Pressemelding
Harald Larsen, Ap, ordfører i Lebesby -
31.08.2007
Monstermaster, forsyningssikkerhet og kabelsangerne
Brev til Statsministeren og Olje og Energiministeren fra Geir Knutsen ordfører i Båtsfjord kommune og Harald Larssen ordfører i Lebesby kommune
Monstermaster, forsyningssikkerhet og kabelsangerne
Debatten om monstermaster og krav om kabel for store kraftledninger på Vestlandet bekrefter at populistene fortsatt lever godt, og de blir stadig flere. Ekstrakostnadene ved å kable de store kraftledningene vil for stortingspolitikerne ikke konkurrere med andre viktige velferdsformål, men vil praktisk sett dekkes ved ett politisk krav om at nettselskapene skal forsyne seg i strømabonnentenes lommer. Vi spør oss selv: Skal strømabonnentenes penger graves ned i bakken eller skal de gå til å sikre forbedret og lik forsyningssikkerhet i hele landet. For oss i Finnmark er det nødvendig å styrke kraftledningsnettet, men milliardsluk til kabel på Vestlandet vil trolig umuliggjøre dette.
Vi er gjort kjent med at kabling av de store kraftledningene koster nær 10 ganger så mye som luftledninger. Det kan bli dyrt for hver enkelt av oss, og ikke minst for den kraftkrevende industrien. Vi har fått opplyst at kabling av ca. 25% av de største kraftledningene ( 300 og 420 kV) vil koste i størrelsesorden 100 milliarder kroner mer enn å bygge luftledninger. Stortinget fastslo i 2001 at det skal være en svært restriktiv kablingspraksis på de høye spenningsnivåene, men nå synes denne avklaringen truet av politikere, interesseorganisasjoner mfl på Vestlandet og i sentrale strøk på Østlandet.
Nettene er lange
Kraftledningsnettet i Norge har en veldig stor utstrekning. Bare de aller største kraftledningene utgjør til sammen mer enn 8000 km. Når generalsekretæren i DNT, tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devold, plutselig kaller kraftledningsmastene for monstre, er det på tide med noe oppmerksomhet om kraftledningsnettet. Monstermast-debatten frarøver oss alle det faktum at landet allerede har mer enn 3000 av dem. Krohn Devold som kommer fra Ålesund på Sunnmøre har fått drahjelp av NHO-Reiseliv og har iverksatt en postkortaksjon med sterkt misvisende bilder fra Sunnmøre at grensen for anstendighet er overskredet. Det politiske hylekoret velger en populistisk strategi og lar ikke et sekund være fri for støtte til endret kablingspraksis.
Vi har fått opplyst at regionalnettets utstrekning utgjør mer enn 20000 km ( 66 og 132 kV). Som ikke dette skulle være nok, så er vi også kjent med at mer enn 3- 4000 km nytt kraftledningsnett er under planlegging. I tillegg er store deler av det eksisterende nettet av gammel dato og må fornyes. Kraftledningsnettet er altså meget omfattende. Skal man kable så folk flest merker det og ikke bare en handfull nyttehavere, er kanskje 25 % noe lite.
Hva koster kabel og hvem betaler?
Etter hva vi er kjent med fra Statnett vil 1 km 420 kabel koste inntil 35 millioner kroner, mens en 1 km med luftledning vil koste ca. 4 millioner kroner. Luftledninger kan gå overalt, men kabelanlegg kan ikke det og blir derfor normalt mye lenger enn luftledninger og gjør sammenligning av enhetskostnader mellom kabel og luftledning uinteressant, har vi fått opplyst fra fagfolk. Kostnadene for å kable er ikke et bevillingsspørsmål, og konkurrerer derfor ikke med andre gode formål i samfunnet. Kabling må betales av abonnentene etter eventuell ordre fra Stortinget om at nettselskapene skal samle inn pengene fra abonnentene uten at de blir spurt. Når pengene er samlet inn skal de altså graves ned i bakken. Skal samfunnet kable 25% av de største kraftledningene har samfunnet altså bestemt seg for å grave ned 100 milliarder kroner. Skal kun alt av Statnetts nye ledninger de neste ti årene kables, vil selv det koste 70 milliarder kroner ekstra.. Dette er nok til en BjørvikaOpera i alle fylker og vel så det, men hva skal vi med det? Til sammenligning foreslår Norsk Bane AS en ny togstrekning over Haukelifjell som skal knytte Oslo sammen med Bergen og Stavanger med en reisetid på rundt to timer og femten minutter. Selskapet mener det er realistisk å ha en slik bane på plass i 2014, og kostnadene er beregnet til rundt 40 milliarder kroner. Helårsvei over Ifjordfjellet og realisering av”Verdens største rundkjøring” en helårsvei mellom Båtsfjord og Vardø (90 km) vil koste kun 3/4 milliard.
