|
Den tverrpolitiske avtalen om Nansen-programmet slår fast at «Støtten skal bygge opp under demokratiske institusjoner, rettsstaten og et sterkt sivilsamfunn». Så langt har likevel bare én prosent av midlene gått til ukrainsk sivilsamfunn mens resten av midlene har gått til store multinasjonale aktører som Verdensbanken og EBRD. Det gis heller ikke signaler i stortingsmeldingen om at dette vil endre seg.
Kunne tatt lederrolle
Her hadde Norge hatt en mulighet til å ta en lederrolle i å styrke Ukrainas sivilsamfunn, sier Frivillighet Norge, som tidligere har spilt inn at en andel av midlene må gå til nasjonalt og lokalt sivilsamfunn i Ukraina.
– Norge er verdensledende på frivillighet, og våre erfaringer har hatt stor overføringsverdi, blant annet gjennom de norske EØS-midlene til sivilsamfunn i Øst-Europa. Det er ikke lenge siden en Fafo-rapport slo fast at disse har vært vellykkede og har skapt positiv demokratisk endring i mottakerlandene. Det er uforståelig for oss hvorfor ikke prinsippene herfra kan gjelde også i Ukraina og hvorfor Norge vil overlate det meste av ansvaret til andre, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.
Må styrke Ukrainas mostandsdyktighet
Russlands invasjon førte til en åttedobling av antall frivillige organisasjoner i landet.
– Til forskjell fra mange andre land i krig, har Ukraina et velfungerende sivilsamfunn med frie medier og store og små organisasjoner. Det er de som nå spiller en helt avgjørende rolle i å håndtere humanitære utfordringer og også er sentrale i å gjenbygge velfungerende lokalsamfunn, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.
– Det er europeiske demokratiske verdier som er under angrep i Ukraina. Vårt svar må være å styrke det ukrainske samfunnets motstandsdyktighet og kapasitet, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.
|
