ja, det betyr at både offentlig og privat velferd fikk glede av Høyres skatteletter. At flere mennesker kom i jobb, kunne klare seg selv og fikk en mer meningsfylt tilværelse er veldig positivt. Selvsagt har også internasjonale forhold og bedriftenes innsats bidratt til skatteinngangen og veksten i norsk økonomi.
Statistisk sentralbyrå la frem en viktig rapport om skatt og arbeid før sommeren 2008. Den viser at Høyre har rett, og at de rødgrønne partiene tar feil i hvordan den dynamiske skattepolitikken virker. Det er ikke et valg mellom velferd eller lavere skatt. Så enkel er ikke virkeligheten. I rapporten kom det tydelig frem at skattelettelsene bidrar til økt arbeidstilbud, vekst og utvikling, som innebærer at staten får skattepenger tilbake. Den viser blant annet at de skattereduksjonene som ble gitt for å tilnærme marginalskatten på arbeid og kapital gjennom skattereformen har gitt langt høyere skatteinntekter tilbake enn forventet. Ja, faktisk viser forskernes forsiktige anslag at 6 av 10 kroner fra disse skattelettelsene kom tilbake via dynamiske effekter. Det er før langtidsvirkningene er tatt med i vurderingen.
En undersøkelse gjort av Sentio viste at 4 av 10 personer ønsket å jobbe mer hvis de fikk beholde mer av egen inntekt. Enda et signal om at vi har arbeidskraft i reserve til å skape verdier. For å motivere unge til å ta høy utdannelse bør toppskatten reduseres i fremtiden. På lang sikt kan Norge tape kampen om de ”kloke hodene”. Det er ikke manglende kroner som er problemet i norsk økonomi, det er mangelen på hender. Og skal vi lokke flere hender og hoder i arbeid, så må folk belønnes. Ingen belønnes ved at halvparten av inntekten forsvinner i skatt.
Skatt er også et viktig verdispørsmål. Det handler om de som tror at kun en krone brukt av staten er en velferdskrone, og det handler om de som tror at en krone brukt av fellesskapene lokalt er av like stor verdi. Frivillige organisasjoner, idrettslag og lokalmiljøet er helt avhengig av at folk engasjerer seg. Hvis folk skal ha muligheten til å gjøre en slik samfunnsinnsats, må man vite at familien har økonomisk trygghet. Lavere skatt bidrar på den måten til at de små og store heltene kan bidra i lokalsamfunnet. Høyre har skjønt dette og vil fortsette å redusere folks skatteregning!