Ut av syn ut av sinn
Fordelen ved å velge kabel fremfor luftledning er åpenbar. Man kan ikke lenger se Krohn Devolds monstermaster dersom kabel blir lagt i bakken, men vi vil påstå at kabling på de høyere spenningsnivåene ikke bare har miljømessige fordeler. Fra fagfolk har vi fått vite at kablene må graves ned eller sprenges i fjell i en inntil 6 m bred grøft. I tillegg må det være plass til veg og lagring av løsmasser. En kabeltrase vil normalt trenge 20 m i bredde, og vil mange steder medføre varige sår i terrenget. Skal man oppnå en forbedring i omgivelsene er det mye mer å oppnå ved å kable på de lave spenningsnivåene. Kostnadene ved å fjerne tre monstermaster ved kabling av de aller største kraftledningene er altså 35 millioner kroner. Dersom man i stedet bruker samme pengesum på kabling av 22 kV vil man bli kvitt 600 master for en strekning på 60 kilometer. I valget mellom 3 og 600 master, hva bør gjøres? Det man ikke lenger kan se skal man bare føle på pungen, men vi vet ikke hvor mye? Dette vil vi vite mer om, og vi ser frem til Norges Energidager denne høsten der NVE vil gi en bred oversikt over fordeler og ulemper ved mer kabling, herunder økonomiske virkninger for abonnentene.
De sørfra og oss nordfra
Vi har merket oss at kabelsangerne i Hardanger nesten uten unntak tar det som en selvfølge at Statnett skal pålegges å bruke 3 milliarder ekstra til kabel over Hardangerfjorden. Denne ekstrakostnaden kan alternativt dekke investeringskostnadene for en 420 kV kraftledning fra Balsfjord til Varangerbotn. Vi ønsker en slik ledning hjertelig velkommen. Vi er ikke ute etter monstermaster, men styrket forsyningssikkerhet og økt nettkapasitet som kan gi grunnlag for næringsutvikling, herunder ny fornybar energiproduksjon fra vindkraftverk. Vi vil akseptere en luftledning eller Krohn Devolds monstermaster, men forutsetter at energimyndighetene jobber aktivt sammen med kommunene med avbøtende tiltak slik at ulempene ved kraftledningen til Varangerbotn blir minst mulig. Vi skjønner at dersom Regjeringen innfrir kabelkravene i Hardanger og senere på Krohn Devolds hjemmebane, nemlig på Møre, vil styrking av forsyningssikkerheten og muligheten for næringsutvikling i Troms og Finnmark bli latt i stikken. De moderne populistene gjør ofte knefall for de som hyler høyt og lenge. Vi vil derfor be regjeringen og stortingspolitikerne om å unnlate å gjøre knefall for kabelsangerne i Hardanger eller hvor enn som helst de måtte opptre. Kabelanlegg i det omfanget som nå ønskes fra enkelte hold i samfunnet, vil medføre økt nettleie samtidig som prisen på strøm vil øke betydelig i årene som ligger foran oss. Dette er en dobbelt uheldighet for vanlige forbrukere og nådestøtet for den kraftintensive industrien. Krohn Devold bør stå frem og si det som det er og ikke skjule seg bak en falsk miljøretorikk. Vi tror heller ikke det er spesielt lurt at vår partikollega Tore Nordtun driver konsesjonsbehandling i Krohn Devolds monsterseminarer. Det bør man overlate til energimyndighetene i samarbeid med berørte kommuner. Når folk flest i fremtiden skjønner de økonomiske virkningene av endret kablingspraksis på de høyeste spenningene, er det for sent og snu og de politikerne som har innført omfattende kabling, er da sluttet.
