Pressemelding
Torger Samuelsen -
24.01.2011
Løgn Roger Hansen 3
Utgangspunktet for denne debatten var at Roger Hansen påsto at jeg for med løgn når jeg antydet at rettigheter i fiske har en tendens å gå sørover. Roger Hansen har innrømmet at jeg for så vidt har rett, men han klynger seg til en frase om at i de tradisjonsrike torskefiskeriene har dette ikke skjedd. Dette kan ikke Roger Hansen bevise selv om han kommer med innfløkte og rare forklaringer.
Sentrale utviklingstrekk er klinkende klar:
Fra 1981 til 2005 har fiskeflåten i den nordlige landsdelen redusert sin andel av fangsverdien fra de norske fiskeriene med nær 10 prosent.
Siden 1980 til 2006 har fangstandelen i torskefiskeriene til fartøy hjemmehørende i den nordlige landsdelen blitt redusert med 9 prosent. Rettighetsfordelingen er materialisert gjennom endringer i fangstandeler i de ulike regionene.
Dette er ikke noe hverken jeg eller Landsdelsutvalget har funnet på, men rein statistikk fra Fiskeridirektoratet. Omfordelingen av fiskeressurser har fortsatt til tross for praktiseringen av en langsiktig og stabil ressursfordeling – med innføring av tette skott mellom flåtegrupper og med fylkesbindinger. Roger Hansen har nok rett i at noe har gått nordover, men nettoen er et stort minus for de nordnorske fylkene.
I en slik situasjon kan Finnmarks redning være innføringen av Kystfiskeutvalgets innstilling. Roger Hansen jukser også her når han påstår at både jeg som sosialist og Kystfiskeutvalget vil ta fra andre fiskere kvoter og gi til Finnmark. Likevel som staten ”kjøper” kvoter til ringnotflåten fra EU, så kan vel staten kjøpe kvoter til Finnmark for å sikre bosettingen.
Roger Hansen skylder på utviklinga og krever at torskeflåten må få en strukturordning som den pelagiske flåten. For det første, utviklinga kommer ikke ”rekanes på ei fjøl”. Her er Roger Hansen og næringsorganisasjonen fiskarlaget Nord viktige aktører. For det andre, en strukturordning som i den pelagiske flåten innebærer flere rettigheter på få hender. Vi nærmer oss Frps fiskeripolitikk med fri omsetning av fiskerettigheter. Håper ikke Roger Hansen må skifte parti igjen.
Sentrale utviklingstrekk er klinkende klar:
Fra 1981 til 2005 har fiskeflåten i den nordlige landsdelen redusert sin andel av fangsverdien fra de norske fiskeriene med nær 10 prosent.
Siden 1980 til 2006 har fangstandelen i torskefiskeriene til fartøy hjemmehørende i den nordlige landsdelen blitt redusert med 9 prosent. Rettighetsfordelingen er materialisert gjennom endringer i fangstandeler i de ulike regionene.
Dette er ikke noe hverken jeg eller Landsdelsutvalget har funnet på, men rein statistikk fra Fiskeridirektoratet. Omfordelingen av fiskeressurser har fortsatt til tross for praktiseringen av en langsiktig og stabil ressursfordeling – med innføring av tette skott mellom flåtegrupper og med fylkesbindinger. Roger Hansen har nok rett i at noe har gått nordover, men nettoen er et stort minus for de nordnorske fylkene.
I en slik situasjon kan Finnmarks redning være innføringen av Kystfiskeutvalgets innstilling. Roger Hansen jukser også her når han påstår at både jeg som sosialist og Kystfiskeutvalget vil ta fra andre fiskere kvoter og gi til Finnmark. Likevel som staten ”kjøper” kvoter til ringnotflåten fra EU, så kan vel staten kjøpe kvoter til Finnmark for å sikre bosettingen.
Roger Hansen skylder på utviklinga og krever at torskeflåten må få en strukturordning som den pelagiske flåten. For det første, utviklinga kommer ikke ”rekanes på ei fjøl”. Her er Roger Hansen og næringsorganisasjonen fiskarlaget Nord viktige aktører. For det andre, en strukturordning som i den pelagiske flåten innebærer flere rettigheter på få hender. Vi nærmer oss Frps fiskeripolitikk med fri omsetning av fiskerettigheter. Håper ikke Roger Hansen må skifte parti igjen.
