Pressemelding

Man skulle tro at Høyre og Senterpartiet har mer enn nok å være uenige om, uten at Gro Anita Mykjåland trenger å finne på ting. Hennes siste innlegg i denne avis forteller dessverre en annen historie.  

Mykjåland fremmer flere påstander som må korrigeres.  

For det første hevder Mykjåland at “Høyre ønsker å øke prissmitten fra Europa”. Det er feil. Høyres mål er at rimelig strøm skal være et konkurransefortrinn for norsk industri og næringsliv, og et gode for norske husholdninger. 

Når Mykjåland tillegger Høyre helt andre meninger enn vi har, så skyldes det en uenighet om to strømkabler til Danmark som er i ferd med å gå ut på dato.  

Senterpartiet mener kablene skal hvile i fred når de når sin tekniske levealder. Høyre mener vi må utrede hvilke konsekvenser det har for arbeidsplasser, strømprisene og forsyningssikkerheten i Norge dersom kablene ikke fornyes.  

Høyre søker kunnskap for å kunne fatte riktig beslutning. Senterpartiet vil helst ikke vite noe om konsekvensene av egen politikk. Det kan man forstå.  

Med Senterpartiet i regjering styrer Norge mot et betydelig kraftoverskudd i nær fremtid. NVE har nylig publisert prisprognoser for 2030, og de anslår en strømpris på 80 øre/kWh før nettleie og mva. Det er i realiteten en brutal dom over regjeringens kraftpolitikk.  

Det er anslått at Norge har behov for over 30 TWh med ny kraftproduksjon innen 2030. Så langt har Senterpartiet i regjering gitt konsesjon til 0,3 TWh. I praksis ingenting. Under Solberg-regjeringen ble det gitt konsesjon til 16 TWh, og skattesystemet ble lagt om for å legge til rette for flere oppgraderinger av vannkraftverk.  

I en situasjon med underskudd på kraft, blir tilgang på kraft fra andre land mye viktigere enn det har vært. Det alene er grunn god nok til å utrede hva konsekvensene vil være av å kappe to av kablene til Danmark.  

Når vi samtidig vet at danskene har ambisjoner om å firedoble produksjonen av fornybar energi innen 2030, så bør det også inngå i utredning om kablene. Når vinden blåser vil det være mulig å importere store mengder svært billig strøm fra Danmark. Hvis det blir kraftunderskudd i Sør-Norge kan den muligheten være viktig. 

Det var nettopp forsyningssikkerhet som var årsaken til at Senterpartiet var pådriver for nye kabler til Tysland og England, og som gjorde at Ola Borten Moe i sin tid inngikk avtaler med nettopp de to landene om nye kabler. Han hadde strømkrisen i Midt-Norge vinteren 2010 friskt i minnet, med priser opp mot 15 kr/kWh.  

Mykjåland fremmer også en annen påstand som må korrigeres. Hun skriver at “Høyre mener åpenbart at vi verken skal eie, styre eller ha nasjonal kontroll over våre felles kraftressurser”. Og dette skriver hun bare noen dager etter at jeg har foreslått å slå ring rundt det norske arvesølvet, de nedbetalte vannkraftverkene i Statkraft, og sikre at verdiene derfra ikke brukes til å investere i kraftprosjekter i utlandet.  

Det er norske politikere og energimyndigheter som har og skal ha full kontroll over om kraftverk i Norge som bygges ut, hvilke land vi inngår avtaler om kraftkabler med, hvordan norske kraftressurser skal skattlegges og hvordan vårt arvesølv skal forvaltes. Høyre ønsker ikke å endre på dette, og det vet vel egentlig Mykjåland også. Likevel forsøker hun å skape et helt annet inntrykk.  

I en tid med økende polarisering i det politiske ordskiftet, ikke minst i energipolitikken, så bør vi alle vurdere hvordan vi kan bidra konstruktivt. Mykjåland er intet unntak.