Pressemelding

I dag kom storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) sine avgjørelser i tre klimasøksmål. For første gang har EMD konkludert med at en stat kan bli dømt for brudd på retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) dersom myndighetene ikke gjør nok for å beskytte mot klimaendringene. Sveits ble i EMD dømt for brudd på menneskerettigheter i saken KlimaSeniorinnen m.fl. mot Sveits.

– Dette er en milepæl for individers rettigheter i Europa og en dag som går inn i rettshistorien. EMD bekrefter i dag at klimaendringene er en alvorlig trussel mot retten til privatliv, som stater må beskytte mot, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.

EMDs storkammer har i dag avgjort sakene KlimaSeniorinnen m.fl. mot Sveits, Carême mot Frankrike og Duarte m.fl. mot Portugal og Norge m.fl.

Carême og Duarte ble avvist med begrunnelse at de prosessuelle vilkårene for å ta sakene til EMD ikke var oppfylt. Det ble dermed ikke konstatert menneskerettighetsbrudd i disse to sakene som til sammen var rettet mot 32 land, blant annet Norge.

KlimaSeniorinnen m.fl. mot Sveits ble derimot ikke avvist. Domstolen kom til at klimaendringene er en reell og umiddelbar trussel mot retten til privatliv, som innebærer at myndighetene må treffe tiltak for å beskytte sine innbyggere mot klimaendringene. I grove trekk uttalte EMD at myndighetene må ha et tilstrekkelig godt rammeverk for å beskytte mot klimaendringene, som inkluderer et karbonbudsjett. Ettersom Sveits ikke hadde nådd egne klimamål, og ikke hadde truffet tilstrekkelige tiltak, krenket de retten til liv etter EMK artikkel 8.

– Avgjørelsene fra EMD er grundige, og gir viktige avklaringer om hvordan EMK skal tolkes. Dette får avgjørende betydning også i norsk rett, fordi EMK gjelder som norsk lov. Avgjørelsene innebærer at individer gjennom sin rett til privatliv tilkjennes en viktig og betimelig beskyttelse mot klimaendringene, som er en av de største menneskerettsutfordringene i vår tid, fortsetter Mestad.

I forkant har det vært flere som har vært kritiske til at domstolene med grunnlag i menneskerettighetene skal pålegge stater plikter på klimaområdet, blant annet ut fra frykt om at domstolene tar over politikernes rolle.

– EMDs storkammer ser ut til å ha en nyansert tilnærming til krevende juridiske spørsmål, særlig ved å balansere forholdet mellom jus og politikk godt på dette rettighetsområdet. Det vil fortsatt være opp til politikerne å bestemme hvilke konkrete tiltak som skal iverksettes for å kutte utslipp. Dommen i dag betyr at domstolene med grunnlag i menneskerettighetene etter EMK kan føre uavhengig kontroll med myndighetene på klimaområdet. Dette kan være et ris bak speilet som bidrar til at utslipp kuttes raskere for å beskytte retten privatliv og hjem. Dette har skjedd etter liknende dommer i andre land, avslutter Mestad.

Flere klimasaker var satt på vent i EMD i påvente av disse tre avgjørelsene. EMD skal nå behandle blant annet klagen over det norske klimasøksmålet, Greenpeace Nordic m.fl. mot Norge.

Innholdet i avgjørelsene vil måtte analyseres grundig for å kunne ta stilling til hva den endelig vil bety for Norge og norsk klimapolitikk. Det er dermed for tidlig å si om Norge oppfyller kravene EMK oppstiller eller ikke.