Pressemelding
Senterpartiet -
10.10.2014
Lokal velferd må bedres
Senterpartiet vil i stortingsbehandlingen i høst ta initiativ til å øke midlene til lokal velferd vesentlig sammenlignet med regjeringens forslag. Summen av økte oppgaver, redusert skatteinngang og en eldre befolkning gjør at kommunene ikke får nok penger neste år til å videreføre sine tjenester til folk.
Høyre og Fremskrittspartiet gikk til valg på løfter om bedre eldreomsorg og «kunnskapsløft» i skolen. Statsbudsjettet viser at regjeringen ikke innfrir løftene. Partiene tør ikke ta ansvar for de kuttene som en vanskelig kommuneøkonomi vil føre til. I stedet skyves ansvaret over på lokale folkevalgte over hele landet. Ved budsjettbehandlingen i kommunestyrene vil «Erna-kuttene» komme til syne i løpet av høsten, på samme måte som da Erna Solberg var kommunalminister.
Regjeringen skriver selv i budsjettet at kommunene nå opplever en skattesvikt på 2,1 milliarder kr. Det kompenserer regjeringen ikke for. Regjeringen har ikke tatt inn over seg alvoret. Kommunenes oppgave er med dette underfinansiert. Det vil si at rådmenn over det ganske land vil legge fram kommunebudsjetter med forslag til usosiale kutt i velferd. Regjeringen overlater kuttoppgaven til kommunene. Når man ser på partiprogrammene og lovnadene til KrF og Venstre er Senterpartiets mål å presse på slik at kommunerammen blir økt kraftig i høstens budsjettbehandling.
De små kommunene får vesentlig dårligere rammer enn gjennomsnittet og åtte av de ti største kommunene får vesentlig mer enn gjennomsnittet i kommunesektoren. Ifølge tabellene Kommunaldepartementet selv har publisert, er det småkommunene som kan vente lavest vekst i inntektene neste år. Her er den anslåtte veksten på 3,8 prosent - noe som også skal dekke lønns- og prisvekst på 3 prosent pluss endringer i befolkningen. Kommunene melder ifølge Kommunesektorens organisasjon (KS) om sterk vekst i kostnadene som følge av økte behov, særlig innen helse og omsorg, barnevern og sosiale tjenester. Disse behovene vokser klart sterkere enn befolkningsveksten, og dette vil fortsette også i 2015.
Lokalpolitikerne og ordførerne over hele landet må plassere ansvaret for det som nå vil skje der det hører hjemme – hos en regjering som prioriterer skattelettelser for milliarder av kroner til de aller rikeste. En dårligere kommuneøkonomi er den pisken regjeringen tydeligvis skal bruke for å påtvinge befolkningen en omfattende kommunesammenslåing som innbyggerne ikke ønsker. På den måten skal sentraliseringen forsterkes med store negative konsekvenser både i byene og i distriktene.
Høyre og Fremskrittspartiet gikk til valg på løfter om bedre eldreomsorg og «kunnskapsløft» i skolen. Statsbudsjettet viser at regjeringen ikke innfrir løftene. Partiene tør ikke ta ansvar for de kuttene som en vanskelig kommuneøkonomi vil føre til. I stedet skyves ansvaret over på lokale folkevalgte over hele landet. Ved budsjettbehandlingen i kommunestyrene vil «Erna-kuttene» komme til syne i løpet av høsten, på samme måte som da Erna Solberg var kommunalminister.
Regjeringen skriver selv i budsjettet at kommunene nå opplever en skattesvikt på 2,1 milliarder kr. Det kompenserer regjeringen ikke for. Regjeringen har ikke tatt inn over seg alvoret. Kommunenes oppgave er med dette underfinansiert. Det vil si at rådmenn over det ganske land vil legge fram kommunebudsjetter med forslag til usosiale kutt i velferd. Regjeringen overlater kuttoppgaven til kommunene. Når man ser på partiprogrammene og lovnadene til KrF og Venstre er Senterpartiets mål å presse på slik at kommunerammen blir økt kraftig i høstens budsjettbehandling.
De små kommunene får vesentlig dårligere rammer enn gjennomsnittet og åtte av de ti største kommunene får vesentlig mer enn gjennomsnittet i kommunesektoren. Ifølge tabellene Kommunaldepartementet selv har publisert, er det småkommunene som kan vente lavest vekst i inntektene neste år. Her er den anslåtte veksten på 3,8 prosent - noe som også skal dekke lønns- og prisvekst på 3 prosent pluss endringer i befolkningen. Kommunene melder ifølge Kommunesektorens organisasjon (KS) om sterk vekst i kostnadene som følge av økte behov, særlig innen helse og omsorg, barnevern og sosiale tjenester. Disse behovene vokser klart sterkere enn befolkningsveksten, og dette vil fortsette også i 2015.
Lokalpolitikerne og ordførerne over hele landet må plassere ansvaret for det som nå vil skje der det hører hjemme – hos en regjering som prioriterer skattelettelser for milliarder av kroner til de aller rikeste. En dårligere kommuneøkonomi er den pisken regjeringen tydeligvis skal bruke for å påtvinge befolkningen en omfattende kommunesammenslåing som innbyggerne ikke ønsker. På den måten skal sentraliseringen forsterkes med store negative konsekvenser både i byene og i distriktene.
