Pressemelding

Statens vegvesen har fått en del kommentarer og spørsmål om hastighet i kolonner og for brøytebil. Ettersom temaene angår mange i Finnmark og det også er en del misforståelser rundt dette, vil vi gjerne gi en orientering om hva slags regler som gjelder.

For det første må vi skille mellom kjørehastighet under brøyting og i kolonne. I utgangspunktet gjelder de samme fartsgrensene for brøytebiler som for alle andre på vegen. Begrensningen i hastighet gjelder når brøytebilene kjører med plog nede, og dette har vært en del av Statens vegvesens kontrakter siden 2013. Vi har erfart at en kjørehastighet på 40 til 50 km/t gir best effekt for å fjerne snø fra vegbanen. Vi mener også at brøytebiler med høy hastighet utgjør en betydelig sikkerhetsrisiko. For å skape forutsigbarhet og unngå farlige situasjoner, har Statens vegvesen satt en øvre grense for kjøring med plog nede til 40 km/t. Unntak kan gjøres på enkelte lengre strekninger, der vi vurderer det som forsvarlig med høyere hastighet, samt på strekninger hvor utkast fra plog og fonndannelser på vegen krever høyere hastighet.

For øvrig er det ikke forbudt å kjøre forbi en brøytebil der hvor forholdene tillater det. Her gjelder de samme reglene for aktsomhet som ved enhver forbikjøring, samt trafikantens plikt til å tilpasse seg forholdene på vegen til enhver tid.

I en kolonne er det derimot ikke tillatt å kjøre forbi brøytebilen, og maksimalgrensa på 40 km/t er absolutt. En kolonne må holdes samlet slik at det ikke oppstår luke mellom bilene. Hastigheten skal holdes mest mulig jevn og avpasses etter sikten.

Både praktisk erfaring og forskning viser at for å holde en kolonne samlet og for å ha kontroll på kolonnen, er det helt nødvendig med en jevn hastighet. Hastigheten må ikke være høyere enn det selv den minst erfarne trafikanten er komfortabel med. Ved varierende hastigheter vil det oppstå luker mellom bilene, og ved oppbremsing i front vil faren for påkjørsler bakfra være overhengende gjennom hele kolonnen. Det blir en såkalt «trekkspilleffekt» i hele kolonnen, og i tillegg kan trafikantene føle seg utrygge.

Hvis det i tillegg er dårlig sikt, er det også et poeng at man kan se baklysene på bilen foran seg, og dermed ha noe å orientere seg etter. Dette bidrar også til trygghet for trafikantene, men forutsetningen er at kolonnen er godt samlet.

Det har kommet kritikk mot at de faste kolonnetidene ikke er tilpasset annen rutegående transport og trafikantenes behov for øvrig. Det er en utfordring at bussruter og flyruter endrer seg, og det er et spørsmål om kolonnetidene bør endres i tråd med dette. Statens vegvesen drøfter temaet med de berørte kommunene jevnlig, og så langt har tilbakemeldingene vært at kolonnetidene er så innarbeidede og at folk og næringsliv har tilpasset seg disse. Dersom det likevel skulle være ønske om tidligere kolonnestart eller andre endringer, er Statens vegvesen selvsagt åpen for å vurdere dette på nytt.

Vi kan ikke gjøre noe med været i Finnmark, men vi kan jobbe for enda større forutsigbarhet. Kolonnetidene baserer seg på en gjennomsnittshastighet på 30 km/t, og vi har også lagt inn rimelige marginer mellom hver oppstart. Men forsinkelser kan oppstå – hvis nødetatene har behov for å passere, hvis en kolonne kjører seg fast, eller hvis forholdene er ekstra krevende. Statens vegvesen har som mål å bli enda bedre til å informere trafikantene om tider og endringer, både gjennom dagens vegmeldingstjenester på nett og telefon og ved å ta i bruk ny informasjonsteknologi på vegen.

Vi er opptatt av å bedre framkommeligheten og forutsigbarheten. Samtidig må vi ta hensyn til været og til hverandre. Når Statens vegvesen setter hastighetsbegrensninger under brøyting med plog nede og for kolonner, er det ikke for å skape hindringer. Vi gjør det for at alle skal komme seg trygt fram!