Pressemelding
Bengt Stabrun Johansen, Kystpartiets førstekandidat i Finnmark -
15.08.2013
Lønning utvalgets forslag til grunnlovsendring
I nåværende stortingsperiode ble det fremmet to grunnlovsforslag. Det ene går ut på at det skal grunnlovsfestes at samene er for URFOLK å regne. Det andre forslaget går ut på at samene er å anse for å være ett FOLK. Forslaget vil bli behandlet av det neste valgte Storting.
I Norge har det vært store vervekampanjer der man «verver urfolk» fra alle geografiske områder i landet og fra alle samfunnslag. Stortingspolitikere, ordførere osv. melder seg inn i sametingets valgmanntall og søker beskyttelse av ILO-169 fordi de anser seg som urfolk i henhold til det norske kriteriet om at du må ha minimum en samisktalende oldeforelder. ILO-169 er først og fremst et humanitært foretak som er beregnet på de svakeste gruppene i samfunnet. Man kan undre seg på hva som er galt når ledende politikere må beskyttes av ILO-169, mot sine sambygdinger.
Etter ILO 169s egen utlegning er levekårene innenfor avgrenset landområde – altså i et desintegrert samfunn – hovedkriteriet for de som ILO 169 beskytter. Den samisktalende befolkning har i alle tider levd side om side med norsk- og finsktalende sambygdinger, dvs. vært en integrert del av landets befolkning.
Spørsmålet er - hvem er urfolk og hva legger våre myndigheter og Stortinget i begrepet? Er de som i dag stå innmeldt i Sametingets valgmanntall for urfolk å regne? I tilfelle de som står innmeldt i dette valgmanntall og trenger beskyttelse mot sine sambygdinger så burde folket få vite hvorfor.
Det er intet i menneskerettighetskonvensjonene eller erklæringene som tilsier eller påbyr at Norge må grunnlovsfeste at samene er et folk eller et urfolk.
Disse endringsforslagene vil dersom de blir vedtatt en bestemmelse som gir samer eller de som er av samisk avstamming, et permanent, politisk privilegium. Dette fordi de blant annet er blitt tildelt retten til, i siste instans, etter at høringsrunder om lovforslag er avsluttet, å kunne sette seg ned bak lukkede dører, og forhandle med det aktuelle departement om hvordan forslag til en lovtekst skal utformes.
Lønning utvalgets beskrivelse av hva som legges i begrepet urfolk er ufullstendig, svært vag, til dels selvmotsigende, mangelfull og direkte feil. Man må forvente at når et utvalg foreslår at et nytt begrep - «URFOLK» - skal implementeres i den norske Grunnloven, så blir det gitt en klar, presis og entydig beskrivelse av dette ordet. Dersom ordet «urfolk» skrives inn i grunnloven, vil begrepet få en grunnlovsmessig juridisk kraft. En uklar eller uriktig beskrivelse av begrepet, vil gi en uryddig, juridisk tilstand.
Undertegnede vil ved representasjon på Stortinget etter høstens valg stemme i mot disse endringsforslagene.
Bengt Stabrun Johansen.
Kystpartiets førstekandidat i Finnmark.
I Norge har det vært store vervekampanjer der man «verver urfolk» fra alle geografiske områder i landet og fra alle samfunnslag. Stortingspolitikere, ordførere osv. melder seg inn i sametingets valgmanntall og søker beskyttelse av ILO-169 fordi de anser seg som urfolk i henhold til det norske kriteriet om at du må ha minimum en samisktalende oldeforelder. ILO-169 er først og fremst et humanitært foretak som er beregnet på de svakeste gruppene i samfunnet. Man kan undre seg på hva som er galt når ledende politikere må beskyttes av ILO-169, mot sine sambygdinger.
Etter ILO 169s egen utlegning er levekårene innenfor avgrenset landområde – altså i et desintegrert samfunn – hovedkriteriet for de som ILO 169 beskytter. Den samisktalende befolkning har i alle tider levd side om side med norsk- og finsktalende sambygdinger, dvs. vært en integrert del av landets befolkning.
Spørsmålet er - hvem er urfolk og hva legger våre myndigheter og Stortinget i begrepet? Er de som i dag stå innmeldt i Sametingets valgmanntall for urfolk å regne? I tilfelle de som står innmeldt i dette valgmanntall og trenger beskyttelse mot sine sambygdinger så burde folket få vite hvorfor.
Det er intet i menneskerettighetskonvensjonene eller erklæringene som tilsier eller påbyr at Norge må grunnlovsfeste at samene er et folk eller et urfolk.
Disse endringsforslagene vil dersom de blir vedtatt en bestemmelse som gir samer eller de som er av samisk avstamming, et permanent, politisk privilegium. Dette fordi de blant annet er blitt tildelt retten til, i siste instans, etter at høringsrunder om lovforslag er avsluttet, å kunne sette seg ned bak lukkede dører, og forhandle med det aktuelle departement om hvordan forslag til en lovtekst skal utformes.
Lønning utvalgets beskrivelse av hva som legges i begrepet urfolk er ufullstendig, svært vag, til dels selvmotsigende, mangelfull og direkte feil. Man må forvente at når et utvalg foreslår at et nytt begrep - «URFOLK» - skal implementeres i den norske Grunnloven, så blir det gitt en klar, presis og entydig beskrivelse av dette ordet. Dersom ordet «urfolk» skrives inn i grunnloven, vil begrepet få en grunnlovsmessig juridisk kraft. En uklar eller uriktig beskrivelse av begrepet, vil gi en uryddig, juridisk tilstand.
Undertegnede vil ved representasjon på Stortinget etter høstens valg stemme i mot disse endringsforslagene.
Bengt Stabrun Johansen.
Kystpartiets førstekandidat i Finnmark.
