|
For Mads Johan Øgaard (28) var matematikk alltid det vanskeligste faget på skolen. Uansett hvor mye han jobbet med leksene, fikk han det bare ikke til.
— Det satt seg veldig tidlig hos meg som et underliggende stressmoment i livet. Jeg satt i timevis med matematikkleksene og var livredd for å ikke få det til. Hvert år ble det bare verre og verre, forteller han.
Strevde med tid
Mads lærte ikke klokka før han var voksen, og som liten var det vanskelig for ham å forholde seg til tid.
— Jeg bodde fem minutter unna skolen, men jeg hadde ikke noen forståelse av hvor lang tid fem minutter var. Derfor gikk jeg alltid hjemmefra lenge før jeg måtte for å forsikre meg om at jeg rakk skolen. Selv om jeg måtte vente en halvtime, forteller han.
Diagnosen
Mads har matematikkvansker, også kalt dyskalkuli. Gjennom livet har han kjent på både skam og fortvilelse, og ofte fått høre at han er dum som ikke får til matte. Til tross for dette, har han både fullført skolen og tatt utdannelse. Han har en master i spesialpedagogikk og en bachelor i animasjon og jobber i dag som illustratør og animatør, i tillegg til å holde foredrag og kurs om sine erfaringer med dysleksi og dyskalkuli.
— Det har jo gått veldig bra med meg. Jeg har funnet mine metoder og taktikker, og det hele startet da jeg fikk dyskalkulidiagnosen i åttende klasse, sier Mads.
Heldig med læreren
På ungdomsskolen fikk Mads en matematikklærer som visste råd.
— Hun var genuint interessert i temaet matematikkvansker og brukte kreative metoder for å lære meg å forstå matematikken. Hun plasserte meg blant annet sammen med de beste i klassen, noe som gjorde at jeg lærte av dem også. Matematikk ble plutselig gøy, og jeg fikk toppkarakterer mens jeg hadde henne som lærer, forteller Mads.
Fortellingene til Mads danner bakteppe for diskusjonen med gjestene podkasten.
En jobb å gjøre
Selv om matematikkvansker er like utbredt som dysleksi, er det få som har hørt om det. Hvorfor er det egentlig slik?
— Det er blant annet fordi det er et mye yngre forskningsfelt, og vi vet jo noe om at det tar tid å få forskning ut i praksis. Vi har en jobb å gjøre med å spre kompetansen på feltet, fordi vi vet at elevene og barna som strever med det er der.
Det sier Anita Lopez-Pedersen. Hun jobber i dag som førsteamanuensis ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved Oslo Met, og skal veldig snart begynne som førsteamanuensis i matematikk på Universitetet i Oslo. Der skal hun blant annet jobbe med en av forskningsprosjektene i SpedAims.
Mange spørsmål
Lopez-Pedersen er en av gjestene i episoden, og sammen med Jeanette Lindhart Bauer, fagleder og rådgiver i Nittedal PPT, svarer hun på spørsmål som:
- Hva er egentlig matematikkvansker?
- Dyskalkuli. Matematikkvansker. Hva er riktig å si?
- Hvordan går det videre i livet med de som strever med matematikk?
- Hva er god spesialundervisning for elever med matematikkvansker?
- Hva bør man gjør som foreldre hvis barnet strever med matte?
- Hva bør man ikke gjøre?
Programleder og produsent er Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.
|