Kjøllefjord/Båtsfjord 31.08.07
Harald Larssen , ordfører i Lebesby kommune
Geir Knutsen , ordfører i Båtsfjord kommune
Monstermaster, forsyningssikkerhet og kabelsangerne
Debatten om monstermaster og krav om kabel for store kraftledninger på Vestlandet bekrefter at populistene fortsatt lever godt, og de blir stadig flere. Ekstrakostnadene ved å kable de store kraftledningene vil for stortingspolitikerne ikke konkurrere med andre viktige velferdsformål, men vil praktisk sett dekkes ved ett politisk krav om at nettselskapene skal forsyne seg i strømabonnentenes lommer. Vi spør oss selv: Skal strømabonnentenes penger graves ned i bakken eller skal de gå til å sikre forbedret og lik forsyningssikkerhet i hele landet. For oss i Finnmark er det nødvendig å styrke kraftledningsnettet, men milliardsluk til kabel på Vestlandet vil trolig umuliggjøre dette.
Vi er gjort kjent med at kabling av de store kraftledningene koster nær 10 ganger så mye som luftledninger. Det kan bli dyrt for hver enkelt av oss, og ikke minst for den kraftkrevende industrien. Vi har fått opplyst at kabling av ca. 25% av de største kraftledningene ( 300 og 420 kV) vil koste i størrelsesorden 100 milliarder kroner mer enn å bygge luftledninger. Stortinget fastslo i 2001 at det skal være en svært restriktiv kablingspraksis på de høye spenningsnivåene, men nå synes denne avklaringen truet av politikere, interesseorganisasjoner mfl på Vestlandet og i sentrale strøk på Østlandet.
Nettene er lange
Kraftledningsnettet i Norge har en veldig stor utstrekning. Bare de aller største kraftledningene utgjør til sammen mer enn 8000 km. Når generalsekretæren i DNT, tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devold, plutselig kaller kraftledningsmastene for monstre, er det på tide med noe oppmerksomhet om kraftledningsnettet. Monstermast-debatten frarøver oss alle det faktum at landet allerede har mer enn 3000 av dem. Krohn Devold som kommer fra Ålesund på Sunnmøre har fått drahjelp av NHO-Reiseliv og har iverksatt en postkortaksjon med sterkt misvisende bilder fra Sunnmøre at grensen for anstendighet er overskredet. Det politiske hylekoret velger en populistisk strategi og lar ikke et sekund være fri for støtte til endret kablingspraksis.
Vi har fått opplyst at regionalnettets utstrekning utgjør mer enn 20000 km ( 66 og 132 kV). Som ikke dette skulle være nok, så er vi også kjent med at mer enn 3- 4000 km nytt kraftledningsnett er under planlegging. I tillegg er store deler av det eksisterende nettet av gammel dato og må fornyes. Kraftledningsnettet er altså meget omfattende. Skal man kable så folk flest merker det og ikke bare en handfull nyttehavere, er kanskje 25 % noe lite.
Hva koster kabel og hvem betaler?
Etter hva vi er kjent med fra Statnett vil 1 km 420 kabel koste inntil 35 millioner kroner, mens en 1 km med luftledning vil koste ca. 4 millioner kroner. Luftledninger kan gå overalt, men kabelanlegg kan ikke det og blir derfor normalt mye lenger enn luftledninger og gjør sammenligning av enhetskostnader mellom kabel og luftledning uinteressant, har vi fått opplyst fra fagfolk. Kostnadene for å kable er ikke et bevillingsspørsmål, og konkurrerer derfor ikke med andre gode formål i samfunnet. Kabling må betales av abonnentene etter eventuell ordre fra Stortinget om at nettselskapene skal samle inn pengene fra abonnentene uten at de blir spurt. Når pengene er samlet inn skal de altså graves ned i bakken. Skal samfunnet kable 25% av de største kraftledningene har samfunnet altså bestemt seg for å grave ned 100 milliarder kroner. Skal kun alt av Statnetts nye ledninger de neste ti årene kables, vil selv det koste 70 milliarder kroner ekstra.. Dette er nok til en BjørvikaOpera i alle fylker og vel så det, men hva skal vi med det? Til sammenligning foreslår Norsk Bane AS en ny togstrekning over Haukelifjell som skal knytte Oslo sammen med Bergen og Stavanger med en reisetid på rundt to timer og femten minutter. Selskapet mener det er realistisk å ha en slik bane på plass i 2014, og kostnadene er beregnet til rundt 40 milliarder kroner. Helårsvei over Ifjordfjellet og realisering av”Verdens største rundkjøring” en helårsvei mellom Båtsfjord og Vardø (90 km) vil koste kun 3/4 milliard.
