Pressemelding

Norsk sjømat vil få tollfrihet til India med en fersk frihandelsavtale. Dette innebærer at dagens tollnivå for en rekke norske sjømatprodukter som laks, kveite og torsk gradvis forsvinner.

For de fleste produkter innebærer avtalen en reduksjon i tollsats fra 33 prosent til nulltoll over de neste fem årene. Vi har tatt en gjennomgang av innholdet i den nye handelsavtalen, og sett nærmere på Indias status som sjømatnasjon basert på konsum, produksjon og import av sjømat.

Den nye handelsavtalen

For sjømat innebærer den nye handelsavtalen med India at tollbarrierer for de fleste produktene Norge eksporterer til landet fjernes. Når avtalen iverksettes starter nedtrapping til nulltoll over fem år for mange produkter, ellers har også noen produkter en umiddelbar fjerning av toll, eller nedtrapping over en sju- eller tiårs periode.

• Fersk eller hel laks, torsk og makrell har fått fem års nedtrapping. Det samme gjelder for fryst torsk og makrell.
• For fryst laks fjernes toll ved avtalens ikrafttredelse.
• Fersk hel ørret er satt til 10 år.
• Røykte produkter og fersk/fryst filet av laks og torsk skal også få nulltoll etter at nedtrappingen er gjennomført.

Full oversikt over nedtrappingen for varenumrene finnes i avtalenes Appenix 2.C2. Signeringen markerer partenes intensjon om å etterleve avtalen, likevel må avtalen ratifiseres før den iverksettes. Da dette er en politisk prosess, vil tidsbruk være avhengig av prosessene som går i de sittende regjeringer hos avtalepartene. Vi har tidligere skrevet om frihandelsavtalen mellom EFTA og India.

Tidligere undersøkelser av potensialet i India

Sjømatrådet har tidligere undersøkt potensialet for norsk sjømat i India, i et toårig prosjekt fra 2016 til 2018. Konklusjonen ble da å utsette satsingen på det indiske markedet. Bakgrunnen for dette skyldes dels tollbarrierer, men også utfordringer med logistikk og problemer med effektiv distribusjon. Fryse- eller kjølekjeden på sjømat kan ikke bli brutt hvis sjømaten skal komme seg trygt ut til konsumentene. Det var også store begrensninger for utenlandsk eierskap, slik at investeringer for å bygge moderne retail uteble.

Norsk eksport av sjømat til India

I dag eksporterer Norge svært lite sjømat til India, og eksportverdien var kun 43 millioner kroner i 2023. Dette tilsvarer 0,03 prosent av den totale sjømateksporten, og India ble med dette det 74. største destinasjonslandet for norsk sjømat i fjor. Laks var den største arten med et eksportvolum på 283 tonn til en verdi av 35 millioner kroner. Deretter fulgte 60 tonn sildeolje, fiskeolje og tran til en verdi av 8,7 millioner kroner. Utover dette eksporterte Norge noen hundre kilo kveite, blåkveite og reker til en verdi av noen titalls tusen kroner. Hvordan kan verdens mest folkerike land importere så lite sjømat fra Norge, som tross alt er verdens største nettoeksportør av sjømat?

India som sjømatnasjon

Hele 18 prosent av verdens befolkning bor i India. Om lag en tredjedel av befolkningen tilhører middelklassen, noe som tilsvarer rundt 430 millioner mennesker. Dette er 100 millioner flere mennesker enn antall innbyggere i USA, og nesten like mye som hele EUs befolkning. Markedspotensialet bør være enormt. Men hvor mye sjømat spiser egentlig inderne i dag, og hvor får de den fra?

Tall fra FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk) viser at det ble konsumert vel 11 millioner tonn sjømat i India i 2021. Kun Kina og Indonesia har et høyere totalt sjømatkonsum enn India. Konsumet per person ligger på knappe 8 kg per person. Konsumet har gradvis økt de siste årene, fra kun 5 kg per person i 2011, men ligger fremdeles langt lavere enn eksempelvis Kina med over 40 kg, USA med 23 kg, samt de fleste europeiske land.

India er også en stor produsent av sjømat. Tall fra FAO viser at total sjømatproduksjon i India i 2021 var på over 14 millioner tonn i 2021 (rund vekt). Om lag to tredjedeler av volumet kommer fra akvakultur, med karpefisker og varmtvannsreker som de største produktene.

Indisk eksport av sjømat

Indias handelsstatistikk viser en total eksport av sjømat i 2023 på 1,5 millioner tonn (produktvekt) til en verdi av 7 milliarder dollar. Dette gjør India til en av verdens største eksportører av sjømat (6. størst i 2022). Mye av eksporten er varmtvannsreker. Hele 717 000 tonn reker til en verdi av nesten 5 milliarder dollar ble eksportert fra India i fjor

Indias import av sjømat

Den indiske sjømatimporten er betydelig lavere enn eksporten.Tall fra FAO viser at India i 2021 kun var den 59. største sjømatimportøren i verden. Svært mye av Indias konsum i dag kommer altså fra egenprodusert sjømat.

Indias handelsstatistikk viser at landet i 2023 importerte sjømat til en verdi av 166 millioner dollar, ned fra 194 millioner dollar i 2022. Målt i verdi var reker den største arten, etterfulgt av malle (catfish), hilsa (en art som minner om sild), karpe, og laks.

28 prosent av Indias sjømatimport kom fra Bangladesh, mens kun 2 prosent av importen kom fra Norge.

Over halvparten av Indias import av laks kom fra Norge, mens 25 prosent ble importert fra Danmark (mye av dette var sannsynligvis norsk laks). Norge har over flere år eksportert laks til India, men altså svært små volum. Fra andre lakseproduserende land var Australia på topp med vel 50 tonn i fjor. Norge har altså i dag en solid markedsandel i dette mikroskopiske laksemarkedet. Det er selvsagt prematurt å fokusere på markedsandeler med et totalt importvolum på kun 490 tonn, men det er likevel verdt å merke seg at India i fjor importerte laks fra både Australia, Chile og Canada for første gang på mange år, mens Storbritannia falt helt bort.

De største lakseproduktene som ble importert i fjor var fersk hel laks og fryst filet.

Hvor går veien videre?

India har i dag et relativt lavt sjømatkonsum per person, og de produserer det meste av sjømaten selv. Men med hele 18 prosent av verdens befolkning, forventninger om sterk økonomisk vekst i tiden framover, og en stadig økende middelklasse bør det være gode muligheter for at landet kan bli en viktig konsument av norsk sjømat på sikt. I tiden framover vil Sjømatrådet jobbe videre med å kartlegge mulighetene som nå oppstår med den nye handelsavtalen, samt eventuelle utfordringer som gjenstår, for at norsk sjømat skal kunne lykkes i verdens mest befolkningsrike land.