Pressemelding
Senterpartiet -
15.03.2013
- Nå gjenreiser vi yrkesfagene
Senterpartiet gikk i 2009 til valg på at vi ville gjenreise statusen og kvaliteten i yrkesfagene. - Med dagens stortingsmelding innfrir vi det løftet, sier skolepolitisk talskvinne i Senterpartiet Anne Tingelstad Wøien.
Regjeringen legger i dag frem stortingsmeldingen «På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen». Stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien (Sp) har jobbet tett med kunnskapsministeren for å gjenreise statusen og kvaliteten i yrkesfagene. Hun er svært godt fornøyd med denne revideringen av Kunnskapsløftet.
- Det er fagarbeiderne som virkeliggjør økonomien og produksjonen her i landet. Derfor er en god og attraktiv yrkesfagopplæring avgjørende for kvaliteten i velferdsoppgavene som skal løses og for konkurransekraften i næringslivet. - Vi kan ikke sette vår lit til at utenlandsk arbeidskraft skal fortsette å redde oss ut av mangelen på faglærte, sier Tingelstad Wøien.
En grønn tråd
- Det går en grønn tråd fra ungdomsskolemeldingen som ble vedtatt i fjor til revideringen av Kunnskapsløftet i dagens melding, sier Tingelstad Wøien.
- I fjor vedtok vi tiltak slik at ungdomsskolen blir mer praktisk og motiverende for alle elevgrupper. Nå er tiden kommet for å gjøre yrkesfagopplæringen mer praktisk, relevant og fleksibel i tråd med elevenes og arbeidslivets behov, sier Tingelstad Wøien.
Forsøkene med faget "Arbeidslivsfag", som skal gi elever på ungdomsskolen en smakebit på yrkesfag, har også vist seg å være en stor suksess. I meldingen varsler regjeringen at dette faget nå skal tilbys ved alle ungdomsskoler som et alternativ til fordypning i norsk og engelsk for de som ikke ønsker 2. fremmedspråk i ungdomsskolen.
– Det blir et godt lenge etterlengtet tilbud, sier hun.
Vekslingsmodell
Det har dessverre vært vanskelig å få nok unge til å søke yrkesfaglig utdanninger og frafallet i videregående skole har særlig rammet yrkesfagene. Deler av frafallet kan forklares med brede programområder innenfor noen utdanningsprogram som fører til at opplæringen i skole blir for teoretisk og at det tar for lang tid før elevene får praksisopplæring i det lærefaget de har valgt. Mange elever mister dermed motivasjonen for opplæringen.
For å svare på denne utfordringen foreslår nå regjeringen en "vekslingsmodell" som alternativ til hovedmodellen 2 år i skole + 2 år i lære. Omfanget av teori vil være det samme, men elevene vil kunne få teori og praksis ute i bedrift i et annet blandingsforhold gjennom hele utdanningsløpet. Dette vil også tilfredsstille de elevene som vet hva de vil bli og som ønsker å spesialisere seg tidligere enn i dag.
Bare 15 prosent av et elevkull ender opp med fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse. En viktig årsak er at halvparten av elevene på yrkesfag velger seg over til påbygging til generell studiekompetanse i overgangen fra det andre til det tredje året i videregående opplæring. Bare litt over halvparten av elevene fullfører og består kurset. Årsaken er oftest at de vil sikre seg en billett til videre studier på universitet eller høgskoler..
- Resultatet er at elevene har brukt opp den 3-årige ungdomsretten til videregående opplæring uten å oppnå verken studiekompetanse eller fagbrev, sier Tingelstad Wøien.
- I meldingen foreslår nå regjeringen en rett til påbygningsår for alle elever som består fagbrev, avslutter hun.
Oppsummert viktige tiltak i meldingen:
• Øke fleksibiliteten og muligheten for tidligere spesialisering i fag- og yrkesfagopplæringen gjennom å åpne for vekslingsmodeller der elevene veksler mellom skole og læretid gjennom hele utdanningsløpet.
• Gi elever med bestått fag- eller svennebrev rett til påbygging til generell studiekompetanse og etablere flere y-veier fra yrkesfaglige programmer til høyere utdanning.
• Åpne for flere 4-årige kombinasjonsløp etter modell av TAF (tekniske, allmenne fag) slik at elevene får både studiekompetanse og fagbrev.
• Innføre praksisbrev som en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring rettet mot elever som har svake forutsetninger for å gjennomføre et ordinært løp.