Ut av syn ut av sinn
Fordelen ved å velge kabel fremfor luftledning er åpenbar. Man kan ikke lenger se Krohn Devolds monstermaster dersom kabel blir lagt i bakken, men vi vil påstå at kabling på de høyere spenningsnivåene ikke bare har miljømessige fordeler. Fra fagfolk har vi fått vite at kablene må graves ned eller sprenges i fjell i en inntil 6 m bred grøft. I tillegg må det være plass til veg og lagring av løsmasser. En kabeltrase vil normalt trenge 20 m i bredde, og vil mange steder medføre varige sår i terrenget. Skal man oppnå en forbedring i omgivelsene er det mye mer å oppnå ved å kable på de lave spenningsnivåene. Kostnadene ved å fjerne tre monstermaster ved kabling av de aller største kraftledningene er altså 35 millioner kroner. Dersom man i stedet bruker samme pengesum på kabling av 22 kV vil man bli kvitt 600 master for en strekning på 60 kilometer. I valget mellom 3 og 600 master, hva bør gjøres? Det man ikke lenger kan se skal man bare føle på pungen, men vi vet ikke hvor mye? Dette vil vi vite mer om, og vi ser frem til Norges Energidager denne høsten der NVE vil gi en bred oversikt over fordeler og ulemper ved mer kabling, herunder økonomiske virkninger for abonnentene.
De sørfra og oss nordfra
Vi har merket oss at kabelsangerne i Hardanger nesten uten unntak tar det som en selvfølge at Statnett skal pålegges å bruke 3 milliarder ekstra til kabel over Hardangerfjorden. Denne ekstrakostnaden kan alternativt dekke investeringskostnadene for en 420 kV kraftledning fra Balsfjord til Varangerbotn. Vi ønsker en slik ledning hjertelig velkommen. Vi er ikke ute etter monstermaster, men styrket forsyningssikkerhet og økt nettkapasitet som kan gi grunnlag for næringsutvikling, herunder ny fornybar energiproduksjon fra vindkraftverk. Vi vil akseptere en luftledning eller Krohn Devolds monstermaster, men forutsetter at energimyndighetene jobber aktivt sammen med kommunene med avbøtende tiltak slik at ulempene ved kraftledningen til Varangerbotn blir minst mulig. Vi skjønner at dersom Regjeringen innfrir kabelkravene i Hardanger og senere på Krohn Devolds hjemmebane, nemlig på Møre, vil styrking av forsyningssikkerheten og muligheten for næringsutvikling i Troms og Finnmark bli latt i stikken. De moderne populistene gjør ofte knefall for de som hyler høyt og lenge. Vi vil derfor be regjeringen og stortingspolitikerne om å unnlate å gjøre knefall for kabelsangerne i Hardanger eller hvor enn som helst de måtte opptre. Kabelanlegg i det omfanget som nå ønskes fra enkelte hold i samfunnet, vil medføre økt nettleie samtidig som prisen på strøm vil øke betydelig i årene som ligger foran oss. Dette er en dobbelt uheldighet for vanlige forbrukere og nådestøtet for den kraftintensive industrien. Krohn Devold bør stå frem og si det som det er og ikke skjule seg bak en falsk miljøretorikk. Vi tror heller ikke det er spesielt lurt at vår partikollega Tore Nordtun driver konsesjonsbehandling i Krohn Devolds monsterseminarer. Det bør man overlate til energimyndighetene i samarbeid med berørte kommuner. Når folk flest i fremtiden skjønner de økonomiske virkningene av endret kablingspraksis på de høyeste spenningene, er det for sent og snu og de politikerne som har innført omfattende kabling, er da sluttet.
Kjøllefjord/Båtsfjord 31.08.07
Harald Larssen , ordfører i Lebesby kommune
Geir Knutsen , ordfører i Båtsfjord kommune
