Pressemelding

Produksjonen av plast må reduseres og den globale fiskeindustrien må være mer transparente.   

Verdens største organisasjon for bevaring av havene, Oceana, er på Our Ocean konferansen i Oslo. Med seg har de støttespillerne Alexandra Cousteau og Cecilie Skog.

Oceana, den største internasjonale organisasjonen som utelukkende arbeider for bevaring av havet, etterlyser reduksjoner i plastproduksjon og økt gjennomsiktighet i den globale fiskeindustrien på Our Ocean-konferansen i Oslo i 2019. Konferansen, som finner sted 23. og 24. oktober, samler ledere fra hele verden for å få dem til å forplikte seg til å beskytte og gjenopprette verdenshavene.

Siden 2014 har Our Ocean-konferansene generert forpliktelser til en verdi av over 245 milliarder kroner. Pengene har gått til å finansiere arbeid for å bevare havet. Resultatet er at mer enn 25 millioner kvadratkilometer hav har blitt tilbakeført eller beskyttet.

Alexandra Cousteau, oppdagelsesreisende, havforkjemper og seniorrådgiver for Oceana, synes det er perfekt at årets konferanse blir holdt i Norge.

– Dette er en nasjon hvis identitet og ånd er nært knyttet til havet. Nordmenn forstår, mer enn noen andre, at havets skjebne er vår felles skjebne. Vi tømmer havet for fisk og fyller det med plast. På bare et par generasjoner har vi gått fra en overflod til knapphet, fra rent vann og sand, til strandlinjer kvalt av plastsøppel. Vi må gjøre noe nå, sier Cousteua.

Norge har den nest lengste kystlinjen i verden. Havområdene er seks ganger større enn landområdene. Åtti prosent av befolkningen bor mindre enn 10 km fra havet, og det gir levebrød til hundretusener av mennesker. Havet har gjort Norge til den nest største eksportøren av fisk og sjømat i verden. Både historisk og til dags dato er havet viktig for nordmenn og Norges økonomi.

– Med Oceana sin deltakelse i Our Ocean-konferansen demonstrerer de sin forpliktelse til å redde våre hav fra forurensning og andre store trusler. På mine reiser har jeg selv vært øyenvitne til skadene marin forurensning har på dyre- og plantelivet i havet. Selv om vi alle burde gjøre vår del, vil strandopprydding og gjenvinning aldri være nok til å løse plastproblemet. Bedrifter må slutte å bruke så mye plast, sier Cecilie Skog, eventyrer og støttespiller for Oceana.

Åpenhet i den globale fiskeindustrien

Omtrent en tredjedel av verdens fiskebestand er overfisket. I følge Oceana fortsetter moderne tjuvfiskere å plyndre havene våre. De truer hele nasjoner som er avhengige av sjømat som en primærkilde til økonomisk vekst og innbyggernes livsopphold. Oceana samarbeider med regjeringer over hele verden for å få økt åpenhet i fiskeindustrien. Denne industrien har altfor lenge fått skjule sine aktiviteter bak den grå horisonten.

 Andrew Sharpless, administrerende direktør i Oceana mener åpenhet er det som skal til for å skremme aktørene fra å drive ulovlig fiske.

– Oceana kjemper for å øke åpenheten i hele verdikjeden. Vi jobber oss frem, land-for-land, for å sette i stand politikk som vil gjenopprette og øke havmangfoldet. Indonesia, Peru og Chile har gått foran som gode eksempler ved å la sin fiskeflåtes sporingsdata bli offentliggjort gjennom Global Fishing Watch. Nå er det på tide at andre land følger etter, sier Sharpless.

Tar tak i plastforsøpling

Havene står overfor en massiv og voksende trussel fra plast. I følge Oceana ender anslagsvis 8 milliarder kilo plast ut i havet hvert år - omtrent som å dumpe en søppelbil full av plast i havet hvert eneste minutt. Plastproduksjonen forventes å firedobles innen 2050. Plast påvirker alt fra dyreplankton, fisk og fugl, til havskilpadder og hvaler.

– Plast er designet for å vare evig, men mange av produktene brukes kun én gang før de kastes. Derfor vil den komme til å hjemsøke oss i århundrer, sier Jacqueline Savitz, leder og politisk talsperson i Oceana, og fortsetter:

– Dessverre har den populære løsningen på plastforurensning – resirkulering – ganske enkelt ikke fungert. Bare 9% av det produserte plastavfallet resirkuleres, hvis det i det hele tatt resirkuleres. Å sende plasten til Asia er ikke resirkulering. Vi kan ikke gjenvinne oss ut av dette problemet. Den eneste måten å hindre at plast forurenser havene våre, og tas opp i kroppene våre, er at virksomheter redusere plastbruken. Bedriftene må tilby forbrukerne plastfrie valg. Hvis våre besteforeldre levde uten plast, så kan vi det også.