• Prøve ut modeller for kvalifisering for å få læreplass og å gjennomføre påbygging i overgangen mellom det andre og det tredje året i videregående opplæring
Regjeringen legger i dag frem stortingsmeldingen «På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen». Stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien (Sp) har jobbet tett med kunnskapsministeren for å gjenreise statusen og kvaliteten i yrkesfagene. Hun er svært godt fornøyd med denne revideringen av Kunnskapsløftet.
- Det er fagarbeiderne som virkeliggjør økonomien og produksjonen her i landet. Derfor er en god og attraktiv yrkesfagopplæring avgjørende for kvaliteten i velferdsoppgavene som skal løses og for konkurransekraften i næringslivet. - Vi kan ikke sette vår lit til at utenlandsk arbeidskraft skal fortsette å redde oss ut av mangelen på faglærte, sier Tingelstad Wøien.
En grønn tråd
- Det går en grønn tråd fra ungdomsskolemeldingen som ble vedtatt i fjor til revideringen av Kunnskapsløftet i dagens melding, sier Tingelstad Wøien.
- I fjor vedtok vi tiltak slik at ungdomsskolen blir mer praktisk og motiverende for alle elevgrupper. Nå er tiden kommet for å gjøre yrkesfagopplæringen mer praktisk, relevant og fleksibel i tråd med elevenes og arbeidslivets behov, sier Tingelstad Wøien.
Forsøkene med faget "Arbeidslivsfag", som skal gi elever på ungdomsskolen en smakebit på yrkesfag, har også vist seg å være en stor suksess. I meldingen varsler regjeringen at dette faget nå skal tilbys ved alle ungdomsskoler som et alternativ til fordypning i norsk og engelsk for de som ikke ønsker 2. fremmedspråk i ungdomsskolen.
– Det blir et godt lenge etterlengtet tilbud, sier hun.
Vekslingsmodell
Det har dessverre vært vanskelig å få nok unge til å søke yrkesfaglig utdanninger og frafallet i videregående skole har særlig rammet yrkesfagene. Deler av frafallet kan forklares med brede programområder innenfor noen utdanningsprogram som fører til at opplæringen i skole blir for teoretisk og at det tar for lang tid før elevene får praksisopplæring i det lærefaget de har valgt. Mange elever mister dermed motivasjonen for opplæringen.
For å svare på denne utfordringen foreslår nå regjeringen en "vekslingsmodell" som alternativ til hovedmodellen 2 år i skole + 2 år i lære. Omfanget av teori vil være det samme, men elevene vil kunne få teori og praksis ute i bedrift i et annet blandingsforhold gjennom hele utdanningsløpet. Dette vil også tilfredsstille de elevene som vet hva de vil bli og som ønsker å spesialisere seg tidligere enn i dag.
Bare 15 prosent av et elevkull ender opp med fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse. En viktig årsak er at halvparten av elevene på yrkesfag velger seg over til påbygging til generell studiekompetanse i overgangen fra det andre til det tredje året i videregående opplæring. Bare litt over halvparten av elevene fullfører og består kurset. Årsaken er oftest at de vil sikre seg en billett til videre studier på universitet eller høgskoler..
- Resultatet er at elevene har brukt opp den 3-årige ungdomsretten til videregående opplæring uten å oppnå verken studiekompetanse eller fagbrev, sier Tingelstad Wøien.
- I meldingen foreslår nå regjeringen en rett til påbygningsår for alle elever som består fagbrev, avslutter hun.
Oppsummert viktige tiltak i meldingen:
• Øke fleksibiliteten og muligheten for tidligere spesialisering i fag- og yrkesfagopplæringen gjennom å åpne for vekslingsmodeller der elevene veksler mellom skole og læretid gjennom hele utdanningsløpet.
• Gi elever med bestått fag- eller svennebrev rett til påbygging til generell studiekompetanse og etablere flere y-veier fra yrkesfaglige programmer til høyere utdanning.
• Åpne for flere 4-årige kombinasjonsløp etter modell av TAF (tekniske, allmenne fag) slik at elevene får både studiekompetanse og fagbrev.
• Innføre praksisbrev som en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring rettet mot elever som har svake forutsetninger for å gjennomføre et ordinært løp.
• Prøve ut modeller for kvalifisering for å få læreplass og å gjennomføre påbygging i overgangen mellom det andre og det tredje året i videregående opplæring
